Dato: 10.11.2019 Svartype: Med merknad Lillehammer kommunes høringssvar, ref. behandleing i utvalg for oppvekst, utdanning og kultur den 7.11.2019: Det er positivt at forslaget til ny lov understreker viktigheten av helhet og sammenheng gjennom lovfesting av kompetansekartlegging, karriereveiledning, sluttmål og individuell plan. Varigheten på deltakelse i introduksjonsprogrammet bør differensieres ut fra en individuell vurdering. Alle bør ha rett til 2 år ved behov. Fylkeskommunen må få nødvendige ressurser til å kunne bistå kommunene slik intensjonen i lovforslaget er. Statsborgerloven bør beholde A2 som krav til å få norsk statsborgerskap. En eventuell lovfesting av kommunens krav til forsvarlighet må ta utgangspunkt i kunnskap og forskning om hva som virker. Det vil være positivt å lovfeste kompetansekrav til det pedagogiske personalet. Lillehammer kommune mener at kravet om prøve om samfunnskunnskap etter oppstart av kvalifisering ikke bør gjennomføres innen en gitt frist, men opprettholdes som i dag. Lillehammer kommune går imot forslaget om å stille krav om et visst karakternivå i fagene norsk og samfunnskunnskap for å få fritak. Vi mener at det bør være tilstrekkelig å ha bestått og gjennomført faget. Lillehammer kommune foreslår at aldersgrensen for plikten til karriereveiledning utvides til 16 - 65 år. Lillehammer kommune ønsker ikke å videreføre forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet for deltakere i opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, se forslag til § 40. Saksframlegg: Bakgrunn : Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til ny lov om integrering, integreringsloven. Loven skal erstatte lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne flyktninger, introduksjonsloven. I tillegg foreslås det i høringsnotatet endringer i Lov om norsk statsborgerskap som stiller krav om gjennomført norskopplæring og norskkunnskaper for å kunne bli norsk statsborger Høringsfristen er 15. november 2019. Fakta : Departementet foreslår at lovens formål skal være at nyankomne innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal også bidra til at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv. Endringene fra dagens introduksjonslov har som hensikt å forbedre resultatene på området. Forventninger, rettigheter og plikter i introduksjonsprogrammet blir i større grad enn tidligere lovfestet. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde norsk, samfunnsfag og arbeids- eller utdanningsrettede tiltak. Hovedhensikten til programmet er at deltakerne skal kvalifiseres til arbeidslivet. Målgruppa er nyankomne flyktninger i alderen 18-55 år som er bosatte i kommunen. Departementet foreslår å videreføre målgruppa fra introduksjonsloven, men presiserer at ungdom i alderen 16-18 år omfattes av opplæringsloven, og skal få sin opplæring etter denne. I dag er regelverket noe uforutsigbart og uklart på dette feltet. Sentrale grep i ny lov er lovfesting av kompetansekartlegging og karriereveiledning i forkant av oppstart av introduksjonsprogrammet. I dag skal man lage en individuell plan utformet på bakgrunn av vedkommendes opplæringsbehov og hvilke tiltak en kan ha nytte av. I forslaget foreslås lovfestet at kompetansekartlegging er en rett og plikt. Den skal gjennomføres av kommunen, såfremt den ikke er gjennomført i mottak. Videre sier lovforslaget at kompetansekartleggingen skal følges opp av karriereveiledning. Karriereveiledning er ikke en lovregulert tjeneste i dag. Departementet antyder at omfanget bør være inntil 1,5 timer per deltaker pluss en gruppeveiledning. Ansvaret for å gjennomføre dette foreslås lagt til fylkeskommunen. På bakgrunn av denne kartleggingen og veiledningen, skal det lages en individuell plan med deltakerens sluttmål for programmet. Sluttmålet skal være knyttet til formell utdanning eller arbeid. Deltakere med minimum videregående skole skal ha mål om å kvalifisere seg for høyere utdanning eller arbeid. Ungdom under 25 år uten videregående utdanning skal primært ha videregående utdanning som sitt sluttmål. For øvrige deltakere skal motivasjon vektlegges i tillegg til utdanning. I tråd med ovennevnte, foreslår departementet at ungdom i alderen 18-25 år uten gjennomført videregående utdanning, primært bør ha sitt introduksjonsprogram gjennom ordinær videregående opplæring, eventuelt kombinert med grunnskoleopplæring for voksne i en kombinasjonsklasse på en videregående skole. Introduksjonsprogrammet har etter gjeldende lov en varighet på inntil to år med mulighet for et tredje år, hvis det vil styrke muligheten for å komme i arbeid. Hvor lenge den enkelte skal delta vurderer kommunen i samråd med den enkelte. Departementet foreslår en mer fleksibel ordning. I dag er det liten variasjon på hvor lenge man deltar i programmet sett i forhold til tidligere utdanning. Det foreslås at program-deltakere med minimum videregående skole fra før, kan ha et løp som går over tre til seks måneder. Dette begrunnes med at denne gruppen har gode forutsetninger for å nyttiggjøre seg ordinære tilbud og støtteordninger. For deltakere med sluttmål å ta videregående skole, kan programmet vare mellom tre måneder og tre år. For øvrige deltakere kan programmet vare fra mellom tre måneder og to år. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er en del av introduksjonsprogrammet, men omfatter i tillegg også noen flere grupper som bl.a. familiemedlemmer til norske eller nordiske borgere. Retten og plikten til denne opplæringa omfatter i gjeldende lov alderen 16- 67 år. Departementet forslår at dette endres til 18-67 år. Begrunnelsen er at personer under 18 år har rett til grunnskole eller videregående skole etter opplæringsloven. Praksis i dag er ulik fra sted til sted. Noen steder vurderes retten etter introduksjonsloven høyere enn retten etter opplæringsloven. Fylkeskommunen vil ha ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for de som går full tid på videregående skole. Dette harmonerer med at 16-18 åringer primært skal gå på en ordinær videregående skole. I gjeldende lov har deltakerne rett på et antall timer norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår å erstatte dette med et minimumsnivå i norsk tilsvarende B2 etter det europeiske rammeverket for språk. Rammeverket har 6 nivåer: basisbruker A1, A2, selvstendig bruker B1 og B2 og kompetent språkbruker: C1, C2. Bakgrunnen for forslaget er et behov for å øke norskferdighetene etter opplæringen. Resultatene for perioden 2014-18 viser at 68% av deltakerne kun oppnådde nivå A1 eller A2. Ca 50% av introduksjons-deltakerne gikk rett ut i arbeid. Målsettingen er å bedre disse resultatene. Det foreslås at man må vise til minimum nivå B1 for å kunne få fritak for plikten til opplæring. Det foreslå videre veiledende nivåer for fullført norskopplæring: Fullført grunnskole: Minimum B1 Fullført videregående skole: Minimum B1 i skriftlige ferdigheter og B2 i muntlige. Deltakere i videregående skole: Bestått norsk. Disse minimumskravene følges opp i forslag om å endre statsborgerloven slik at man må dokumentere muntlige norskkunnskaper på nivå B1. IMDi har per i dag ansvaret for veiledning og oppfølging av kommunene. Fra 1.1.2020 legges regionskontorene til IMDi ned og de regionale oppgavene overføres til fylkeskommunene. Det foreslås at loven bør ha kompetansekrav for det pedagogiske personalet tilsvarende det som innføres i grunnskole og videregående skole. Departementet spør særskilt om kravet til kommunene om forsvarlighet og kvalitet i introduksjonsprogrammet bør lovfestes. Vurdering : Lovforslaget avklarer at 16-18 åringer skal få sine tilbud etter opplæringsloven. 18-24 åringer som mangler videregående skole skal primært ta videregående utdanning og på en ordinær skole. Begrunnelsen for forslaget er god, men det vil trolig være et ambisiøst og krevende forslag for de videregående skolene og følge opp dersom lovforslaget ikke følges opp med nødvendige ressurser. Grunnlaget for en vellykket kvalifisering av flyktninger legges når kommunen planlegger introduksjonsprogrammet. Lovfesting av kompetansekartlegging og karriereveiledning er derfor positive tiltak. Det forutsetter imidlertid at fylkeskommunen har nødvendig kapasitet til å gjennomføre karriereveiledningen. Departementet antyder at det skal overføres til sammen 11 stillinger i sum til fylkeskommunene for å ivareta denne oppgaven. Det er vanskelig å se at det vil være tilstrekkelig til å løse oppgaven. Fylkeskommunen skal også overta veilednings- og oppfølgingsansvaret som regionskontorene i IMDI har hatt. I Innlandet er det så langt overført 2 stillinger fra IMDI til å ivareta denne oppgaven. En kan stille spørsmål ved om ambisjonsnivået står i forhold til ressursinnsatsen. Fra kommunenes side må det være lov å uttrykke en bekymring om en vil få den samme oppfølgingen som tidligere. En presisering av mulighetene for differensiering av lengden på introduksjonsprogrammet kan være en god ting. Det bør imidlertid baseres på en individuell vurdering uavhengig av hva slags formell utdanning man har fra før. Når det er behov for det, bør alle deltakere fortsatt ha muligheten til minimum 2 år i introduksjonsprogrammet. Det pedagogiske personalet i introduksjonsprogrammet bør ha høy kompetanse. Definerte minstekrav til utdanning kan bidra til det. Departementet foreslår at det skal stilles krav om muntlig kunnskap i norsk på minimum nivå B1 for å kunne få norsk statsborgerskap. Dette er et problematisk forslag. Dette vil hindre noen fra å kunne bli norske statsborgere, og vil kunne oppleves som en ekskludering fra fellesskapet. Det bør være mulig å lovfeste at kommunen skal gi en forsvarlig tjeneste. Forsvarlighetsbegrepet er vanskelig fordi det alltid vil være forbundet med skjønn. Det vil derfor være avgjørende at hva som er forsvarlig defineres med utgangspunkt i kunnskap og forskning om hva som virker. Konklusjon : Forslaget til ny integreringslov vil kunne bidra til økt kvalifisering til arbeid og utdanning for flyktninger. Høringsutkastet vektlegger struktur og helhet på kartlegging, veiledning, mål og tiltak for den enkelte. Det blir avgjørende at departementet bidrar til at kommunene skal kunne nå intensjonene i ny lov. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
