Dato: 11.10.2019 Svartype: Med merknad Utgangspunkt i KS. sin uttalelse, punktene kommer fra denne. 1.2 Fylkeskommunens plikt til å sørge for karriereveiledning til alle deltakere i introduksjonsprogrammet 2. Er det realistisk å fastsette mål for utdanning/arbeid innen 3 mnd etter bosetting? Spesielt gjelder dette overføringsflyktninger. - Erfaringsmessig vil det være for tidlig for mange, de kjenner ikke Norge og mulighetene godt nok. Enkelte vil klare det fint på 3 mnd. 2.1 Forsvarlighetskrav til kommunens tjenester 1. Vurderes det som hensiktsmessig å innføre et slik forsvarlighetskrav, og hvordan skal dette fortolkes? - Dette har vært etterlyst i mange år, vi tenker derfor at det vil være bra med slike krav. Tilbudene er noe ulike fra kommune til kommune, dette er ikke bra for de som bosettes. Deretter må man dimensjonere arbeidet ut fra de krav og midler som er tilgjengelig. 2.2 Kommunens plikt til å sørge for nødvendig informasjonsflyt 1. Er en lovregulering av plikten til å sørge for informasjonsflyt nødvendig for å sikre god koordinering av integreringsarbeidet? - ja, det vil kvalitetssikre arbeidet som gjøres rundt en bruker og kan føre til at kommunen generelt tar mer ansvar når informasjon blir delt til aktuelle samarbeidspartnere innad i kommunen. 2. Kan forslaget ha administrative konsekvenser som departementet ikke har tatt høyde for? - Taushetsplikt? Det kan være en hindring, så det bør komme klare retningslinjer på hvordan dette håndteres. 3.1 Rett og plikt til kompetansekartlegging før bosetting 1. I hvilken grad vil dette kunne gjennomføres av vertskommunene innenfor dagens rammer. - Mottak får ikke dette til i dag, hvordan skal de klare å gjøre det i fremtiden? Kartleggingen som er gjort før bosetting er alt for ofte mangelfull og feil. Her må det virkelig gjøres noe. 4.1 Nye lovpålagte emner i introduksjonsprogrammet: livsmestring og foreldreveiledning 1. Hvilke konsekvenser vurderer kommunene at innføring av flere obligatoriske emner i introduksjonsprogrammet vil få, økonomisk og administrativt? - Det vil kreve kompetanseheving. 2. Bør samtlige deltakere gjennomføre de nye obligatoriske elementene, eller bør kommunen ha mulighet til skjønnsmessig og i samarbeid med deltakeren avgjøre hvorvidt den enkelte er tjent med et slikt tiltak? - JA 4.2 Sluttmål for introduksjonsprogrammet, endringer i individuell plan og integreringskontrakt 1. I hvilken grad vil forslagene til endringer i den individuelle planen bidra til at flere av deltakerne når sine mål? - Det at alle jobber med planen gjør at man får mer eierskap til planen. Dette er en utfordring i dag. 2. Hvordan vurderer kommunene forslaget om innføring av integreringskontrakt for deltakere i introduksjonsprogrammet? -Vi oppfatter dette som mer forpliktene for bruker når det blir en kontrakt kontra et vedtak om IP. Som sagt utfordringen i dag er at det er vanskelig for dem å få eierskap til egen plan. 4.3 Nye regler om differensiert programtid 1. I hvilken grad vurderer kommunene at forslagene til lovfestet differensiert programtid kan bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring? - Med at noen får mer tid i programmet vil fører til at flere kommer i videregående skole. Utfordring er hvem skal avgjør hvem som skal få 3 mnd., 6 mnd. Eller 4 år? Erfaringsmessig er ikke vgs. nivå fra enkelte land i nærheten av andre land igjen, det kan også være store forskjeller fra samme området med samme papirer. Noen ganger vil flyktningen gi uttrykk og mene de kan ting bedre enn de kan. Etter 10 år i faget har vi hatt kanskje en person som ville klart dette etter 3. mnd. Faren er at ryktet vil gå og flere vil kaste papirene de har for å få lengt mulig programtid. Vi foreslår et program som i dag, men som kan forlenges med 1-2 år. Hele perioden må ha fleksibel avgang med nådd kompetansemål. 2. Deler kommunene departementets vurdering av at forslagene kan løses innenfor gjeldende økonomiske rammer? -Nei det vil ikke gå fordi flest ville hatt lenger tid i program og vil derfor koste mere. 3. Inneholder forslaget noen fallgruver som det bør gjøres oppmerksom på? - Flere kan si de ikke har kompetanse for å få lenger program, dette vil ha motsatt effekt. Vurderingene om hvem som skal ha hvilken rett er vanskelige, i frykt for å velge feil vedtak kan man gi alle lengst mulig vedtak da dette har store konsekvenser for bruker. 4. Hvordan vurderes forslaget om at vilkåret om behov for grunnleggende kvalifisering for rett og plikt til introduksjonsprogram ikke videreføres? - Greit at det kan være mere fleksibelt i forhold til forlengelse, men dette er dyrere for kommunene. 5. Endringer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap 1. Hvordan vurderer kommunene departementets konklusjon om at endringen ikke vil medføre betydelig økt ressursbruk? - Dette vil kreve økt kompetanse og vil koste penger for kommunene. Vi er ikke enig i at dette ikke vil gi økt ressursbruk. 2. I hvilken grad kan endringen medføre at flere deltakere vil oppnå en høyere norskompetanse og dermed får bedre forutsetninger for en varig tilknytning til arbeidslivet? - Med livsmestringskurs kan forståelse av samfunnet styrke deltakers muligheter i arbeidslivet. 7.1 Skjerping av minimumskravet som vilkår for statsborgerskap fra nivå A2 til nivå B1 muntlig 1. Hvordan vurderer kommunene realismen i at flere skal kunne oppnå nivå B1 muntlig innenfor tidsrammen for søknad om statsborgerskap? - per i dag er dette vanskelig, men det kan motivere brukere til å jobbe hardt. Dette vil også gjelde etter nye regler. 2. Departementet erkjenner at flere kan få avslag på norsk statsborgerskap som følge av forslaget. Hva kan bli de langsiktige samfunnsmessige konsekvensene av at flere personer ikke innvilges norsk statsborgerskap? - Det kan føre til at flere føler på utenforskap, det er ikke bra med tanke på arbeid og utdanning. Det at de «lander» og fremtiden ser stabil ut er viktig for å gjøre en god jobb. Særskilte spørsmål fra høringsnotatet som departementet ønsker innspill på 1. Kompetansekartlegging i mottak – innspill på forslag til ansvarsfordeling - Uten konsekvenser for manglende kartlegginger vil dette ikke bedres. Da kan man like godt vente til bosetting. 2. Kommunenes mulighet til å tilby introduksjonsprogram – bør det åpnes for flere grupper? - Innholdsmessig ja, men ikke økonomiske rettigheter (tenker da på familiegjenforente med norsk statsborger fra 3. part land) 3. Frist for oppstart av programmet - Bør være mer fleksibel med tanke på helse og barn. 4. Krav om at kommunens tilbud skal være forsvarlig – bør dette innføres? - Ja, for å kunne ansvarliggjøring alle deler av kommunenes arbeid med gruppen. 5. Fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap og prøver – strengere krav for fritak? - Er ikke reglene strenge nok? 6. Opplæring og prøve i samfunnskunnskap – bør opplæringen og prøven i samfunnskunnskap gjennomføres innen en gitt frist? - ja innen programmet avsluttes. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
