Dato: 11.11.2019 Svartype: Med merknad Høring på Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) ble politisk behandlet i Bærum kommunes Hovedutvalg for bistand og omsorg den 30.10.2019. Med dette oversendes kommunens høringssvar. Hovedpunkter i Bærum kommunes kommentarer til høringsnotatet I hovedsak vil Bærum kommune støtte departementets forslag til ny lov og mener at loven gjennom de fleste elementer vil bidra til at nyankomne innvandrere får et mer målrettet tilbud, og med bedre kvalitet. Dette vil igjen bidra til at flere innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Et fåtall elementer i loven er etter Bærum kommunes vurdering mindre egnet til å oppfylle lovens formål. Bærum kommune mener at følgende elementer i forslag til ny lov er egnet til å oppfylle lovens formål: · Fokus på at deltakere har ordinær utdanning som målsetting, sterk vekt på å fullføre videregående opplæring · Vekt på at programinnholdet skal føre til varig tilknytning til arbeidslivet. · Tydeliggjøring av, og økt kvalitet på kompetansekartlegging · Fylkeskommunen får en viktig rolle i karriereveiledning og tilrettelegging av relevante utdanningsløp · Innføring av standardiserte elementer og mer bruk av formell kvalifisering i introduksjonsprogrammet Bærum kommune mener at følgende elementer er mindre egnet til å oppfylle lovens formål og bør revurderes: · Karriereveiledning er i for stor grad lagt til oppstartfasen og fristen på tre måneder fremstår som for kategorisk. · Inndelingen av deltakere i tre ulike kategorier med tilhørende sluttmål som skal avklares svært tidlig, fremstår som for lite fleksibelt og kan komme i motsetning til individuelt tilpasset oppfølging Kommunen er bekymret for at mangel på fleksibilitet, særlig knyttet til eventuelle justeringer av sluttmål, vil medføre nedgang i resultatoppnåelse. · Generelt: Det nye lovforslaget, som i sin tittel peker på et videre perspektiv, synes i hovedsak å fokusere på innvandrere som er i målgruppen for introduksjonsprogram. Rammer og innhold for arbeidet med øvrige grupper av innvandrere har fått et mindre plass. Økonomiske konsekvenser: · Bærum kommune, er på generelt grunnlag, bekymret for at det nye lovforslaget vil innebære manglende finansiering for kommunene. Forslaget innebærer forflytning av ressurser fra kommune til fylkeskommune – samtidig som kommunene fortsatt må følge opp og levere tjenester til målgruppen. Dette kan eksempelvis dreie seg om både norskopplæring og økonomisk sosialhjelp. Kommunenes høringssvar forutsetter at finansieringen til kommunene er på minimum tilsvarende som i dag · Helt konkret vil Bærum kommune blant annet peke på at det kan oppstå økonomiske og administrative utfordringer dersom persontilskuddet skal fordeles mellom kommune og fylkeskommune og dersom deltaker skifter tiltak mellom kommune og fylkeskommune flere ganger. · For deltakere som har minimum videregående utdanning foreslås det at programtiden skal være 3 - 6 måneder, uten mulighet til forlengelse. Bærum kommune mener at 3-6 måneder, også for gruppen med videregående utdanning er for kort tid til å oppnå formålet med loven. Dersom dagens mulighet for tett oppfølging i program utover 6 måneder faller bort, er det usikkert om personer i denne målgruppen i så stor grad som høringsnotatet forutsetter, lykkes med å komme i ordinært arbeid eller utdanning uten oppfølging i program. På lengre sikt, vil dette derfor kunne få økonomiske konsekvenser for kommunen i form av behov for å yte økonomisk sosialhjelpsstønad. Kommentarer til de enkelte punkter i ny lov Kommunens ansvar, samt krav om forsvarlighet Bærum kommune støtter høringsnotatets tydeliggjøring på at kommunen er ansvarlig for å sørge for tidlig kvalifisering, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Forsvarlighetskravet er et sentralt krav innen annen lovgivning på velferdsområdet. Kommunen støtter derfor dette. Forslaget vil understøtte kommunens arbeid med å sikre og videreutvikle gode og effektive tjenester og at deltakere kommer i arbeid og utdanning og blir økonomisk uavhengige. Bærum kommune stiller seg positiv til at kravet om forsvarlighet hva gjelder programmets innhold, tiltak og frister til gjennomføring med unntak av forslaget om at kompetansekartlegging og karriereveiledning skal være gjennomført før vedtak om introduksjonsprogram treffes. Det vises til utfyllende kommentar under overskriften «Karriereveiledning og individuell plan». Fylkeskommunens ansvar Bærum kommune stiller seg positiv til at Fylkeskommunen får et mer helhetlig ansvar for planer for kvalifiseringen av voksne innvandrere og at ansvaret lovfestes. Kommunen vil presisere at det er viktig at samarbeid og roller formaliseres nærmere, slik for eksempel NAV sin rolle og arbeidsrettede tiltak er forankret i forskrift (rundskriv Q 27/2015). Det er viktig å legge til rette for utarbeidelse av forpliktende samarbeidsavtaler for å sikre gjensidige forpliktelser og styrke informasjonsutveksling. Det bør i denne sammenheng vektlegges avklarte roller og samarbeid rundt individuell plan, slik at ikke planene og veiledningen til deltakeren går i ulike retninger. Dette gjelder blant annet bidragene fra programrådgiver, voksenopplæringen, NAV og fylkeskommunen. Kommunen ser også positivt på at Fylkeskommunen skal ha et helhetlig ansvar for norskopplæring og samfunnsfag for videregående elever på fulltid. Det bør i denne sammenheng sikres at timetall og oppfyllelse av obligatoriske timer i norsk og samfunnsfag blir overført til Nasjonalt introduksjonsregister. Bærum kommune vil uttrykke bekymring hva gjelder administrative konsekvenser ved fordeling av persontilskuddet knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap mellom fylkeskommunen og kommunen, da dette ikke beskrives i høringsnotatet. Bærum kommune stiller spørsmål ved hva som for eksempel skjer dersom deltaker slutter («drop out») og trenger ytterligere norskopplæring i kommunen. Bærum kommune vil også uttrykke bekymring ved at departementet anmoder fylkeskommunen om kontinuerlig opptak, men at dette er ikke lovpålagt. I praksis betyr dette at deltaker må starte opp i kommunal norskopplæring i påvente av plass på videregående skole - noe som innebærer at programtiden til deltaker løper. Mottak og bosetting Bærum kommune er positiv til at kartlegging av flyktningens bakgrunn og kompetanse utføres på asylmottaket eller av IMDi på forhånd - og at dette gjøres tilgjengelig for alle relevante samarbeidspartnere via IMDi nett. Kommunen er positiv til at bosettingene blir fordelt til kommunene etter at kompetanse er kartlagt og mulighet til arbeid og utdanning er tatt med i vurderingene. For eksempel har Bærum kommune en høy utdannings- og kompetanseprofil på næringsliv og har et stort arbeidsmarked innen servicenæringer. Bærum kommune har også nærhet til utdanningsinstitusjoner på ulike nivåer. På den annen side mangler kommunen arbeidsplasser for ufaglærte og innen primærnæringer. Introduksjonsprogram Lovforslaget tar for seg at man ikke kan «vokse seg inn og ut av» målgruppen. En konsekvens er at noen færre unge nyankomne får denne rettigheten og muligheten. Dette kan gjelde spesielt enslige mindreårige flyktninger og enslige mindreårige som får familiegjenforening. Den nye lovteksten vil innebære en forenkling for kommunenes praktisering av loven. Det vurderes positivt at de som har begynt i introduksjonsprogrammet skal få fullføre, uavhengig av alder eller om de får norsk statsborgerskap. Kompetansekartlegging Kommunen støtter forslaget om å lovfeste at alle skal få utført kompetansekartlegging, samt en spesifisering av hva den minimum skal inneholde. Det er en god ordning at kompetansekartlegging skal skje i kommunene. Dette støtter opp under at kommunen har oppdaterte opplysninger som grunnlag for å utarbeide en god og relevant individuell plan sammen med deltaker. Karriereveiledning og individuell plan Kommunen er positiv til bestemmelse om rett og plikt til karriereveiledning, men vurderer det som problematisk og som en svakhet at denne aktiviteten i så stor grad har fokus ved oppstart av programmet. Karriereveiledning er en prosess som må skje over tid og starter når den enkelte er «klar» for å ta informerte valg. Erfaring tilsier at deltakere i begrenset grad er mottakelige for veiledning og informasjon rundt karrieremål de første tre månedene. I den første fasen er det nødvendig å etablere seg og familien i et nytt lokalsamfunn og det er store mengder praktisk informasjon som skal mottas og tas i bruk. En viktig målgruppe, ikke minst i årene fremover, vil være overføringsflyktninger. Disse vil i enda større grad ha vansker med å ta til seg mye karriereinformasjon tidlig i løpet. Flyktningen må kunne få en grunnleggende forståelse for samfunn, system og kultur for å kunne ta informerte, kvalifiserte og realistiske valg for sine målsettinger. Når det gjelder overføring av oppgavene for karriereveiledning av flyktninger og innvandrere til Fylkeskommunen, bør også kompetanseoverføring fra eventuelle andre instanser skal sikres. Eksempelvis har Bærum kommune opparbeidet seg solid kompetanse på dette feltet over tid. I stedet for en frist på tre måneder bør det i lovteksten innarbeides et innhold som både sikrer at arbeidet med karriereveiledning og individuell plan blir utført med god kvalitet og innen rimelig tid – og på den annen side unngår å operere med en absolutt frist på tre måneder som kommer i motsetning til forsvarlig praksis som gir effekt for deltaker. Sluttmål Bærum kommune støtter formålet om øke kommunens ambisjoner overfor deltakerne og at deltakerne skal ha en retning i programmet. Høringsbrevet beskriver at sluttmål skal settes før man får vedtak om introduksjonsprogram, dvs. før oppstart i programmet. I høringsbrevet foreslås at sluttmålet ikke kan endres. Bærum kommune mener at en slik bestemmelse vil hindre arbeidet med å finne frem til gode og realistiske mål i et individuelt tilpasset program. Kommunen mener at når forslaget har sterkt fokus på at karriereveiledning og fastsettelse av individuelt plan skal være utført før programmet begynner, bør dette innebære at standardiserte sluttmål for programmet skal håndteres på en mer fleksibel måte enn det som forslaget legger opp til. En mulig fare vil også være at deltakere vil kunne ønske å «gardere seg» ved å ønske langvarig utdannelse fra og med grunnskolenivå som mål slik at de får mest mulig tid i programmet, uten at det er realistisk å gjennomføre dette. Det vil gi svak mestringserfaring for deltaker og feil ressursbruk for kommunen. Bærum kommune støtter forslaget om at for ungdom under 25 år er utdanning det primære sluttmål. Det er imidlertid viktig at målet om å komme i deltidsarbeid i stor grad inngår som del av sluttmålet for disse deltakerne. Dette fører til økt selvstendiggjøring og reduserer behov for eventuell økonomisk stønad. Nærmere om deltakere med bestått videregående skole eller høyere utdannelse: I høringen foreslås det at deltakere med videregående eller høyere utdanning fra hjemlandet, skal få mellom tre og seks måneder i program. Imidlertid er erfaringen at disse deltakere kan mangle godkjent utdannelse i Norge, samt ha manglende kompetanse i engelsk og norsk. Mange, sannsynligvis de aller fleste, vil ikke klare norsknivåene B1 eller B2 innen seks måneder (for informasjon om norsknivåer vises det til det europeiske rammeverket for språk). Høringsnotatet legger til grunn for vurderingene at «personer med ovennevnte bakgrunnen (dvs. deltakere med videregående eller høyere utdanning fra hjemlandet) normalt vil være ressurssterke og har bedre forutsetninger enn andre for å nyttiggjøre seg av ordinære tilbud og støtteordninger». Dette samsvarer ikke med erfaringene fra Bærum kommune, da personer i denne målgruppen ofte bruker tid på å komme opp på et relevant nivå i norsk. For å kunne tilby stillinger som bygger på deltakers medbrakte kompetanse og som sikrer varig tilknytning til arbeidslivet, er det behov for å tilegne seg et språknivå på minimum B1. Det er svært krevende å opparbeide seg skriftlige ferdigheter på egenhånd. Bærum kommune uttrykker bekymring for at forslaget om forkortet program for personer med minimum videregående vil føre til økning av personer som ikke får måloppnåelse. Oppfølgingsarbeidet vil i betydelig grad da måtte skje ved NAV kontoret og føre til økt behov for sosialhjelpsstønad. En annen utfordring kan bli at deltakerne tiltrer stillinger som ikke er relevante for deres utdanningsbakgrunn, noe som over tid reduserer sannsynligheten for varig tilknytning til arbeidslivet. Andre typer sluttmål: I høringsnotatet er ikke grunnskole omtalt som sluttmål i programmet. Å fullføre grunnskole vil være avgjørende for videre utdanning og må sees som et viktig delmål i en langsiktig plan om utdanning. Bærum kommune ser gjerne at integreringsloven tydeliggjør bruk av grunnskole som en del av introduksjonsprogrammet. Innhold i programmet Bærum kommune mener det er positivt å stille krav til et minimumsinnhold i programmet og støtter departementets forslag om at flere deltakere skal oppnå formell kompetanse i løpet av programtiden. Per i dag tilbyr Bærum kommune arbeidsrettede kurs og karriereveiledning, helsekurs og introduksjonskurs. Det avholdes en rekke ICDP kurs der flere aktører samarbeider (et helsefremmende og forebyggende program for foreldre som har til mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge). Det kan imidlertid være en utfordring å gjennomføre ICDP kurs for alle relevante språk i seks-måneders syklus og det er en bekymring om at dette vil føre til merkostnader for kommunen. Bærum kommune støtter at deltakere under 25 primært skal anbefales utdannelse. Dette er også noe kommunen har praksis på og erfaringer med i dag. Omfanget av introduksjonsprogrammet Bærum kommune støtter høringsnotatets forslag om å videreføre at programmet skal være på fulltid og at begrepet helårlig fjernes. Bærum kommune ønsker også at elever i grunnskolen for voksne i aldersgruppen 18 – 25 år skal vurderes på lik linje med elever i videregående skole. Opplæring etter opplæringsloven som en del av introduksjonsprogrammet Bærum kommune mener at grunnskoleopplæring med ukentlig undervisning i 30 timer også kunne utgjøre eneste innhold i introduksjonsprogrammet (tilsvarende høringsnotatets forslag knyttet til sluttmålet for deltakere under 25 år som ikke har videregående opplæring). Programmets varighet Bærum kommune mener at de foreslåtte endringer begrenser mulighetene for individuell tilrettelegging, eksempelvis for deltakere med helseutfordringer, for manglende skolebakgrunn, familieforpliktelser eller deltakers ønsker/behov om å oppnå høye norskferdigheter (sistnevnte gjelder deltakere som har minimum videregående skole fra hjemlandet). Forlengelse og avslutning av programmet Bærum kommune støtter forslaget om at programtiden avsluttes når målet om arbeid eller utdanning er nådd. Imidlertid er kommunen bekymret for den kategoriske inndelingen i forhold til deltakers medbrakte kompetanse. Bærum kommune anmoder om større fleksibilitet vedrørende forlengelse av program. Bærum kommune støtter forslaget om å videreføre muligheten for å forlenge introduksjonsprogrammet. Kommunen er imidlertid bekymret over en manglende mulighet for å innvilge deltakere med minimum videregående utdanning fra før, forlengelse av program. Individuell plan og integreringskontrakt Kommunen er enig i forslaget om å samkjøre individuell plan med plan for norsk og integrerings kontrakt. En integreringskontrakt vil kunne fremheve kommunens og deltakers plikter. Samtidig vil Bærum kommune peke på at et slikt tilleggsdokument også kan skape forvirring da mye av innholdet er det samme som i individuell plan og i vedtak om program. Det er videre bekymring knyttet til at et konkret og meningsfullt innhold i disse dokumentene skal avklares innen tre måneder. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Generelt vil Bærum kommune peke på at den nye integreringsloven i hovedsak fokuserer på flyktninger og deltakere som er i målgruppen for introduksjonsprogram og ikke er like klar når det gjelder den øvrige gruppen av innvandrere. Dette gjelder særlig personer med rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap. Bærum kommune vil uttrykke bekymring når det foreslås å fjerne norskrettigheten for ungdom mellom 16 og 18 år, særlig vil dette være vanskelig for personer som dropper ut fra grunnskole for voksne eller videregående. Krav om høyere norsknivå og fritak fra plikten til norskopplæring Bærum kommune støtter at karakterkravet fra grunnskole heves for å kunne få innvilget fritak fra opplæring i om norsk og samfunnskunnskap. Kommunen er også enig at det stilles krav om å ha bestått prøven på minimum nivå B1 for å innvilges fritak, i både skriftlige og muntlige ferdigheter. Kommunen ser det som ønskelig at det er mulig å søke om fritak pga. manglende personlige forutsetninger, dog er det ønskelig med en presisering av innholdet i muligheten for å søke fritak. Bærum kommune har erfart at det er en økning i antall søknader om fritak begrunnet i helse- eller andre tungtveiende årsaker. Deltakerens norskmål Norskmålet (minimumsnivået) skal reflektere det nivået som er nødvendig for å komme videre med utdanning eller varig tilknytning til arbeidslivet. Bærum kommune erfarer at det er en gruppe spor 1- og spor 2 deltakere (for definisjon vises til det Europeiske rammeverket) som har langsom progresjon og som til tross for mange norsktimer ikke har klart å nå de veiledende sluttmålene som er angitt i dagens læreplan. Årsakene til dette er sammensatte. Bærum kommune er av den grunn bekymret for at kun utdanningsbakgrunn, supplert med progresjon og motivasjon skal være utgangspunktet for å fastsette eller justere norsknivået. Bærum kommune ser at faktorer som alder, landbakgrunn, familiesituasjon, psykisk og fysisk helse ikke nevnes i den forbindelse. Med bakgrunn i kommunens erfaring vil det for mange deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn ikke være realistisk å oppnå A2 i skriftlige ferdigheter eller B1 i muntlige ferdigheter, selv etter 3 år. Opplæringen for deltakere som minimum har fullført videregående opplæring skal i henhold til høringsnotatet oppnå B2 muntlig og B1 skriftlig, maksimalt i løpet av 18 måneder. Bærum kommune erfarer at svært mange bruker mer enn 18 måneder på å nå B1 skriftlig. Videre erfares det at personer med akademisk utdanning og skolelært engelsk (spor 3) minimum bruker 18 måneder for å oppnå B2. De som klarer dette er personer som legger inn betydelig egeninnsats gjennom hele perioden. Opplæring i samfunnskunnskap Bærum kommune er positive til at dagens ordning med opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår skal videreføres, men er noe bekymret for at opplæringen skal gjennomføres innen seks måneder etter oppstart av kvalifisering. Selv i en relativt stor kommune som Bærum vil det være krevende å sikre opplæring på alle språk innen noen få måneder. Erfaringsmessig har også deltakerne større utbytte av undervisningen etter å ha bodd i landet i noen måneder. Varighet og omfang Bærum kommune uttrykker bekymring for at flere deltakere som heretter skal tilbys 18 måneders opplæring skal ende opp med ukvalifiserte jobber. Se punktet ovenfor om norskmål. Prøver i norsk og samfunnskunnskap Bærum kommune er enig i at en reduksjon av prøvesteder vil kunne føre til både bedre kvalitet i prøvegjennomføringen og stordriftsfordeler. Samtidig vil den foreslåtte innføringen av norskmål kunne føre til at langt flere vil måtte ta prøvene for å dokumentere sitt norskmål. Ved å begrense antall prøvesteder, vil mange få lang vei til prøvestedet, samtidig som det kan bli en vesentlig større oppgave for de store prøvestedene å gjennomføre prøver fire ganger i år. Bærum kommune mener at de økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes nærmere før dette innføres. Hovedinnholdet i forslaget til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften Kravet til muntlige ferdigheter i norsk er foreslått hevet fra nivå A2 til nivå B1. Bærum kommune er positive til at det settes kriterier for å oppnå statsborgerskap, men uttrykker bekymring for at noen innvandrere med ingen eller liten skolebakgrunn ikke vil være i stand til å oppnå statsborgerskap uten at dette oppnås gjennom «fritak» på grunnlag av helse eller «personlige forutsetninger». Særlige spørsmål til høringsinstansene i departementets høringsnotat: (punkt som ikke allerede er omtalt i punktene ovenfor) Kommunens mulighet til å tilby introduksjonsprogram Bærum kommunen er positiv til at kommunenes mulighet til å tilby program til andre grupper av innvandrere hjemles i loven. Dette gir kommunene et rammeverk som kan nyttes til målrettet og systematisk integrerings- og kvalifiseringsarbeid knyttet til de aktuelle utfordringer og behov som vurderes til enhver tid. Dette vil også gi mulighet for fleksibel utnyttelse av ressurser og kompetanse som er opparbeidet i kommunen, i tråd med skiftende behov, herunder perioder med lav bosetting av flykninger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
