Dato: 14.11.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar til forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap Lærere ved Bergen Katedralskole har følgende kommentarer til endringer i introduksjonsloven: 6.1.2 Vi stiller oss positive til at unge innvandrere mellom 16 og 18 år fritas fra introduksjonsprogrammet siden de som oftest er omfattet av andre opplæringsløp, forutsatt at de får tilbud om særskilt norskopplæring på skolen. Vi opplever at noen våre elever som kombinerer videregående skole med introduksjonsprogrammet blir svært stresset. Krav om oppmøte i introduksjonsprogrammet og møter med kontaktperson er en ekstra belastning for elevene, og gjør at elevene får mindre tid og krefter til skolearbeid. 6.8.2 Tre til seks måneders opplæring i introduksjonsprogrammet er etter all erfaring urimelig kort tid for å nå et B1 muntlig også for elever med videregående opplæring eller høyere utdanning fra hjemlandet. 6.10.2 Elever som kombinerer videregående skole med introduksjonsprogrammet bør slippe å forholde seg til ulike fraværsregler på skolen og i introduksjonsprogrammet. Skolens fraværsreglement bør være gjeldende. Det kan ikke være lærerens jobb å rapportere fravær til introduksjonsprogrammet. Det setter tillitsforholdet mellom lærer og elev på spill. 8.2.2 Vi er enige i at opplæring i norsk og samfunnsfag for de som går fulltid i videregående skole så langt som mulig bør gis i tilknytning til øvrig opplæring i videregående skole. Dette må ikke komme i konflikt med tilrettelegging for den enkelte etter Opplæringsloven § 3.12. 8.3.2 Vi er enige i at god norskopplæring er viktig for varig tilknytning til arbeidslivet, men vil poengtere at A2-nivå i norsk skriftlig og/eller muntlig er mer enn tilstrekkelig for å gjennomføre en rekke arbeidsoppgaver samfunnet har behov for. Vi mener det er viktig å påpeke at ikke alle innvandrere klarer å lære norsk utover grunnleggende nivå, til tross for god opplæring. Her er det mange forhold som spiller inn, som for eksempel skolebakgrunn, livssituasjon og psykisk helse. Det er fornuftig at elever i vgs begynner i Vg1 med et visst språknivå. Hva som er riktig krav til språknivå, er avhengig av hvilket tilbud eleven får. Vår erfaring tilsier at også elever som ikke er på nivå B1 når de begynner i opplæringen, forutsatt riktig tilrettelegging, kan gjennomføre videregående opplæring på en god måte. Vi synes det er viktig å la elevene få grunnleggende norskopplæring og fagopplæring i innføringsklasse på videregående skole før de begynner i Vg1. Det vil være urimelig å utestenge elever med språknivå under B1 fra videregående opplæring overhodet. Disse elevene kan fullføre videregående utdanning med riktig tilrettelegging og god oppfølging. 11.3.2 Vi mener at det er problematisk at statsborgerskap er knyttet til språkferdigheter. Vi mener at når statsborgerskap likevel knyttes til språknivå, er B1 muntlig et for høyt nivå. Vi stiller oss kritiske til at standpunktkarakter i norsk eller samisk fra grunnskolen ikke lenger er tilstrekkelig til å få fritak fra språkkravet, og at det stilles krav om at søkeren har oppnådd et visst karakternivå i norsk eller samisk. Standpunktkarakteren i norsk eller samisk fra grunnskolen er et uttrykk for en annen kompetanse enn språknivå alene. Disse fagene omfatter både kulturkunnskap, tekstkompetanse og sjangerferdigheter, og standpunktkarakteren er et uttrykk for en bred og sammensatt kompetanse hos eleven. Denne kompetansen sammenfaller ikke med språknivåene slik de er beskrevet i Det europeiske rammeverket for språk. Standpunktkarakteren i norsk eller samisk er dels et uttrykk for en bredere kompetanse, dels uttrykk for en helt annen kompetanse enn den som er beskrevet i rammeverkets nivåbeskrivelser. Det enkle faktum at elever med norsk eller samisk morsmål også oppnår laveste i fagene, burde være en tydelig nok indikasjon på dette. Vi vil også bemerke at lærerne i norsk og samisk settes i en svært vanskelig situasjon når standpunktkarakteren i norsk eller samisk tolkes som uttrykk for en annen kompetanse enn de målene læreplanene pålegger læreren å underviser etter, måle og å tallfeste i karakterer. Dette setter lærerens faglige integritet på spill, og det setter tillitsforholdet mellom lærer og elev på spill all den tid det er uklart hvilke hensyn og kriterier som gjelder for fastsettelse av karakter i faget. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
