Dato: 14.11.2019 Svartype: Med merknad Til Kunnskapsdepartementet HØRINGSSVAR FRA FRIVILLIGHET NORGE FORSLAG TIL LOV OM INTEGRERING (INTEGRERINGSLOVEN) OG FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM NORSK STATSBORGERSKAP (STATSBORGERLOVEN). Vi viser til høring på Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) som ble sendt på høring 16.8.2019. Frivillighet Norge sender med dette over vårt høringssvar. Frivillighet Norge er en interessepolitisk samarbeidsorganisasjon for over 300 frivillige organisasjoner som til sammen representerer mer enn 50 000 lokale lag og foreninger. Vi jobber med rammevilkår for frivillig sektor. Våre kommentarer og innspill vil i hovedsak dreie seg om det som angår frivillig sektor og hvordan frivillige organisasjoner kan spille sin rolle i et samfunn med økende mangfold. Våre kommentarer og forslag er hovedsakelig avgrenset til forslaget til lov om integrering. Generelle kommentarer Hovedmålet med Regjeringens integreringsstrategi for 2019 – 2022 er at flere innvandrere kommer i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine. Slik vi leser forslaget til lov er det også et hovedmål med loven. Frivillighet Norge er enige i at dette er et viktig mål, for den enkelte og for samfunnet. Vi finner det likevel nødvendig å peke på at frivillige organisasjoners rolle i integreringsprosessene i svært liten grad er omtalt i høringsnotatet og forslaget til integreringslov. I regjeringens integreringsstrategi er hverdagsintegrering et av fire innsatsområder. Frivillige organisasjoner er trukket frem flere steder og i innledningen står det at « Frivillige organisasjoner, idretten og kulturlivet er sentrale aktører vi vil samarbeide med for å lykkes med hverdagsintegreringen.» Vi savner at høringsnotatet sier noen om hvordan integreringsloven skal bidra til dette, se fotnote 1. Vi er enige med departementet når de skriver i høringsnotatet «Begrepet integrere er vidt og sikter til innvandreres deltakelse på ulike områder av samfunnet, deriblant arbeid, utdanning, frivillighet, barnehage, skole mv. Loven skal legge til rette for at innvandrere får delta i flere av disse områdene, og vil på den måten bidra til integrering. Slik deltakelse styrker tilhørigheten til det norske samfunnet og bidrar til en enklere overgang til et nytt land med ny kultur. Det er viktig at den enkelte raskt kan bli en del av små og store samfunn. Loven regulerer særlig kvalifisering av innvandrere, herunder opplæring i norsk. Kvalifiseringen skal bidra til å dekke gapet mellom kompetansen den enkelte har med seg og hva som kreves i det norske arbeidsmarkedet.» (side 43). Ut over dette er frivillighet ikke omtalt ut over et par steder der det står om IMDi og fylkeskommunens oppgaver. Vi syns ikke denne vide definisjonen av integrering blir fulgt godt nok opp av forslaget til lov. Angående forslag til endringer i statsborgerskapsloven ser vi at økt språkkrav øke behovet for opplæring i norsk. Frivillige organisasjoners kurstilbud og fellesskapsarenaer for praktisering av norsk og sosial inkludering er viktige for å nå målet om høyere norsknivå. Gode rammevilkår for frivillige organisasjoner er viktig for gi mulighet for å skalere opp tilbudet fra frivillige organisasjoner som kan bidra til å nå målet om høyere norsknivå. Formålet med loven Frivillighet Norge er enig med departementet om at å starte integrasjonsprosessen så tidlig som mulig er avgjørende for å oppnå at nyankomne innvandrere integreres tidlig i det norske samfunnet. Det er viktig å føre en integreringspolitikk som gjør oss i stand til å mobilisere alle sektorer og nivå i samfunnet til å bidra til god integrering. Brochmann II la i sin utredning NOU 2017:2 Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring vekt på at opplevelsen av samhold og samfunnsmessig tillit i samfunnet vårt best videreføres ved å satse på inkludering av innvandrere gjennom samfunnets viktigste institusjoner, og trakk frem undersøkelser som viser at sosial og kulturell integrering skaper yrkesdeltakelse (side 134). Frivillig sektor er en slik institusjon gjennom den plassen organisasjoner har for oss i alle livets faser. Frivillige organisasjoner er arenaer for kunnskap, fellesskap og forankring innen blant annet helse, kultur, politikk, miljø, religion og livssyn, idrett og friluftsliv, oppvekst, likestilling og integrering. Samspillet mellom de ferdighetene, verdiene og nettverkene vi erverver oss gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner, og tar med oss til andre samfunnsområder som skole og arbeidsliv, er viktig for integreringsprosessen og en mer robust og varig tilknytning til samfunnet. Muligheten for å delta og være engasjert er viktig om man kommer i en livssituasjon der man står utenfor for eksempel arbeidslivet. Nettverk utenfor skole og arbeidsliv er viktig for å forebygge utenforskap. Et inkluderende samfunn forutsetter en inkluderende frivillighet. Det handler både om menneskers mulighet for å delta og frivillige organisasjoner evne og kapasitet til å inkludere alle. Frivillighet Norge foreslår at formålsparagrafen styrkes slik at loven ikke bare skal bidra til at nyankomne innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige, men også bidrar til varig tilknytning og gode forutsetninger for å delta på ulike samfunnsarenaer. Dette kan for eksempel formuleres i § 1 slik: « Formålet med loven er at nyankomne innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, gode forutsetninger for å delta i og kunnskap om norsk kultur og samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet.» Kommunens og fylkeskommunens ansvar etter loven Lokal frivillighet er en viktig arena for integrer ing og samfunnsdeltakelse. Når kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for integrering utvides og defineres på nytt er det viktig å sørge for at loven bidrar til at man tar med seg gode erfaringer fra samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Når fylkeskommunen blant annet skal ta over IMDi sine oppgaver med oppfølging av frivillighet og samfunnsdeltakelse er det viktig at fylkene legger til rette for at frivilligheten kan spille den rollen den er tiltenkt. Undersøkelser viser at kun 13 prosent av kommunene har en etablerert frivillighetspolitikk. ( Kartlegging KS og Frivillighet Norge , 2014 ). Frivillighet Norge bistår kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å utvikle frivillighetspolitikk. En helhetlig frivillighetspolitikk bidrar til vekst og utvikling for frivillig sektor og legger grunnlaget for samarbeid mellom frivilligheten og myndighetene om viktige samfunnsutfordringer. Samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig i arbeidet med å øke innvandreres deltakelse i samfunnet. Kommuner som legger til rette for og har en god relasjon til bredden av frivillige organisasjoner i sin kommune har flere å spille på i sitt integreringsarbeid. Minoritetsorganisasjoner eller innvandrerorganisasjoner er en viktig del av frivillig sektor. De har en egen kompetanse og nettverk som gjør dem til viktige samarbeidspartnere for myndigheter og andre frivillige organisasjoner. Det finnes mange innvandrerorganisasjoner i større byer, men som en følge av at innvandrere bosettes og bosetter seg i alle landets kommuner etableres det innvandrerorganisasjoner over hele landet. I en helthetlig integreringsstrategi er det viktig å gi innvandrerorganisasjonene en plass. I en helhetlig frivillighetspolitikk styrker kommen sin relasjon til bredden av frivilligheten i sin kommune. Integreringsloven bør si noe om at kommunen har ansvar for å legge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner på kommunenivå og at fylket har ansvar for samarbeid med frivillige organisasjoner på fylkesnivå. I folkehelseloven §4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid står følgende: «Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.» Frivillighet Norge foreslår at samme formulering tas inn i integreringslovens §4 Kommunens ansvar. Videre foreslår vi at kommunen gis ansvar for å informere innvandrere om det lokale organisasjonslivet og muligheter for å delta/bidra som frivillig. Dette er en vesentlig informasjon å få for den som skal finne seg til rette i et nytt samfunn. Et godt samarbeid med frivilligheten i kommunen om integrering vil også bidra til lovens formål om å legge til rette for at asylsøkere tidlig for kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv. Et eksempel på samarbeid mellom kommunen og frivilligheten er Skedsmo Dialog, se fotnote 2. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram Samarbeid med frivillige organisasjoner er viktig i arbeidet for å øke innvandreres deltakelse i samfunnet. Samarbeid for eksempel om introduksjonsordningen vil ha stor verdi for å gi kunnskap til innvandrere der de bosettes, om frivillige organisasjoner, aktiviteter og saker nasjonale og lokale foreninger jobber med. Frivilligdager på Helsfyr Voksenopplæring er et eksempel på et slik samarbeid, se fotnote 3. Det er bra at det foreslås at kommunen kan gi andre i oppdrag å utføre kommunens oppgaver etter integreringsloven, for eksempel engasjere private eller ideelle aktører, som for eksempel studieforbund, se fotnote 4, til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller introduksjonsprogram. I sammenheng med dette vil vi understreke at det må sikres at frivillige organisasjoner som tar på seg slike oppdrag ikke blir avskåret fra å kunne søke offentlig støtte til øvrig integreringsarbeid fordi de blir å regne som leverandører. For at frivillige organisasjoner skal kunne spille en større rolle i dette fremover må det legges til rette for langsiktig arbeid for å gjøre det mulig å utvikle tilbud med høy kvalitet og god metodikk. Kortsiktige støtteordninger er ikke egnet til å utvikle dette feltet. I høringsnotater gis det en oversikt over hva de standardiserte elementene IMDi og Kompetanse Norge har fått i oppdrag å utvikle til introduksjonsprogrammet skal omfatte. Et av områdene er elementer som støtter opp under kvalifisering og integrering i det norske samfunnet. Videre omtales kurs i form av foreldreveiledning og livsmestring og at elementet blant annet skal bidra til at den enkelte deltaker får kunnskap og ferdigheter som forbereder dem til å mestre det å leve i et nytt land og være en ressurs for seg selv, sin familie og lokalsamfunnet. (side 37). Frivillighet Norge foreslår at det utvikles et standardisert element som handler om frivillige organisasjoner og frivillige organisasjoners rolle i samfunnet. Dette er viktig fordi det gir innsikt i hvordan det norske samfunnet fungerer og som nødvendig informasjon for å kunne delta i det frivillige livet. Et slikt standardisert element om frivillighet må utvikles i samarbeide med Frivillighet Norge. Opplæring i norsk vil i mange sammenhenger være viktig for å kunne delta i frivilligheten, men deltakelse vil også kunne styrke språket. Mange frivillige organisasjoner har språktiltak. Frivillige organisasjoner driver også utstrakt opplæringsaktivitet innenfor et bredt spekter av temaer, både basiskompetanse, yrkesrettede temaer og for eksempel opplæring i kulturelle uttrykk, og organisasjonskompetanse. Gode kurs- og opplæringsarenaer er møteplasser der integrering- og inkludering ivaretas. Det er viktig å legge til rette for at flyktninger og innvandrere kan delta mer i aktiviteter, dugnader og opplæring som tilbys av frivillige organisasjoner. Et eksempel er Stavanger Turistforenings inkluderingsprosjekt der deltakere i introduksjonsprogram blant annet får arbeidspraksis hos Stavanger Turistforening, se fotnote 5. Indikatorer I høringsnotatet er målsettingen om at 70 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet skal være i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program videreført. Videre at det er nødvendig å etablere ytterligere indikatorer som sier noe om kommunenes innsats. Utviklingen av nye indikatorer er en del av oppfølgingen av tiltak 57 i integreringsstrategien som er å videreutvikle resultatindikatorene på integreringsområdet. (side 31). I rapport fra Proba Samfunnsanalyse 2019-3 utarbeidet for IMDi om hvordan måle integrering foreslås det å måle innvandrerbefolkningens deltakelse i lokalsamfunn og organisasjonsliv som et sentralt aspekt ved sosial integrering og at dette gjøres som ny datainnhenting gjennom en surveyundersøkelse, se fotnote 6. Frivillighet Norge er svært enige i at innvandreres deltakelse i lokalsamfunn og organisasjonsliv må være en indikator for å måle integrering. Kunnskapen om innvandreres deltakelse i frivilligheten er ikke god nok i dag og resultater fra ulike undersøkelser spriker, se eksempel på dette i sluttnote i. Dette gjør det vanskelig å følge utviklingen over tid. Frivillighet Norge er enig i at det trengs bedre undersøkelser om dette. Vi er imidlertid svært skeptisk til at indikatoren for dette hentes fra LKI 2016 slik Proba anbefaler. Spørsmålet i LKI 2016 går ut på hvorvidt man har utført gratisarbeid for organisasjoner i løpet av det siste året. I LKI 2017 var spørsmålsstillingen « Har du i løpet av de siste 12 m å neder utført noe frivillig arbeid for en organisasjon, klubb eller forening?» Skal man hente spørsmålstillingen fra LKI er det frivillig arbeid man må spørre om, ikke gratis arbeid. Dette er også diskutert i rapport 2018:3 Organisasjonsengasjement blant innvandrarar fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, se fotnote 7. Innvandreres deltakelse i frivillig sektor er viktig for integreringsprosessen og må inkluderes når det skal etableres ytterligere indikatorer på integreringsområdet. Det er viktig at indikatorer for dette samsvarer med spørsmål som blir brukt i undersøkelser av frivillig deltakelse i hele befolkningen. Beste hilsen Frivillighet Norge 1. https://www.regjeringen.no/contentassets/519f5492da984d1083e8047011a311bd/regjeringens-integreringsstrategi-2019-22.pdf 2. Fellesskap gjennom dialog. Skedsmo dialog https://inkluderingskoden.no/historier/2018/4/12/pl3ofkxscok2coc593s8fikdgwrpss 3. Frivilligheten på besøk. Frivilligdager på Helsfyr voksenopplæring. https://inkluderingskoden.no/historier/2018/11/13/frivilligheten-p-besk 4. Studieforbundene og deres medlemmer organiserer opplæring til nytte for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet. Voksenopplæringsforbundet har samlet erfaringer fra studieforbund og andre organisasjoner som jobber med inkludering og læring i nettressursen www.inkluderendekurs.no . Et av eksemplene her er Folkeuniversitetet i Asker som har drevet opplæring i introduksjonsprogrammet og på oppdrag fra NAV har utviklet et kurs kalt Innvandrerkvinner som ønsker arbeid. https://inkluderendekurs.no/inspirasjon/innvandrerkvinner-onsker-arbeid 5. STF starter inkluderingsprosjekt https://www.stf.no/artikler/nyheter/18407-stf-starter-inkluderingsprosjekt-na-trenger-vi-din-hjelp/ 6. https://proba.no/wp-content/uploads/rapport-2019-3-hvordan-male-integrering.pdf 7. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2557785/Organisasjonsengasjement%2bblant%2binnvandrarar.pdf?sequence=1&isAllowed=y i. I Brochmann II utvalgets drøftelse av innvandrerbefolkningens deltakelse i frivilligheten baserer de seg blant annet på rapporten Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner fra Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor. Denne rapporten viser at blant ikke-vestlige innvandrere med botid over 5 år i Norge gjorde 36 % frivillig arbeid siste 12 måneder mot 48 % av befolkningen for øvrig. Tallene i rapporten stammer fra en undersøkelse gjennomført i 2009. Vi antar at usikkerheten rundt resultatene gjorde at rapporten ikke var relevant for utvalget. De 8 år gamle tallene som utvalget har brukt er det all grunn til å forvente har forandret seg. Deltakelsen blant befolkningen som helhet steg ifølge Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor 13 prosentpoeng fra 2009 til 2014 til 61% (Frivillig innstas i Noreg 1998-2014). SSBs har i sin siste levekårsundersøkelse blant innvandrere funnet at 37% av befolkningen har utført gratisarbeid for organisasjoner mot 16% av innvandrerbefolkningen i undersøkelsen (2017/13). Spørsmålet stilles på en annen måte i undersøkelsen enn i rapportene som er omtalt over. SSB viser at det er forskjell mellom innvandrere og befolkningen for øvrig, men gir få svar på hvorfor det er slik. Tallene gir ikke god nok kunnskap om innvandreres frivillige arbeid. Som også utvalget har vist til utfører innvandrere nesten like mye frivillig arbeid, men i andre organisasjoner og nettverk enn den øvrige befolkningen. Frivillighet Norge målet befolkningens deltakelse hvert år i Frivillighetsbarometeret. I 2019 svarte 63 % av befolkningen at de hadde gjort frivillig arbeid for en frivillig organisasjon de siste 12 mnd. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
