Høringsuttalelse Kongsberg norsksenter
6.2 Kompetansekartlegging
Viktig at denne kartleggingen formaliseres. Mange kommuner har allerede god kvalitet på dette.
6.3 Karriereveiledning
Vi foreslår at karriereveiledningen ikke gjennomføres av fylkeskommunen alene, men i samarbeid med kommunen.
Slik karriereveiledning bør følges opp underveis, da erfaringen er at ønsket karriere endrer seg etter hvert som de får innsikt i tilbud og muligheter i Norge.
6.7.1. Fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere
Arbeidsnorskopplæring/bransjekurs: Mange av våre flyktninger står langt fra jobb. Denne gruppen bør få et tilbud med arbeidspraksis og opplæring i en annen form enn dagens språkpraksis.
Denne opplæringen bør gjennomføres i samarbeid mellom voksenopplæringen og næringslivet, og kunne få økonomisk støtte på lik linje med annen norskopplæring.
8.9 Prøver i norsk og samfunnskunnskap
Forslag om å redusere antall prøvesteder: både samfunnskunnskaps-/statsborgerprøver, samt skriftlig del av norskprøven bør kunne tas på det enkelte undervisningssted.
Hvis det er bekymring rundt kvaliteten på muntlig sensurering bør det fokuseres på opplæring av sensorer fremfor å fjerne prøvesteder.
Ved en sentralisering av prøvetagningen vil det medføre kostnader i form av fri fra jobb og reisekostnader.
Med fokus på framtid i et teknologisamfunn må en kunne løse dette nærmest mulig den som har behovet for prøver.
9.2 Kompetansekrav for lærere
Vi støtter krav om pedagogisk utdanning, men presiserer behovet for en overgangsperiode.
Vi ønsker imidlertid at lærere som har fått dette kompetansekravet skal ha samme ordning som annen grunnskole. Det betyr å kunne velge mellom stipend og frikjøp.
Generelle betraktninger:
Differensiert programtid fra 3 mnd.
Hvis intensjonen med programmet er å få deltakeren opp på et språklig nivå som gjør de språklig integrert i samfunnet, er det viktig at de får tilstrekkelig tid.
For mange uten skolebakgrunn vil det å lære et nytt alfabet og et nytt språk ta tid. Viktig at det tas hensyn til i kartleggingen og avgjørelsen når programmet avsluttes.
Det er viktig at de som har forutsetning for å lære raskt får kortere programtid.
Kan være en motivasjon å gå raskere gjennom programmet. En må allikevel se kort programtid opp mot språkkrav for å få jobb og statsborgerskap.
Noen av våre deltakere er engelskspråklige. Mange vil ha målsetning om jobb. I en kommune med mange engelskspråklige bedrifter vil det være mulig å komme ut i jobb etter kort tid i program. Viktig at dette sees i sammenheng med språkkravene som er satt.
De økonomiske rammene må være til stede slik at det blir mulig for kommuner med få flyktninger å differensiere opplæringen.
Vi er bekymret for utenforskapet som dette vil medføre. Det å være norsk statsborger er viktig for å få de rettighetene som norske har. En kan være god, norsk statsborger uten å klare B1 på en nasjonal test.
Vil «teaching for the test» sikre god integrering og medborgerskap?
Karriereveiledning er utfordrende før den enkelte kjenner det norsk samfunnet. Nyankomne flyktninger trenger tid før de klarer å orientere seg i det norsk systemet, hva finnes av tilgjengelige jobbmuligheter i den enkelte kommune. (samarbeid med NAV)
Vi ønsker å sikre at denne veiledningen gjennomføres også etter en viss botid i landet. Uttalelsen bygger på erfaringer som er gjort av karrieresenteret i kommunen.
Erfaringen er at det er vanskelig å vurdere den helsemessige fritaksgrunnen. Vi ønsker en tydeligere avklaring på grunnen til fritak, gjerne også en sentral/regional veiledningsinstans for voksenopplæringene som skal sørge for fritaket.
6.2 Kompetansekartlegging
Viktig at denne kartleggingen formaliseres. Mange kommuner har allerede god kvalitet på dette.
6.3 Karriereveiledning
Vi foreslår at karriereveiledningen ikke gjennomføres av fylkeskommunen alene, men i samarbeid med kommunen.
Slik karriereveiledning bør følges opp underveis, da erfaringen er at ønsket karriere endrer seg etter hvert som de får innsikt i tilbud og muligheter i Norge.
6.7.1. Fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere
Arbeidsnorskopplæring/bransjekurs: Mange av våre flyktninger står langt fra jobb. Denne gruppen bør få et tilbud med arbeidspraksis og opplæring i en annen form enn dagens språkpraksis.
Denne opplæringen bør gjennomføres i samarbeid mellom voksenopplæringen og næringslivet, og kunne få økonomisk støtte på lik linje med annen norskopplæring.
8.9 Prøver i norsk og samfunnskunnskap
Forslag om å redusere antall prøvesteder: både samfunnskunnskaps-/statsborgerprøver, samt skriftlig del av norskprøven bør kunne tas på det enkelte undervisningssted.
Hvis det er bekymring rundt kvaliteten på muntlig sensurering bør det fokuseres på opplæring av sensorer fremfor å fjerne prøvesteder.
Ved en sentralisering av prøvetagningen vil det medføre kostnader i form av fri fra jobb og reisekostnader.
Med fokus på framtid i et teknologisamfunn må en kunne løse dette nærmest mulig den som har behovet for prøver.
9.2 Kompetansekrav for lærere
Vi støtter krav om pedagogisk utdanning, men presiserer behovet for en overgangsperiode.
Vi ønsker imidlertid at lærere som har fått dette kompetansekravet skal ha samme ordning som annen grunnskole. Det betyr å kunne velge mellom stipend og frikjøp.
Generelle betraktninger:
Differensiert programtid fra 3 mnd.
Hvis intensjonen med programmet er å få deltakeren opp på et språklig nivå som gjør de språklig integrert i samfunnet, er det viktig at de får tilstrekkelig tid.
For mange uten skolebakgrunn vil det å lære et nytt alfabet og et nytt språk ta tid. Viktig at det tas hensyn til i kartleggingen og avgjørelsen når programmet avsluttes.
Det er viktig at de som har forutsetning for å lære raskt får kortere programtid.
Kan være en motivasjon å gå raskere gjennom programmet. En må allikevel se kort programtid opp mot språkkrav for å få jobb og statsborgerskap.
Noen av våre deltakere er engelskspråklige. Mange vil ha målsetning om jobb. I en kommune med mange engelskspråklige bedrifter vil det være mulig å komme ut i jobb etter kort tid i program. Viktig at dette sees i sammenheng med språkkravene som er satt.
De økonomiske rammene må være til stede slik at det blir mulig for kommuner med få flyktninger å differensiere opplæringen.
Vi er bekymret for utenforskapet som dette vil medføre. Det å være norsk statsborger er viktig for å få de rettighetene som norske har. En kan være god, norsk statsborger uten å klare B1 på en nasjonal test.
Vil «teaching for the test» sikre god integrering og medborgerskap?
Karriereveiledning er utfordrende før den enkelte kjenner det norsk samfunnet. Nyankomne flyktninger trenger tid før de klarer å orientere seg i det norsk systemet, hva finnes av tilgjengelige jobbmuligheter i den enkelte kommune. (samarbeid med NAV)
Vi ønsker å sikre at denne veiledningen gjennomføres også etter en viss botid i landet. Uttalelsen bygger på erfaringer som er gjort av karrieresenteret i kommunen.
Erfaringen er at det er vanskelig å vurdere den helsemessige fritaksgrunnen. Vi ønsker en tydeligere avklaring på grunnen til fritak, gjerne også en sentral/regional veiledningsinstans for voksenopplæringene som skal sørge for fritaket.