Dato: 13.11.2019 Svartype: Med merknad Kvalifiseringstjenesten i Grimstad har gjennom arbeidet med høringen hatt en god refleksjon om lovforslagets innhold. Grimstad kommune er medlem i Faglig Forum for Kommunalt Flyktningarbeid (FFKF) og gir vår tilslutning til deres høringsuttalelse. I tillegg ønsker vi å komme med følgende kommentarer: 1. Barneperspektivet Barn er bare nevnt i forslaget til ny integrerings lov i forbindelse med foreldreveiledning som nå er foreslått skal bli obligatorisk i introduksjonsprogrammet. Har departementet tatt høyde for kompetansen og ressurs bruken i dette familiearbeidet? Konsekvensen av at mor og far skal ut i arbeidsrettet tiltak raskt, må ikke gå ut over barna. Foreldrerollen i et nytt hjemland. Tid til å følge opp barna. Å være hjemme for å passe barn, eks. i skoleferier, kan føre til at foreldre blir trukket intro lønn og det igjen går da ut over barna i lavinntekts familier. Tett oppfølging over tid av både barn og foreldre er viktig. Det er så mye nytt som skal læres og det tar tid, særlig når forskjellene er store. Når barna har det bra, har foreldre det bra og det gir grobunn for læring. Når barna ikke har det bra, er det vanskelig for foreldrene å konsentrere seg om nytt språk og alt det andre som skal læres. Individuelle hensyn med tanke på familiers bakgrunn 2. Familieperspektivet Vi støtter forslaget om Foreldreveiledning som en obligatorisk modul i introduksjonsprogrammet. Undervisningen bør skje på dagtid. Det må stilles krav til kompetanse hos veiledere, og erfaring fra vår kommune viser nytten av et flerspråklig veilederteam. Hvordan er det tenkt at disse foreldreveiledningskursene med sertifiserte veiledere skal finansieres? Hvem skal ha ansvaret for slike kurs i en kommune? En stor utfordring er at mange av tilbudene som kommunen tilbyr familier er tilgjengelig gjennom digital plattform, eks. søke SFO, barnehage, barnetrygd osv. Et krevende område for mange flyktninger som mangler digital kompetanse. Kommunene må bistå foreldrene i lang tid for å ivareta behovet. 3. Livsmestring. Vi støtter forslaget om Livsmestring som obligatorisk modul i introduksjonsprogrammet. I denne modulen bør ha stort fokus på fysisk- og psykisk helse, da det læreplanene har lite fokus. Livsmestring vil kunne ivareta behovet for å styrke forståelsen for de særlige utfordringene en flukthistorikk vil kunne føre til. Siden innholdet i modulen ikke er kjent, er det vanskelig å si så mye konkrt. 4. Kompetansekrav. I Lovforslaget er det kun nevnt kompetansekrav for lærere. Det bør være kompetansekrav for veiledere/programrådgivere i introduksjonsprogrammet. Krav til veilederkompetanse og flerkulturell kompetanse bør kreves. I tillegg bør behovet for høy kompetanse forlanges blant de som skal undervise i ICDP og livsmestring. 5. Integreringskontrakt. Vi ser ikke behovet for at det lages en integreringskontrakt i tillegg til Individuell Plan. Formålet med en slik kontrakt kommer ikke tydelig fram i lovforslaget. 6. Innhold i introduksjonsprogrammet. Vi støtter forslaget til innhold i intro-programmet. I tillegg burde det vært mer opplæring i personlig økonomi. 7. Introduksjonsprogrammets varighet. Her støtter vi innspillet som kommer fra Faglig Forum for kommunalt Flyktningarbeid FFKF. Det kan virke/se ut til at lovforslaget er skrevet med tanke på en annen gruppe flyktninger enn de vi bosetter i dag. De vi ser kan kan gjøre seg nytte av et så kortvarig program, er i absolutt mindretall. Mange overføringsflyktninger betyr at det er mange uten formell utdanning/ingen utdanning. Tiden det tar å lære språk, samfunnsfag, grunnskolefag, m.m., i tillegg til integreringsprosess for seg selv og familien, tilsier behov for langvarig veiledning og opplæring. 8. Grunnskole for voksne. De fleste overføringsflyktninger har ingen eller svært mangelfull skolegang. Behovet for grunnskole for voksne er lite fokusert på i lovforslaget. Grunnskole for voksne er nøkkelen til videregående skole, og avgjørende for at mange skal komme i varig arbeid. Grunnskole for voksne er kostbart da det er omfattende opplæring som fører fram til grunnskoleopplæring. Særlig er engelskkravet et enorm utfordring for de fleste. 9. Økonomi og økte krav til norsknivå. Vi er svært uenig i påstanden om at dagens finansiering av norskopplæring er tilstrekkelig for å dekke utgiftene. Kravet til høyere nivå som sluttmål, må opplagt koste mer enn et sluttmål på lavere nivå. Selv om kravet til lærere økes, er det ikke en instumentell tilnærming til opplæring der det bare er å "fyllle på" med kunnskap. Her forventer vi en større faglig kompetanse i lovforslaget som viser forståelse om hva pedagogikk er. Uttalelsen er utarbeidet av Tora Skippervold, flyktningkoordinator og Hilde Weidemann, enhetsleder, Kvalifiseringstjenesten i Grimstad Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
