Høring - utvidelse av rettighetsbestemmelsen om brukerstyrt personlig assistanse for bestemte personer over 67 år
Høringssvar fra Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser (Frambu)
Vi viser til høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Frambu slutter seg til dette høringssvaret, men vil i tillegg bemerke følgende:
Vi kan ikke se at høringsnotatet inneholder synspunkter som skulle tilsi at kun de som har hatt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) før de fyller 67 år skal få beholde denne.
Vi mener derfor at endringen også må omfatte personer som allerede har fylt 67 år der tjenestebehovet er nyoppstått, endrer seg radikalt eller bistandsbehovet har vært til stede, men har vært dekket av pårørende. Situasjonen endrer seg totalt når pårørende dør eller ikke lenger kan bidra slik de har gjort før.
Retten til å få tjenesten organisert som BPA må være aldersuavhengig, men forøvrig må de samme vilkårene gjelde. Av det nylig utsendte høringsnotatet om Lov om eldreombud fremgår det at
«Departementet mener derfor at begrepet eldre må forstås vidt og fleksibelt, og uten et strengt definert aldersspenn. Av den grunn foreslås ingen definisjon av "eldre" i loven» s. 24
67-årsgrensen knyttet til BPA, fremstår på dette grunnlaget som vanskelig å begrunne.
Av Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre fremgår det blant annet at
«Kjernen i Leve hele livet kan samles i noen hovedtema, som til sammen vil bidra til å gi eldre og deres pårørende økt glede, livskvalitet og trygghet i hverdagen:
Muligheten til å velge
Leve hele livet er en reform for større valgfrihet. Den skal gi den enkelte større mulighet til å velge tjenesteyter (hvem), medvirke til innholdet i tjenestetilbudet (hva), på hvilken måte den ytes (hvordan) og på hvilket sted og tidspunkt tjenesten gis (hvor og når).
De eldres helse- og omsorgstjeneste
Leve hele livet er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjeneste, der det viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg? Den skal gi trygghet for å få hjelp når en trenger det. Den skal invitere til aktivitet og deltakelse og gi bistand til selv å mestre hverdagen til tross for sykdom og funksjonstap
Alternative arbeidsordninger
Leve hele livet er en reform for alle som gjør jobben i helse- og omsorgstjenesten. Den skal inspirere til å finne nye arbeidsordninger og ta i bruk ny teknologi, nye metoder og nye løsninger. Den skal utfordre til å organisere seg slik at det blir større kontinuitet i tjenestetilbudet, med mykere overganger og færre å forholde seg til for dem som mottar tjenester.» s. 10
Ovennevnte er i svært stor grad samme argumenter som fremføres når det gjelder intensjonen med BPA.
Høringsnotatet viser til at den foreslåtte utvidelsen ikke vil koste mer for kommunene enn om tjenestene var organisert på tradisjonelt vis for den aktuelle målgruppen. Dette skulle tilsi at det samme gjelder for nye tjenestemottagere med tilsvarende tjenestebehov. Det er fastslått at når tjenestebehovet er omfattende, er BPA billigere eller kostnadsnøytralt sammenlignet med tradisjonell tjenesteorganisering.
Også personer med en sjelden diagnose blir stadig eldre. Av BPA-rundskrivet fremgår det at
«Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand.»
Dette er like viktig for personer over 67 år som under.
Frambu, 10. oktober 2019
Kristian Kristoffersen, direktør (sign.) Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver (sign.)
Høringssvar fra Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser (Frambu)
Vi viser til høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Frambu slutter seg til dette høringssvaret, men vil i tillegg bemerke følgende:
Vi kan ikke se at høringsnotatet inneholder synspunkter som skulle tilsi at kun de som har hatt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) før de fyller 67 år skal få beholde denne.
Vi mener derfor at endringen også må omfatte personer som allerede har fylt 67 år der tjenestebehovet er nyoppstått, endrer seg radikalt eller bistandsbehovet har vært til stede, men har vært dekket av pårørende. Situasjonen endrer seg totalt når pårørende dør eller ikke lenger kan bidra slik de har gjort før.
Retten til å få tjenesten organisert som BPA må være aldersuavhengig, men forøvrig må de samme vilkårene gjelde. Av det nylig utsendte høringsnotatet om Lov om eldreombud fremgår det at
«Departementet mener derfor at begrepet eldre må forstås vidt og fleksibelt, og uten et strengt definert aldersspenn. Av den grunn foreslås ingen definisjon av "eldre" i loven» s. 24
67-årsgrensen knyttet til BPA, fremstår på dette grunnlaget som vanskelig å begrunne.
Av Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre fremgår det blant annet at
«Kjernen i Leve hele livet kan samles i noen hovedtema, som til sammen vil bidra til å gi eldre og deres pårørende økt glede, livskvalitet og trygghet i hverdagen:
Muligheten til å velge
Leve hele livet er en reform for større valgfrihet. Den skal gi den enkelte større mulighet til å velge tjenesteyter (hvem), medvirke til innholdet i tjenestetilbudet (hva), på hvilken måte den ytes (hvordan) og på hvilket sted og tidspunkt tjenesten gis (hvor og når).
De eldres helse- og omsorgstjeneste
Leve hele livet er en reform for å skape de eldres helse- og omsorgstjeneste, der det viktigste spørsmålet er: Hva er viktig for deg? Den skal gi trygghet for å få hjelp når en trenger det. Den skal invitere til aktivitet og deltakelse og gi bistand til selv å mestre hverdagen til tross for sykdom og funksjonstap
Alternative arbeidsordninger
Leve hele livet er en reform for alle som gjør jobben i helse- og omsorgstjenesten. Den skal inspirere til å finne nye arbeidsordninger og ta i bruk ny teknologi, nye metoder og nye løsninger. Den skal utfordre til å organisere seg slik at det blir større kontinuitet i tjenestetilbudet, med mykere overganger og færre å forholde seg til for dem som mottar tjenester.» s. 10
Ovennevnte er i svært stor grad samme argumenter som fremføres når det gjelder intensjonen med BPA.
Høringsnotatet viser til at den foreslåtte utvidelsen ikke vil koste mer for kommunene enn om tjenestene var organisert på tradisjonelt vis for den aktuelle målgruppen. Dette skulle tilsi at det samme gjelder for nye tjenestemottagere med tilsvarende tjenestebehov. Det er fastslått at når tjenestebehovet er omfattende, er BPA billigere eller kostnadsnøytralt sammenlignet med tradisjonell tjenesteorganisering.
Også personer med en sjelden diagnose blir stadig eldre. Av BPA-rundskrivet fremgår det at
«Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand.»
Dette er like viktig for personer over 67 år som under.
Frambu, 10. oktober 2019
Kristian Kristoffersen, direktør (sign.) Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver (sign.)