Dato: 01.11.2019 Svartype: Med merknad MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - FORSLAG TIL LOV OM INTEGRERING OG FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM NORSK STATSBORGERSKAP Grong formannskap har i møte den 08.10.2019 behandlet sak 110/19 og fattet slikt vedtak: Grong formannskaps vedtak: Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag til vedtak: Grong formannskap vedtar å sende følgende høringsuttalelse fra Grong kommune på Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) av 16. august 2019: En varig tilknytning til arbeidslivet for nyankomne flyktninger krever grundighet i starten av tiden i Norge. Med måloppnåelse i program over til kortsiktig arbeid i en tidlig fase, vil de fleste uten formalisert kompetanse være sårbare i arbeidslivet på sikt. En sterkere tilknytning til arbeidslivet er viktig og forslaget til ny integreringslov tar sikte på at flere skal oppnå formalisert kompetanse. For å skape god integrering er det viktig med grundighet i starten og et godt fundament for den enkelte for å mestre norsk arbeidsliv og bli økonomisk selvstendig over tid. Grong kommune ser som følge av det, både positive konsekvenser og utfordringer for kommunesektoren med forslaget om ny lov om integrering. Grong kommune vil derfor sette fokus på følgende punkter i Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) av 16. august 2019: Den nye loven medfører en klar positiv utvikling på flere områder. Det skal utvikles standardiserte elementer som kan brukes i opplæring for ulike løp i programmet. Dette vil sikre et mer likeverdig og formalisert tilbud for deltakere uansett hvilken kommune de kommer til. Lovregulert kompetansekartlegging allerede før bosetting og karriereveiledning i regi av fylkeskommunen underbygger også likeverdige tjenestetilbud og klare krav til deltakere og ulike offentlige sektorer. Den nye loven er med på å tydeliggjøre blant annet kommunalt og fylkeskommunalt ansvar. Utviklingen mot mer formalisering og systematisering kan fremme likeverdig tjenestetilbud og tydeligere føringer og bistand til kommunene i utvikling av tjenestetilbudet til flyktninger. På disse områdene gir lovforslaget en god retning på tjenesteutviklingen for nyankomne innvandrere. Dersom språknivået settes til B1 muntlig, må det evalueres grundig hvilke menneskelige og opplæringsmessige konsekvenser dette får i praksis. Departementet bør se det i sammenheng med utarbeiding av standardiserte elementer i Introduksjonsprogrammet som styrker lik opplæring og muligheter for å nå myndighetenes krav. Departementet må være spesielt oppmerksom på mulighetene for mennesker med liten eller ingen skolebakgrunn for å bli likeverdige borgere i framtiden med oppnådd statsborgerskap. Mange av landets kommuner har stor nedgang i antall bosatte. Dette må hensyntas opp mot kompetansekrav til lærere. Mange lærere kan vurdere å søke seg bort fra fagfeltet fremfor å satse på en videreutdanning til en jobb som man ikke vet om det er behov for i framtida. De siste år har vist store svingninger i antall bosettinger nasjonalt og utviklingen kan tyde på en usikker jobbframtid. Et slikt kompetansekrav kan føre til at voksenopplæring mister verdifull kompetanse og får utfordringer med rekruttering. Differensiert programtid tilsier at sluttmål skal avgjøre hvor lenge den enkelte skal delta i program. Dersom man har sluttmål om fullført videregående opplæring, kan man i ytterste konsekvens gå tre år og et år med forlengelse, hvis det er behov for det for å nå målet. Det vil si en total programtid på fire år. Departementet mener at det ikke vil øke kommunenes kostnader, for noen vil ha rett på bare tre til seks måneder program, noe som koster mindre. De peker også på at de endrer stønaden til voksne under 25 år som bor hjemme hos foreldre til 1/3 stønad. I en kommune kan man oppleve sekundærflytting fra kommunen av deltakere som går over til høyere utdanning. Det kan skape utfordringer, dersom man i ytterste konsekvens får mange med behov for fireårsløp der deltakere er over 25 år. I den kommunale virkelighet vil den nye loven kunne skape en klar variasjon i kostnader mellom kommuner ut fra de man bosetter. Det er viktig at kommunene tar ansvar og kvalifiserer de med behov for lengre løp. Det er derfor et behov for at det ses nærmere på mulige kostnadsmessige konsekvenser av variasjon i målgruppen og mer treffsikker finansiering ved innføring av ny lov om integrering, slik at kommunene kan fortsette å gi gode tjenester til nyankomne innvandrere. Etter tidligere lovendring og nå forslag om ny lov, tyder utviklingen på at kommunene tar over større deler av studiefinansiering av grunnskole for voksne og videregående. Det virker usannsynlig at det ikke medfører økonomiske konsekvenser for kommunene. Begrepet grunnleggende kvalifisering foreslås fjernet i ny lov som nivå i program og kommunenes ansvar synes utvidet betydelig. En del deltakere kan klare både grunnskole for voksne og videregående med flyktningestipend på ordinært vis. Parallelle ordninger for flyktninger med kommunale program der det ikke er nødvendig annet enn som studiefinansiering, medfører unødig store kostnader for kommunene. I dag kan ikke flyktningestipend mottas i kombinasjon med introstønad. Det er viktig at kommunen kan følge opp deltakere over i videregående i programtiden ved behov for utvidet veiledning i forhold til andre i samme opplæring. Idet den enkelte vurderes til å mestre det ordinære opplæringstilbudet (gjelder både videregående og grunnskole for voksne), da er deltakelsen i program kun en studiefinansiering. Det virker urimelig at kommunene skal ta over rollen til Lånekassens flyktningestipend uten overføring av ekstra midler. Dette gjelder både for elever i grunnskole og i videregående som ikke har behov for program av annen grunn enn finansiering av livsopphold. I et likeverdig samfunn bør man ikke ha parallelle ordninger for ulike grupper i samfunnet ut fra hvor de kommer fra, når de mestrer de samme ordinære tilbudene. Lovforslaget krever derfor en grundig gjennomgang med hensyn til eventuell samordning med flyktningestipend og det faktum at forslaget innebærer en videre utvikling fra at introduksjonsprogrammet tidligere var kvalifisering til videregående opplæring, men nå foreslås å åpne for at mange skal ha sluttmål om fullført videregående skole i program. Det nevnes også at introduksjonsstønaden skal kunne forkortes opp mot lærlingelønn. Forslaget bør ha en tydeligere gjennomgang på hvorfor kommunen skal ha ansvar for elever som har gått over til fylkeskommunale opplæringstilbud ut over ren studiefinansiering og hvorfor deltakere skal være i program dersom de mestrer ordinær grunnskole for voksne og videregående skole. Loven bør inneholde muligheter for å vurdere skillet mellom deltakers behov for utvidet veiledning i program og hvilke vurderinger som skal ligge til grunn for om deltaker skal over i ordinær grunnskole for voksne eller ordinær videregående skole. Dette bør være gode retningslinjer som beskrives ut fra deltakers oppfølgingsbehov og ikke ut fra kun studiefinansiering, da det anses som Lånekassens rolle pr. i dag. Med hilsen Monica Annie Jamt Avdelingsleder flyktningetjenesten Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
