Dato: 13.11.2019 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse . §12 Karriereveiledning Departementet foreslår at personer som inngår i målgruppen for introduksjonsprogram har rett og plikt til karriereveiledning. Ansvaret for gjennomføring av karriereveiledningen skal ligge hos fylkeskommunen. Kommunens uttalelse Det er positivt at departementet har et fokus på karriereveiledning. Elverum kommune er enige om at det innføres en rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning for personer som er i målgruppen for introduksjonsprogram etter § 9. Det foreslås 1,5 time individuelt og 1,5 time i gruppe. Dette skal gjennomføres innen 2,5 måned etter bosetting. Vedtak om introduksjonsprogram inkludert individuell plan skal være ferdig innen 3 måneder etter bosetting. Når departementet foreslår en og en halv time individuell veiledning og en og en halv time gruppeveiledning er dette ikke forsvarlig i forhold til individuelle behov hos den enkelte. For å ivareta departementets ønske om en mer individuell tilpasning av den enkeltes program bør underveisevalueringer i programmet også inneholde oppfølging med karriereveiledning. Fylkeskommunen bør i stedet ha ansvar for opplæring av karriereveiledning til ansatte i kommunene, slik at kommunen kan gi introdeltakere karriereveiledning før IP skrives, samt følge dette som et introtiltak. Karriereveiledningen bør gjennomføres der deltakeren har sitt daglige virke. Dette vil bety mye for deltakerens trygghet, noe som er av avgjørende betydning med tanke på den enkeltes måloppnåelse. Karriereveiledning må for enkelte gis over tid når det er behov for å korrigere kursen for deltakeren. Midlene som er foreslått overført til fylkeskommunen bør heller overføres til kommunen slik at karriereveiledningen kan ivaretas på en best mulig måte. §16 Programmets varighet Det foreslås ulik programtid for ulike grupper av deltakere. Forslaget gjelder også endringer i hvilke grupper deltakere som kan få forlengelse av programtiden. Kommunens uttalelse: Det er positivt at det i forslaget legges til rette for større grad av differensiering av varigheten av introduksjonsprogrammet og at det gis muligheter for bruk av et 4. år. Men kommunen er kritisk til at varigheten fastsettes på bakgrunn av sluttmålene i §14 og at det for enkelte deltakere ikke vil være muligheter for forlengelse av programmet. Dette vil innskrenke mulighetene for individuell tilpasning av programmet. Elverum kommune er særlig kritisk til at programmets varighet begrenset til å vare mellom tre og seks måneder for deltakere med utdanning på minimum videregående skole-nivå og som har sluttmål etter §14 andre ledd første punktum. Det vil ta lenger tid for mange enn 3 – 6 måneder å oppnå norskkunnskaper som vil gi de mulighet for overgang til arbeide eller utdanning. Departementet mener de har begrenset behov for kvalifisering utover de obligatoriske elementene i programmet. Kommunen vil understreke at behovet for norskopplæring vil være like viktig for denne gruppen og kravet til norskkunnskapene vil være høye (B2) dersom målet er videre utdanning, men også ved overgang til arbeid. Ved endring av loven må det tas hensyn til at flyktningene som bosettes nå i større grad enn tidligere er overføringsflyktninger. Disse har helt klart et annet utgangspunkt og vil ha behov for lenger tid med norskopplæring/introduksjonsprogram enn de som har bodde i mottak og fått norskopplæring der. Det nevnes at Hurtigsporet i introduksjonsprogrammet kan være aktuelt for denne gruppen. Det vil også ved bruk av Hurtigsporet stilles høye krav til norskkunnskaper. NAV kontorene i kommunene må i større grad få innføring i når og på hvilken måte Hurtigsporet kan være aktuelle tiltak dersom det i økt grad skal tas i bruk. De som er i målgruppen mellom 18 til 25 år og som har som mål å fullføre videregående skole vil kunne delta i programmet i 3 måneder til 3 år med mulighet for et 4. år dersom det er økt sannsynlighet for at deltaker når sitt sluttmål med en forlengelse. Det vil kunne bli en økt kostnad for kommunen i utbetaling av introstønad til denne gruppen. De det gjelder benytter i dag ordningen med flyktningstipend når de skal fullføre videregående skole etter avsluttet introduksjonsprogram. Det bør sees på en samordning av flyktningstipend og introduksjonsstønad slik at introduksjonsstønad reduseres tilsvarende beløpet vedkommende får i flyktningstipend. Det vil være positivt at deltaker får tett oppfølging av en programrådgiver samtidig som de benytter seg av ordningen med flyktningstipend. Hvis dette ikke tas til følge kan lovendringen utløse ekstra kostnader for kommunen. §18 Integreringskontrakt Departementet vil innføre integreringskontrakt for å synliggjøre kommunens plikter og klargjøre at deltakeren har plikter så vel som rettigheter. Det skal være et eget dokument i tillegg til deltakerens individuell plan. Kommunens uttalelse: Elementene i kontrakten bør kunne innlemmes som en del av den individuelle plan ved å gjøre den mer forpliktende. Ved å innføre nok et dokument som skal utarbeides, presenteres og forklares for deltaker samt følges opp, må programrådgiver bruke tid på nok en forvaltningsoppgave. Dette vil medføre redusert tid for personlig oppfølging av bruker. Dette vil være svært uheldig. Mål og programmets varighet, som kommer fram i den individuelle planen, skal gjengis i kontrakten. Intensjonen om at alle parter skal ha som mål at innholdet (målet) i den individuell planen / kontrakten skal oppfylles, kan understrekes i den individuelle planen og tydeliggjøres ved at partene signerer planen. Kontrakten skal ikke gi rettigheter og plikter utover det som følger av loven, hverken for kommunen eller deltaker og blir derfor kun et dokument som symboliserer en forpliktelse. §33 Varighet og omfang Departementet foreslår at deltakere som minimum har gjennomført videregående opplæring før vedtak treffes etter §31 har ikke rett eller plikt til opplæring i lenger enn 18 måneder med tillegg av godkjent permisjon. Kommunens uttalelse : Minimumsnivå denne gruppen skal oppnå i norsk er B1 i skriftlig og B2 i muntlig. For å nå dette målet innen 18 måneder vil det kreve en mer komprimert og intensiv opplæring. Dette vil ikke gi en reell innsparing for kommunen siden man da må forvente å bruke flere timer undervisning pr. uke for at deltakeren skal oppnå målet. For mange vil det kunne bli vanskelig å nå målet B1/ B2 nivå i løpet av 18 måneder. Særlig de som ikke har høyere utdanning fra tidligere, kun videregående skole og flyktninger som er overføringsflyktninger vil trenge lenger tid for å nå målet i norsk. §39 Kompetansekrav for lærer Departementet foreslår at den som skal undervise i norsk etter denne loven skal ha generell formell pedagogisk utdanning og minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk. Kommunens uttalelse: Det er positivt at det innføres kompetansekrav for ansatte som skal undervise i norsk etter Integreringsloven. Det samme kravet bør innføres for lærere som skal undervise i norskopplæring på videregående skole jfr. § 31 andre ledd. Skal fylkeskommunen motta norsktilskudd bør det også i videregående skole stilles krav om minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk og/eller flerkulturell pedagogikk. Mangel på kompetanse ved undervisning av fremmedspråklige kan være en årsak til at disse elevene ofte dropper ut. Opplæring etter opplæringsloven som del av introduksjonsprogrammet Fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere Departementet ønsker at flere nyankomne innvandrere skal gis mulighet for å ha fag- og yrkesopplæring som sitt introduksjonsprogram. Departementet vil vurdere hvordan tilgjengeligheten av tilbud om fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere kan styrkes samt hvordan tilretteleggingen kan bedres. Kommunens uttalelse: Departementet legger i høringsuttalelsen stor vekt på at deltakeren må skaffe seg formell grunnskolekompetanse for å kunne gjennomføre yrkesopplæring i videregående skole. Elverum kommunes erfaring er at det alltid vil være personer der et slikt løp enten vil være for vanskelig eller ta for lang tid. Den nye loven bør også si mer om denne gruppen . Dette er etter kommunens mening en stor svakhet med høringsforslaget. Elverum kommune har god erfaring med å tilby kurs i introduksjonsprogrammet som fører frem mot at kandidaten kan ta teoridelen som fagarbeider. Praksiskandidatordningen er som kjent ikke lagt inn under et ordinært utdanningsløp og fylkeskommunen satser heller ikke i den retningen. Vi mener at den nye loven bør inneholde rettigheter som sikrer at både introduksjonsdeltakere og andre med like behov gis mulighet til å oppnå fagbrevkompetanse innenfor ulike fag gjennom andre løp enn et ordinært videregående løp. Forslag til endringer i statsborgloven; Statsborgerforskriften kap. 4 §4-1 Krav om kunnskaper i norsk muntlig Kravet i loven §8 første ledd om å beherske norsk muntlig er oppfylt dersom søkeren har avlagt avsluttende prøve i norsk muntlig på nivå B1 eller høyere etter integreringsloven §37 første ledd. Kravet gjelder alle søkere i aldersgruppen 18 – 67 år. Kommunens uttalelse: Kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves fra nivå A2 til nivå B1. Kommunen er kritisk til at det skal innføres økt ferdighetskrav for å få innvilget statsborgerskap. Det å ha norsk statsborgerskap vil bl.a. gi demokratiske rettigheter som stemmerett. Dersom en borgers ferdigheter skal være mer avgjørende enn tilhørighet til landet, vil det medføre at en gruppe med svake norskferdigheter blir ekskludert fra å kunne være norsk statsborger med de rettigheter det gir. Unntatt fra kravet om B1 muntlig er søkere som på grunn av helsemessige årsaker, eller personlige forutsetninger som vedkommende ikke rår over, ikke har mulighet til å bestå prøven på nivå B1 eller høyere. Det kommer ikke fram hvilke kriterier/instanser som skal kunne dokumentere dette. Særlige spørsmål til høringsinstansene Kompetansekartlegging i mottak Departementet foreslår at ansvaret for kompetansekartlegging legges til vertskommunen for mottak. Kommunens uttalelse Elverum kommune mener at kompetansekartlegging bør gjennomføres slik det gjøres i dag, i mottak og at det formelle ansvaret ligger hos UDI. Dette vil muliggjøre en samlet kvalitetssikring av de bosettingsrelevante opplysningene. Argumentet for at vertskommuner som bosetter flyktninger har bedre forutsetninger til å gjøre kompetansekartlegging vil kun gjelde når mottak er tilknyttet en vertskommunen som bosetter flyktninger. Kvaliteten på kompetansekartleggingen kan ikke være avhengig av om vertskommunen bosetter flyktninger og derfor har gode forutsetninger for å gjennomføre kartleggingen. UDI og integreringsmottakene har nå opparbeidet seg kompetanse med kartlegging i mottak. Vi mener derfor at vertskommunen ikke skal pålegges dette ansvaret. Endring av navnet Individuell plan Departementet foreslår å videreføre navnet individuell plan for introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunens uttalelse Det er uheldig at navnet individuell plan benyttes, da det vil skape forvirring i forhold til individuell plan som brukes på andre områder, slik som i NAV og i helsesektoren. Individuell kvalifiseringsplan er et mer hensiktsmessig navn som beskriver hva som er formålet med planen – nemlig en plan for kvalifisering mot videre arbeid eller utdanning. Frist for oppstart av programmet Departementet vurderer om fristen for oppstart av programmet bør være kortere enn tre måneder. Kommunens uttalelse Kompetanse kartlegging og karriereveileding skal være gjennomført før vedtak om introduksjonsprogram fattes og individuell plan og integreringskontrakt skal være utarbeidet. Tre måneder er kort tid med tanke på at det også er andre ting som må gjennomføres den første tiden etter bosetting. Tre måneder er frist for oppstart. Når det er mulig, kan oppstarten være tidligere, men fristen for oppstart bør ikke være kortere enn tre måneder. Krav om at kommunens tilbud skal være forsvarlig Departementet ønsker å åpent høre om det bør innføres et krav om at kommunens tilbud etter loven skal være forsvarlig og gis innen fristene som fremgår av loven. Kommunens uttalelse: Høringsforslaget inneholder forslag om et forsvarlighetskrav i integreringsloven. Elverum kommune er i utgangspunktet positiv til at det innføres et forsvarlighetskrav i integreringsloven, men er uenig om at dette bare skal gjelde kommunens arbeid. Oppgavene som nå overføres til fylkeskommunen bør også ha et forsvarlighetskrav. Dette gjelder blant annet Fylkeskommunens ansvar for kombinasjonsklasser. Dagens prøveprosjekter med kombinasjonsklasser viser tilsynelatende store forskjeller når det gjelder hvordan dette løses, både når det gjelder kompetansen hos undervisningspersonell og innhold i undervisningen. Det er derfor spesielt viktig at det på dette området innføres forsvarlighetskrav. Opplæring og prøve i samfunnskunnskap Departementet foreslår i dette høringsnotatet å videreføre dagens ordning med opplæring i samfunnskunnskap. Departementet vurderer imidlertid endringer i opplæringen. For å sikre at deltakere tidlig får kunnskap om det norske samfunnet ber departementet om høringsinstansenes innspill på om opplæringen og prøven i samfunnskunnskap bør gjennomføres innen en gitt frist, for eksempel innen seks måneder etter oppstart av kvalifisering Kommunens uttalelse: Opplæringen i samfunnskunnskap fungerer bra som det er. Det er viktig at elevene får denne informasjonen de får i de 50 samfunnskunnskapstimene for å raskt sette seg inn i den norske kulturen og samfunnet. Erfaringen vi sitter med er at det tar tid før man forstår hvordan det nye landet man kommer til fungerer, og spørsmålene rundt en del temaer som kommer opp i 50 timer samfunnskunnskap dukker opp etter ca et år for mange av deltakerne. Kommunen tenker at 6 måneder er for tidlig å sette en frist. For mange tar det tid å «lande» i det nye landet og det er mange nye ting å forholde seg til. Dersom det skal settes frist for gjennomføring av opplæring og prøve i samfunnskunnskap bør fristen være tidligst 12 måneder. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
