Dato: 11.11.2019 Svartype: Med merknad Høringsinnspill Forslag til lov om integrering (integreringslov) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) Kvalifiseringsenheten i Mandal, 29.10.2019 1. 4 Særlige spørsmål til høringsinstansene Kommunens mulighet til å tilby introduksjonsprogram Vi har erfaring med at kvinner gift med norske menn raskt avslutter norskopplæring, før de har oppnådd norskmålet sitt. Dette gjelder kvinner med lite skolegang fra hjemlandet. Ofte har disse kvinnene med seg barn. Disse kvinnene har også mye fravær fordi de jobber innimellom og ikke tar seg tid og råd til å gjøre ferdig norskopplæringa. Dette kan være en gruppe som kunne gjort seg nytte av introduksjonsprogrammet. Frist for oppstart av programmet Vi ser det ikke som hensiktsmessig at deltakerne skal starte tidligere i introduksjonsprogrammet enn 3 måneder, spesielt hvis det skal være flere oppgaver som må være gjennomført før oppstart av programmet (kompetansekartlegging og karriereveiledning). Skolen må også få tid til å kartlegge elevene og bli kjent med dem, slik at de kan få den beste tilpassede opplæringa når de begynner. Vanligvis starter deltakerne i introduksjonsprogrammet før det har gått 3 måneder, men vi ser det ikke som hensiktsmessig å endre denne fristen. Krav om at kommunens tilbud skal være forsvarlig Det må settes krav om at lærerne som underviser elever eller deltakere i norsk og samfunnskunnskap eller opplæring etter § 4A i opplæringsloven skal ha godkjent lærerutdanning og at de blir ledet av en rektor med pedagogisk bakgrunn. Det er viktig at lærerne har utdanning innenfor fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag, som er fagene i grunnskole for voksne. Norsk som andrespråk, minimum 30 studiepoeng, er vel så viktig. Fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver Hvis det skal stilles høyere krav til karakternivå fra grunnskolen for å kunne søke fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap, bør det ikke være høyere enn karakteren 2. Dersom elever går på modulbasert grunnskoleopplæring, bør det være nok å få standpunktskarakter etter modul 4 for å søke fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Erfaringen er at det er vanskelig å vurdere den helsemessige fritaksgrunnen eller andre tungtveiende årsaker. Vi ønsker en tydeligere avklaring på hva det vil si å tolke strengt. Opplæring og prøve i samfunnskunnskap Opplæringen og prøvene i samfunnskunnskap bør ikke gjennomføres innen en frist, for eksempel 6 måneder. De svake elevene klarer ikke å nyttiggjøre seg av kurset dersom det kommer for tidlig i løpet. Det blir også store administrative og økonomiske konsekvenser for kommunen dersom opplæringen og kurset må være innen en frist. Dette fordi vi klarer ikke å samle opp nok deltakere i ei språkgruppe før vi må avholde kurset. 2.6 Mål med lovforslaget Endringer i målsetningen for språknivå fra A2 til B1 er et stort sprang, svært ressurskrevende og dessverre i mange tilfeller helt urealistisk. Læring av et nytt språk tar tid, særlig når eleven har lite skolebakgrunn. I tillegg til dette har mange av deltakerne traumer eller andre helseplager som gjør læring mer krevende. 6.7.2.1 Introduksjonsprogram for unge innvandrere mellom 18 og 25 år. Det er fornuftig at primærmålet for deltakere under 25 år skal være fullført VGO. Dersom elever har rett til videregående, men ikke har den nødvendige kunnskapen for å kunne ta del i skoletilbudet, bør videregående skole ta kontakt med hjemkommunen slik at eleven kan få nødvendig kompetanse, formell eller uformell. I kommunen ligger kompetanse opparbeidet over flere år, og det er ikke hensiktsmessig å bygge opp denne kompetansen på fylkeskommunalt nivå. Et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen er nødvendig. Her er kombinasjonsklassene en god løsning. 8.3.2. Minimumsnivå i norsk Vi støtter departementets forslag om et minimumsnivå i norsk basert på en kartlegging av eleven. Vi støtter også de veiledende nivåene for deltakernes norskmål. Vi synes likevel at det er for ambisiøst å sette A2 skriftlig som mål for analfabeter på spor 1. Det bør være mulig å sette A2 som krav for å komme inn på modul 4 i FVO. 11.2.2. Endringer i statsborgerloven Departementet foreslår å skjerpe kravet til kunnskaper i norsk muntlig fra A2 til B1. Dette mener vi kan være for høyt for de elevene som kommer uten skolebakgrunn. For de statsløse får det store konsekvenser, fordi de aldri vil opparbeide seg samme borgerrettigheter som andre. 12.2.3.4. Opplæring etter opplæringsloven som en del av introduksjonsprogrammet For mange kommuner vil det å ha flere elever på grunnskole være en økonomisk byrde. Dette bør kompenseres over statsbudsjettet på lik linje med norsk og samfunnskunnskapstilskudd. 12.2.5.1 Målgruppe Vi støtter departementets forslag om at det ikke skal være mulig å vokse seg inn i målgruppen for norsk og samfunnskunnskap. Vi støtter også at 16-17 åringene primært skal delta i opplæring etter opplæringsloven. Disse elevene er ikke bare språklige minoriteter, men de kan også være analfabeter uten noe eller svært lite skolebakgrunn. Kommunen har mye erfaring og kunnskap på fagområdet, noe det med fordel kan samarbeides om, eksempelvis gjennom kombinasjonsklassene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
