🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endring...

Lillestrøm kommune

Departement: Kunnskapsdepartementet
Dato: 14.11.2019 Svartype: Med merknad Fet, Skedsmo og Sørum kommuner slås sammen til Lillestrøm kommune fra 01.01.2020, og regelverket vil være gjeldende etter at Lillestrøm kommune er opprettet. Høringsuttalelsen er derfor behandlet i de politiske organene for Lillestrøm kommune, selv om kommunen formelt ikke er opprettet. Generell tilbakemelding Skedsmo, Fet og Sørum kommune har omfattende erfaring med introduksjonsloven og har de to siste årene samlet hatt et snitt på 350 deltakere i introduksjonsprogrammet. Etter 16 år med introduksjonsloven, ser rådmannen positivt på de fleste av de foreslåtte endringer, men ønsker å komme med innspill på noen av forslagene som foreligger. Kompetansekartlegging Departementet foreslår i punkt 5.2 at kompetansekartlegging før bosetting i en kommune skal lovfestes i § 7. Det foreslås at kompetansen til personer som bor i mottak og som har fått en oppholdstillatelse som medfører at de er i målgruppen for introduksjonsprogram etter § 9 skal kartlegges. Mange av disse vil bli bosatt etter avtale mellom IMDi og kommunene. Dagens kompetansekartlegging i mottak omfatter alle beboere over 16 år som har fått eller har stor sannsynlighet for å få oppholdstillatelse. Målgruppen som foreslås i dette høringsnotatet er dermed snevrere enn etter dagens ordning. Kommunen er positiv til at kompetansekartlegging lovfestes og gjennomføres før bosetting av flyktninger, slik at den enkelte kan bli bosatt i en kommune som har reelle muligheter for å tilby et program som er tilpasset vedkommendes behov og sluttmål. Forslaget om at denne kompetansekartleggingen skal gjennomføres av vertskommunene i stedet for mottakenes ansatte, vil imidlertid kunne medføre forsinkelser i kartleggingsarbeidet, noe som igjen vil forsinke prosessen med tildeling av bosettingskommune. Mange asylmottak er plassert i mindre kommuner som ikke har tjenester som er dimensjonert for denne ekstraoppgaven. Dersom dette arbeidet skal gjøres av mottakenes ansatte, kan UDI stille krav om at mottakenes driftsoperatører rekrutterer ansatte som har kompetanse til å gjennomføre en slik kompetansekartlegging. Ansatte på mottaket har også en fordel ved at de kjenner beboerne, og det gir som oftest et bedre utgangspunkt for denne kartleggingen. Legges oppgaven til kommunene, vil dette gi ekstra utgifter som i så fall forutsettesdekket ved at den vertskommunale kompensasjonen økes. Kommunen presiserer at forslaget kun omfatter personer som bor i mottak, og som er i målgruppen for introduksjonsprogrammet. Det legges derfor til grunn at nyankomne som ikke har rett til introduksjonsprogram, men rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, ikke er omfattet av denne kartleggingsplikten. Det fremstår som noe uavklart hvem som i tilfellet vil være ansvarlig for en kartlegging av denne gruppen. Dersom det er bostedskommunen som skal gjennomføre en slik kartlegging, vil det medføre en ekstra utgift som kommunen ikke er kompensert for per dags dato. Karriereveiledning Karriereveiledning er ikke en lovregulert tjeneste for deltakere i introduksjonsprogrammet i dag. Utarbeidelsen av individuell plan etter introduksjonsloven § 6 forutsetter likevel en viss veiledning av deltakeren, ettersom planen skal utarbeides i samråd med den enkelte deltaker. Det fremgår av rundskrivet til introduksjonsloven punkt 6.3 at kommunen skal "sørge for at deltakeren får relevant informasjon og veiledning slik at vedkommende kan foreta informerte valg". Videre fremgår det at det skal sikres at det er den enkelte deltakers egne forutsetninger som ligger til grunn for kvalifiseringsløpet. Veiledningen her er imidlertid begrenset og kun knyttet opp mot innholdet i den individuelle planen. Departementet foreslår å lovfeste rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning for personer som er i målgruppen for introduksjonsprogram etter § 9. Karriereveiledningen skal gjennomføres etter bosetting og bør være gjennomført før det fattes vedtak om introduksjonsprogram. Det er fylkeskommunen som skal sørge for tilbudet, men det kreves et godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Forslaget om lovpålagt karriereveiledning i regi av fylkeskommunen vil gjøre denne veiledningen mer tilgjengelig for deltakerne og deltakerne mer tilgjengelig og kjent for fylkeskommunen. Dette vil igjen kunne medføre at den videregående opplæringen i enda større grad dimensjoneres og tilrettelegges for denne målgruppen. Dette vil komme deltakerne til gode. Kommunen presiserer at karriereveiledningen må organiseres slik at den kan gjennomføres i god tid før oppstart i programmet, og det blir derfor viktig å sikre et tett samarbeid mellom kommunen og den som gjennomfører karriereveiledningen på vegne av fylkeskommunen. Programrådgiverne som er ansatt i kommunene, jobber også med karriereveiledning, og det bør derfor avklares bedre hvordan de ulike rollene forholder seg til hverandre, særlig med tanke på at det er kommunen som tar endelig beslutning dersom det er uenighet mellom kommunen og den enkelte. Oppstart i introduksjonsprogrammet Departementet foreslår å videreføre en bestemmelse om kommunens ansvar for introduksjonsprogram. Både kommunens vedtak om introduksjonsprogram og deltakerens oppstart i programmet skal skje innen tre måneder. Det foreslås at individuell plan og integreringskontrakt skal utarbeides samtidig som det treffes vedtak om introduksjonsprogram. Bakgrunnen for forslaget er å sikre mer effektiv forvaltning på dette området, der de viktigste dokumentene kan samles i samme enkeltvedtak og bidra til rask oppstart av kvalifiseringen. Departementet viser til at det er et mål at kvalifiseringen skal starte tidlig, og de vurderer derfor om fristen bør være kortere enn tre måneder. Samtidig foreslås det flere oppgaver som må være gjennomført før oppstart av programmet, og i noen kommuner kan det være en utfordring å få på plass alt innen kort tid. Departementet ber derfor om høringsinstansenes innspill på hvorvidt fristen bør være kortere enn tre måneder. Kommunene anstrenger seg for å tilby rask oppstart i introduksjonsprogrammet, men vi anbefaler ikke kortere frist enn tre måneder. Vi viser i den forbindelse til at flere aktører nå skal samhandle før en individuell plan er på plass. Vi presisere at mange tiltak påbegynnes uansett før vedtak om programstart er fattet, og slik sett starter kvalifiseringen umiddelbart etter oppstart. Lovfestet differensiert programtid Departementet foreslår å legge til rette for en større grad av differensiering av varigheten av introduksjonsprogrammet. Det foreslås ulik programtid for ulike grupper av deltakere. Det foreslås å videreføre muligheten for å forlenge introduksjonsprogrammet, men det foreslås endringer i hvilke grupper deltakere som kan få slik forlengelse. Programmet avsluttes når deltakeren når sitt sluttmål eller når fastsatt programtid er nådd. Departementet foreslår at varigheten av programmet fastsettes på bakgrunn av sluttmålet. Formålet med dette er å oppnå større individuell tilpasning. Det foreslås differensiert programtid for ulike grupper av deltakere med utgangspunkt i sluttmålene i § 14. Programtiden foreslås angitt som et tidsintervall, der den nedre grensen for alle grupper deltakere er tre måneder. Kommunen mener at en differensiering av programtiden og med mulighet til fire års programtid for personer som har sluttmål om å oppnå studiekompetanse eller fagbrev, er et godt tilbud for mange. Likeledes kan man forvente at personer med god utdanningsbakgrunn har behov for kortere programtid. Det advares likevel mot at regelverket blir for rigid med tanke på de ulike kategoriene. Personer med for eksempel sykepleierutdanning fra hjemlandet vil som oftest ha behov for mer enn seks måneders programtid for å få komme opp på et norsknivå som kreves for å få jobb innen helsevesenet. Det kan også ta lengre tid å få framskaffet, oversatt og vurdert medbrakt kompetanse. Dersom personer i denne gruppen ikke får mulighet til utvidet programtid over seks måneder, vil dette med stor sannsynlighet medføre behov for videre oppfølging i NAV. Flere av personene som har sluttmål om oppnådd studiekompetanse, vil etter hvert som utdanningen forløper, ikke ha behov for oppfølging innenfor rammen av et introduksjonsprogram for å nå dette målet. Det kan da være mer hensiktsmessig å avslutte introduksjonsprogrammet og at vedkommende fortsetter utdanningen finansiert med flyktningstipend og inntekt fra deltidsjobb. Kommunen vil også gjøre oppmerksom på at en endring til et mer differensiert tilbud, med tydelige føringer på den enkeltes programlengde, vil føre til at kommunen må endre organiseringen av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, for å kunne tilby forsvarlig opplæring over en mer konsentrert tidsperiode for å bistå brukerne i nå sine fastsatte kompetansemål. Dette vil på kort sikt gi en merutgift til kommunen. Vi vil videre peke på at det vil være en utfordring knyttet til organiseringen av tilbudet til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring i klasserommet når tidskravet til å gjennomføre introduksjonsprogrammet innstrammes, samtidig som det er et ønske om at flere fremdeles har arbeidspraksis som en del av sin individuelle plan. Integreringskontrakt Departementet foreslår å innføre en integreringskontakt for deltakere i introduksjonsprogram, i tillegg til den individuelle planen. Det foreslås ikke å innføre en integreringskontrakt for deltakere som bare deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet vil innføre en integreringskontrakt for å synliggjøre kommunens plikter og klargjøre at deltakeren har plikter så vel som rettigheter. Kontrakten skal angi kommunens og deltakerens overordnede forpliktelser som følger av deltakerens individuelle plan og loven. Kontrakten skal ikke gi rettigheter og plikter utover det som følger av loven, verken for kommunen eller deltakeren. Kommunen mener at en integreringskontrakt vil tydeliggjøre både kommunens plikter og deltakers overordnede forpliktelser og rettigheter. Dette bidrar til å øke bevisstheten om hvilke krav som stilles til kommunes tilbud, og deltaker må reflektere over hva som forventes av vedkommende i forbindelse med signering av en slik kontrakt. Kommunen støtter forslaget. Individuell plan Departementet foreslår å videreføre bruken av individuell plan for deltakere i introduksjonsprogram, men det foreslås endringer i innholdet. Videre foreslås det at kommunen skal vurdere planen jevnlig og ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon. Departementet foreslår også å videreføre dagens individuelle plan for deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det foreslås at den individuelle planen for introduksjonsprogram slås sammen med den individuelle planen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at deltakere i introduksjonsprogram bare får én individuell plan. Kommunen er positiv til lovfesting av felles individuell plan for introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette vil øke statusen på individuell plan som et avgjørende dokument og styringsverktøy. En tydeligere definering av innholdet i planen er også bra og vi mener dette vil bidra til å heve kvaliteten i oppfølgingen. Standardiserte elementer i kvalifiseringen Departementet foreslår å innføre flere ulike standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet. Departementet viser til at etablering av heldagstilbud, individuell tilpasning av program og tilstrekkelig tilgang på gode og relevante tiltak er en utfordring for kommunene i dag. Departementet har derfor gitt IMDi og Kompetanse Norge i oppdrag å utvikle standardiserte elementer til bruk i introduksjonsprogrammet. Slike standardiserte elementer vil gjøre det enklere for kommunene å tilby differensierte introduksjonsprogram for deltakerne. Kommunen imøteser utvikling av digitale ressurser med kvalitetssikrede standardiserte elementer med positive forventninger. Dette vil gjøre det enklere for kommunene å tilby tiltak som er tilpasset deltakere med ulik kompetanse. En lovfesting av foreldreveiledning er også positivt. Skedsmo kommune har tilbudt ICDP-veiledning som obligatorisk element i programmet siden 2017, og dette er blitt svært godt mottatt av deltakerne. Krav til kompetanse hos lærerne Departementet foreslår å innføre et krav om generell formell pedagogisk utdanning og minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven. Departementet foreslår at kompetansekravet skal gjelde for både offentlig og privat ansatte lærere. Det foreslås også overgangsregler. Kommunen støtter forslaget. Forskning viser at videreutdanning i norsk som andrespråk gir bedre kvalitet på undervisningen. Deltagernes norskmål Departementet foreslår at dagens krav om opplæring i et visst antall timer erstattes med at deltakeren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Det foreslås at minimumsnivået for ulike grupper deltakere skal fremgå av forskrift. Departementet er av den oppfatning at dagens norskopplæring ikke gir deltakerne tilstrekkelige norskkunnskaper til å komme i utdanning og få en varig tilknytning til arbeidslivet. Departementet foreslår derfor å innføre et krav om at kommunen skal sørge for opplæring til vedkommende har oppnådd et minimumsnivå i norsk. Deltakeren får en tilsvarende plikt til å nå dette nivået. Forslaget innebærer at dagens innsatskrav blir erstattet med et norskmål slik at deltakeren ikke har rett og plikt til å gjennomføre 600 timer opplæring, men at deltakeren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. For deltakere med plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, foreslås det at disse får plikt til å nå et minimumsnivå i norsk innenfor rammen på 300 timer opplæring. Forslaget skal bidra til at flere i målgruppen for norskopplæringen får gode norskkunnskaper, og dermed tilgang til formell opplæring og varig tilknytning til arbeidslivet. Departementet mener at minimumsnivået som hovedregel bør være B1. Kommunen vil påpeke at et krav til B1 vurderes som svært strengt for spor 1-deltakereog svake spor 2-deltakere. Erfaringen viser at spor 1-elever mangler læringsstrategier og bruker lang tid på å lære å lære. Det er også en kjent problemstilling at flyktninger og innvandrere bruker tid på å etablere den tryggheten i livet som er en forutsetning for læring. Det vurderes derfor som svært strengt å redusere tiden til gjennomføring fra 3 år/5 år til maksimalt 18 måneder. Fritak fra plikten til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Departementet foreslår å videreføre dagens regler om fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men foreslår en innsnevring i vilkårene for fritak. Endringen ved å gå fra antall timer opplæring til et krav om at deltakere skal nå et minimumsnivå i norsk vil føre til at det stilles høyere krav til språknivå enn tidligere. Departementet foreslår på denne bakgrunn å heve kravet fra bestått muntlig og skriftlig avsluttende prøve på minimum nivå A2 til at den enkelte må ha bestått prøven på minimum nivå B1, i både skriftlige og muntlige ferdigheter. Forslaget innebærer at den enkelte må dokumentere et høyere karakternivå enn i dag. Kommunen vil presisere at karakternivået er i dag ved samordnet opptak til VGS vurdert til at nivå B2 tilsvarer karakternivået 4. Hvis dette legges til grunn for en beregning av nivå på avsluttende prøver i norsk med resultat som følgende: B2 = tallkarakter 4 B1= tallkarakter 3 A2= tallkarakter 2 A1= tallkarakter 1 Avsluttende prøve i norsk, skriftlig og muntlig, med resultat B1, skal etter departementets forslag gi grunnlag for fritak. Kommunen mener at det bør være samsvar mellom nivået på norskprøven som kreves for å søke statsborgerskap, og kravet til oppnådd standpunktkarakter som legges til grunn for å søke fritak. Med dette lagt til grunn finner vi det rimelig at karakterkravet for fritak i grunnskolen settes til tallkarakteren 2 og tallkarakteren 3 i videregående opplæring. Kravet vil ligge på det som i grunnskolen er definert som lav kompetanse og nivå nokså god i videregående opplæring. Tallkarakterene i grunnskole og videregående er ikke rangert tilsvarende da det i grunnskolen er bestått med tallkarakteren 1 og bestått i den videregående skole med tallkarakteren 2. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"