Dato: 14.11.2019 Svartype: Med merknad Vi stiller oss positive til lovforslaget som helhet. Punkter vi er særlig positive til er følgende: Mulighet for lengre varighet/ulik og individuelt tilpasset lengde på introduksjonsprogram. Nye krav til kartlegging i mottak, i samarbeid med vertskommunen. Krav til foreldreveiledning og livsmestring. Merknader til punkter vi stiller spørsmålstegn ved: Hva innebærer fulltid i program? Hvis det innebærer sysselsetting av deltagere gjennomsnittlig 37.5 t/uke, vil dette føre til større utgifter for kommunen enn per i dag hvor hjemmearbeid/lekser beregnes inn i programtiden. Lovforslaget har en forventning til kortere programtid til de som har fullført vgs. Vi mener at programtid på 3 - 6 mnd til den gruppa er urimelig ettersom det ikke tar høyde for alder på deltagere og når opplæringen ble fullført. Det er en stor variasjon blant flyktningene som kommer med fullført videregående utdanning, noen er unge og har nylig fullført skole i hjemlandet, mens andre har ikke sittet på skolebenken på mange år. Mange har i tillegg stor omsorgsbyrde, dårlig helse, etc. En andel har ikke med seg dokumenter på fullført videregående opplæring og eller mangler engelskfag. Disse må gjennom realkompetansevurdering som ofte fører til at de må ta enkelte fag i Norge for å få godkjent utdanningen sin. Det å fastsette programmets varighet kun ift. fullført videregående utdanning kan føre til for kort programtid for mange i sistnevnte gruppe. Programtiden bør alltid vurderes individuelt. Forslag om 3 mnd. introprogram er urealistisk for alle, bl.a. mtp. norskopplæring. Man må regne med minimum 6 mnd deltagelse for å kunne nyttiggjøre seg av programmet. Ved å avgrense programtiden til 6 måneder vil mange som blir ferdig på program etter fristen for opptak på VG / studie stå uten tilbud og livsopphold. Dette vil gjøre deltagerne avhengige av økonomisk sosialhjelp i påvente av nytt skoleår. Fristen for oppstart av programmet må ikke være kortere enn tre mnd. Som regel brukes de første ukene/mnd til å etablere seg i kommunen, med bolig, fastlege, bank og økonomi, personnummer, bli kjent, oppstart i barnehage og skole/sfo, mestre hverdagen i nytt land. Dette kan ta tre-seks mnd. Dette gjelder særlig for overføringsflyktninger, som utgjør hoveddelen av flyktningene som skal bosettes fremover. Når det gjelder programmets innhold og varighet, bør kommunene ha mer frihet til å vurdere den enkeltes muligheter og behov. Det nye forslaget til kontrakt mellom kommunen og deltageren er mer komplisert enn i dagens regelverk, og mer forpliktende. Vi anser det nye forslaget som positivt i den forstand at det forplikter partene i større grad ovenfor hverandre, og gir rettigheter til deltageren. Vi savner likevel klarhet ift hvilke konsekvenser evt kontraktsbrudd skal ha. Videre vil vi påpeke at tre dokumenter (Individuell Plan, kontrakt og vedtak) er både byråkratisk og omfattende i en oppstartsfase. Vi erfarer at flyktningene ofte er så opptatte med tilpasning og overgang til nytt miljø og bosted, og i liten grad har kapasitet til å forstå og nyttiggjøre av for mange dokumenter og avtaler. Det bør vurderes å forenkle denne prosessen, ved eksempelvis å la kontrakt og IP utgjøre ett dokument. Vi anser muligheten for å åpne for flere grupper av innvandrere i introduksjonsprogram som positiv. Dette må imidlertid finansieres ved ytterligere tilskudd fra staten. Dagens lov gir også mulighet til å tilby program til andre enn de med rett og plikt, men årsaken til at kommunene i liten grad åpner for dette er manglende integreringstilskudd for denne gruppen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
