Dato: 31.10.2019 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse – Politiattest for personer som er i kontakt med mindreårige Vi viser til høringsbrev av 15. juli 2019. Bakgrunn: Kristen idrettskontakt (KRIK) er en barne- og ungdomsorganisasjon med om lag 15 000 medlemmer. Vi har ca 1000 individuelle ledere på ungdomsleirer og -arrangement hvert år, som er ledere for rundt 5000 barn og unge. Vi har stor grad av fornyelse av ledermassen. KRIK har også et stadig voksende familiearbeid med 14 leire gjennom året, hvor foreldre går sammen i organiserte komiteer og lager leir for familier. Flere av disse leirene har rundt 450 deltakere inkludert foreldre, som i praksis fungerer som uformelle leirledere. I tillegg har KRIK rundt 360 aktive lokallag rundt om i hele landet, med styrer, aktivitetsledere og frivillige som jevnlig lager idrettsbaserte samlinger for ungdom i lokalmiljøet. KRIK har innført politiattest for ansatte og frivillige i arrangementskomiteene, men har foreløpig ikke gjort dette til et krav for øvrige frivillige ledere. Grunnen til dette er todelt: 1) Kapasitet : Det å innhente politiattest er et tidkrevende arbeid. Det er også på grunn av personvern et arbeid det er vanskelig å styre fra en administrasjon. En leder med merknad vil ha mange «gode unnskyldninger» for å trenere prosessen. Om man oppnår 90 % dekning (som er et høyt tall), kan man derfor være sikker på at en eventuell merknad er å finne blant de 10 siste prosentene. Vi kan derfor ikke si oss fornøyd med annet enn 100 % dekning. Med antallet ledere vi har i systemet vårt, vil et skal-krav kreve en helt annen disponering av ressurser og dermed gå på bekostning av ressurser til andre mulige tiltak og aktivitet. Tatt i betraktning oppnådd effekt (se under), har vi heller ønsket å prioritere andre og mer sakssvarende forebyggende og holdningsskapende tiltak. 2) Effekt : Politiattest er bredt anerkjent i medier og blant foreldre som et viktig tiltak for å skape trygge arrangement. Signaleffekten er derfor et argument i seg selv for å innføre politiattest som et krav, men faktisk effekt er jo det både vi og foreldre er ute etter. Slik systemet fungerer i dag er politiattesten kun gyldig til og med utstedelsen. I tillegg er mulighetene vi har for å fornye attestene svært begrenset. For vår del vil for eksempel en leder på nyttårsleir i 2020, kunne både forgripe seg, bli tiltalt, dømt og sone straffen sin før vedkommende melder seg til ny innsats i 2021. Vi vil i 21 ikke kunne innhente ny attest for vedkommende som skal utføre samme aktivitet som i 20. Den meget begrensede varigheten og muligheten for fornyelse, gjør at vi med innføring av obligatorisk politiattest vil bruke mye krefter på i beste fall å oppnå begrenset effekt, og i verste fall skape en form for falsk trygghet. Vurdering : Hvis det gjøres obligatorisk å innhente barneomsorgsattest for alle våre frivillige ledere, vil dette bety en sterk økning i byråkratisering og administrativ belastning for oss som frivillig organisasjon. Dette vil åpenbart føre til at vi må nedprioritere aktivitet på andre områder, og vi vil bruke mye krefter på å oppnå en meget begrenset effekt. For å innføre plikt til å innhente attester, kreves det derfor en tilrettelegging av systemet langs minst én av linjene presentert over: 1) KRIK foreslår at det lages et sentralt organisert system for å innhente politiatteste r for frivilligheten i Norge før hver sesong/leir/arrangement, basert på lederlister. Dette er det mulig å gjøre effektivt samtidig som det ivaretar personvernet og ledernes kontroll over sensitiv informasjon, til en relativt sett lav samfunnsøkonomisk kostnad. Alternativt må grunnstøtten økes betraktelig for frivillige organisasjoner, så vi kompenseres for økte krav og gis en reell mulighet til å etterleve dem. 2) Alternativt kan det innføres et system som sikrer politiattestens varighet. For eksempel ved at politiet varsler berørte organisasjoner dersom en domfelt tidligere har fått barneomsorgsattest for frivillig innsats hos organisasjonene. Dette er et relativt sett enklere tiltak å innføre enn det ovennevnte. Det krever fortsatt mye innsats administrativt i hver organisasjon, men den mer langvarige effekten det gir vil gjøre det enklere å prioritere å bruke tid og krefter på det. Også her vil personvern være en sak. Vi mener for øvrig at hensynet til reelt sett å bidra til tryggere frivillighet blant barn og unge må gå over hensynet til å verne en potensiell overgriper i fremtiden. Om det ikke kommer tiltak langs en av disse linjene i følge med en lovendring fra «kan» til «skal», fraråder KRIK at lovgiver innfører denne plikten. Dette vil føre til en stor administrativ ekstrabelastning for den brede frivilligheten, som reelt sett vil ha begrenset effekt – dersom målet er å sikre barn og unge mot overgrep. Mvh, på vegne av Kristen idrettskontakt, Bjørnulf Tveit Benestad Idrettsprest Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
