Dato: 11.11.2019 Svartype: Med merknad Kristent Interkulturelt Arbeids (KIA) høringssvar Generelt Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA Norge) støtter mange av de nye grepene som loven legger opp til. Loven bør i større grad beskrive de ideelle og frivillige organisasjonenes komplementære rolle i integreringsarbeidet. Ny formidlingsstrategi Mang en flyktning møter i dag en vennlig og høflig lærer, veileder eller saksbehandler, som gjentar og gjentar et budskap som ikke har noen klangbunn hos mottakeren. Flyktningen kan uttale og skrive ordet, men forstår ikke begrepet. For at flyktningen skal forstå språkets innhold, verdi og mening bør vi endre eller justere formidlingsstrategien. Det er bra å endre dagens krav til å ha vært til stede i samfunnskunnskap til å skulle avlegge en eksamen. Som en deltaker så treffende sa:” Jeg forstår ingenting, men vil bare ha det overstått …” En iakttakelse gjort over tid av KIA/Trøndelag er at forlengelse av introduksjonsprogrammet for elever med svake forutsetninger gir lite eller ingen uttelling. Skoletilværelsen kan lett gå fra å bli et lærested til å bli et værested . Reell progresjon oppheves av redusert evne til å lagre det man har lært, alt mens læreren oppfattes som en av svært få norske omgangsvenner. Her kan et sekvensielt utdanningsprogram med bruk av ideelle og frivillige organisasjoner være mer treffsikre og gi større effekter. En ny formidlingsstrategi og pedagogisk modell bør ta tilstrekkelig hensyn til de pedagogiske og kulturelle forutsetningene for internaliseringen av språklæring og formidling av samfunnskunnskap. Flere norsk- eller samfunnskunnskapstimer, eller kvalitetsheving av språkformidlingen i seg selv, endrer lite ved flyktningenes evne til å forstå ordenes og begrepenes innhold og betydning i lys av norsk verdi- og kulturell samfunnskontekst. KIA anbefaler derfor en pedagogisk modell som i enda større grad benytter vekselbruk mellom sekvensiell klasseromsundervisning og praksisfelt over tid, og som kan gi større mulighet for riktig begrepsforståelse. KIA anbefaler å bygge en praksisnær interkulturell kommunikasjonsbro for gjensidig avklaring og formidling av holdninger, forventninger og verdier. Det beste stedet å uføre dette byggearbeidet på, er i klasserom kombinert med arbeidsplasser og deltakelse i lokalsamfunnets liv. Formidlingsstrategien bygger på en metode som kombinerer sekvensiell undervisning med erfaring fra praksisfeltet – et samarbeid mellom private aktører, offentlige institusjoner og ideelle organisasjoner. Et eksempel på dette kan være å legge til rette for hospiteringsplasser, turnus tjeneste med fadderordninger, samt etablering av opplæringsspor der sekvensiell språkundervisning i klasserom kan kombineres med språkundervisning i en kontekst som gir begrepene mening og konkret innhold. Tester og prøver kan også gjennomføres på denne kombinerte læringsarenaen. Dette er en ordning som kunne passe for alle mennesker, men særlig for dem med akademisk bakgrunn, f.eks. ingeniører, sykepleiere og pedagoger osv. KIA ser ingen grunn til at dette ikke kan startes opp tidlig i introduksjonsprogrammet, etter en kartlegningsperiode, og fortsetter som intensivprogram i en individuelt tilpasset periode, deretter som livslang læring av språk, kultur, holdninger og verdier. Kompetansekartlegging, kartleggingsverktøy og statsborgerskap Det kan være en utfordring å finne et kartleggingsverktøy som fanger opp virkeligheten, som gir retning på undervisningsbehovet og som fører til effekt i målet. Spørsmålet er også om alle kommuner besitter tilstrekkelig kartleggingskompetanse og/eller har et godt kartleggingsverktøy. Det er i dag f.eks. svært vanskelig å få kartlagt/dokumentert dysleksi, lese- og skrivevansker og andre språkvansker for voksne innvandrere. KIA har erfaring med enkeltsaker der vi ikke har kunne tilrettelegge undervisningen fordi kartleggingen har vært utilstrekkelig eller ikke-eksisterende. NAV opplyste på et tidspunkt at de nødvendige kartleggingsverktøyene per i dag ikke finnes (for fremmedspråklige voksne). Læreevnen kan også være redusert av PTSD hos flyktninger med traumatiske opplevelser fra krig og flyktningsituasjonen. Det synes krevende å få kartlagt og dokumentert dette i dag. Et kartleggingsverktøy må også kunne skille mellom reell og formell kompetanse. KIA har erfaring med språkelever med dokumenterte bachelorgrad fra universiteter i Afrika som strever betraktelig med pensum svarende til 6. Klasse nivå for norsk grunnskolen. Noen elever har vært i økonomisk posisjon til å forhandle frem karakterer og beståtte eksaminer i hjemlandet. Det må etableres et kartleggingsverktøy som kan avspeile det reelle kompetansenivået til vedkommende. Et krav til kartlegging bør også rette seg mot egen virksomhet der f.eks. kommunen undersøker egen fagkompetanse (språk, samfunnsfag, etc.) og kompetanse som finnes i lokalsamfunnet, representert av frivillige og ideelle organisasjoner. Skal dette lykkes må kartleggingsverktøyene utvikles og forbedres. Statsborgerskap er et viktig steg i integreringen for mange, og bør ikke bare være mulig å oppnå kun for de som er ressurssterke. Det vil Norge tape på i lengden. Forslaget om å heve språkkravet fra A2-nivå til B1-nivå som et normert grunnlag for å oppnå norsk statsborgerskap vil nok gjøre det svært vanskelig for mange voksne kvinner med lite skolegang og /eller spesielle vansker. KIA foreslår at språkkravet for å bli norsk statsborger ikke heves, men beholdes som i dag. Det må tvert om bli lettere å få fritak ved dokumenterte vansker, og ikke minst må det tilrettelegges for at personer som ikke klarer språkkravet får utredet hva vanskene deres består i. Rett til fritak ved dokumentert vansker er per i dag kun en teoretisk rettighet. Det må tydeliggjøres hvilken instans man skal henvende seg til og prosedyren for å søke fritak bør være enkel, lettfattelig og gratis. Å kreve for høy språkkompetanse for å oppnå statsborgerskap kan komme i konflikt med internasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner om statsborgerskap og menneskeretter. Andre demokratiske nasjoners praksis på feltet kan synes å gå i en annen retning, f.eks. USA. Integreringskontrakt Å inngå en kontrakt mellom like parter gir ofte en opplevelse av gjensidig respekt og forpliktelse. Men om kontrakten inneholder momenter som gir en opplevelse av økt kontroll, begrenset bevegelsesfrihet og urimelige krav vil det motsatte oppstå. Dette kan forsterkes om kontrakten inngås av parter som befinner seg i et asymmetrisk maktforhold. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
