Høringsuttalelse – utvidelse av rettighetsbestemmelsen om BPA assistanse for bestemte personer over 67 år
Norges Døveforbund (heretter NDF) ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill.
· Vi støtter å fjerne den øvre aldersbegrensningen
· Vi må tilrettelegge slik at døve eldre får døve som BPA
· Vi må sørge for at kommunene får bedre kunnskap om døve/hørselshemmede
· I tråd med «FN’s konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne» og St. Meld. 15 (2017-2018) «Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre» så må økonomien legges til siden for å sikre eldre døve god alderdom
Innledningsvis ønsker vi å si at vi støtter forslaget om å fjerne den øvre aldersbegrensningen, slik at de personene som har fått innvilget BPA ordningen føre fylte 67 år, vil følge dem videre i sitt liv.
Døve må få døve som BPA
Regjeringen har en visjon om et samfunn der alle kan delta, men da må det også legge til rette for at eldre døve blir inkludert gjennom å ha riktig kompetanse på BPA.
Eldre døve kommuniserer best på sitt eget språk, og det er norsk tegnspråk. Dette er deres morsmål – førstespråk. Dette må tas hensyn til når det søkes om BPA. Døve har oftest helt andre behov enn den hørende befolkningen. De trenger å møte andre eldre døve som snakker sitt eget språk, språk er kultur. Det å ha en person som kan kommunisere på tegnspråk, eller det aller beste, er at den personen selv er døv, er en komponent som må løftes opp i denne BPA-ordningen.
Det er mye informasjon i samfunnet som er basert på lyd, og det oppfatter ikke eldre døve. Det må forklares og snakkes på sitt eget språk, som da for vår gruppe er tegnspråk. Det sier seg selv at det er stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Døve eldre er ofte døve hele livet og har en forståelse som det er nødvendig å være likeperson å skjønne fullt og helt ut.
For vår gruppe døve/ hørselshemmede er det lett å tenke på at vi ikke har en synlig funksjonshemming. Vi har mange eldre døve som opplever å få avslag på sin søknad om BPA.
BPA handler om å gi mennesker med funksjonsnedsettelser mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med sine medmennesker. Det er av ytterst viktighet for en saksbehandler i den respektive kommune har den rette kunnskap eller vet hvor man kan innhente slik informasjon eller kompetanse, når man skal behandle saken om BPA ordning til en eldre døv person.
Dessverre må eldre døve være fullstendig prisgitt sin egen hjem kommune og saksbehandler som vurderer BPA. Dette kan slå uheldig ut, ved søknadsrunden. Detter er baserer seg på at det er mangel på kompetanse rundt om i våre kommuner, hvorvidt tegnspråklige eldre døve kan ha behov og bistand i sitt dagligliv eller ikke.
Ikke avhenge av kommunens økonomi Eldre døve bor også veldig spredt i Norge, og det medfører ofte at de ikke har sine pårørende i nærheten. Som pårørende til døve eldre anser vi det som uhyre viktig for deres menneskeverd og trygghet å kunne motta bistand og tjenester av mennesker de kan kommunisere med. Og en kommune eller et system som legger til rette for å oppnå en best mulig BPA ordning som eldre døve kan benytte seg av.Vi kan se dette i lys av «FN’s konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne» artikkel 19. Her står det spesifikt om ulikhetene mellom kommunene når det gjelder praktiseringen av BPA ordningen. Det refereres også til St. Meld. 15 (2017-2018) «Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre». Det nevnes her at den kommende eldrebølgen, er det særs viktig for å skulle planlegge sin egen alderdom, opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv, tilrettelegge sin egen bolig osv.
Helse og omsorgstjenesteloven stadfester at kommunen skal tilby tjenester for å sikre et selvstendig liv. Dessverre har vi erfart at det er sjelden kommunene klarer å levere tjeneste som kreves for å ivareta døve/hørselshemmede eldre. Mye på grunn av mangel på kunnskap om døve/hørselshemmede og tegnspråklige. Vi har hjemmehjelp funksjon som ikke klarer å kommunisere på tegnspråk til eldre døve og kommunene som ikke ser problemet.
Avslutningsvis vil Norges Døveforbund påpeke hvor viktig det er for en kommune å legge til rette for at eldre døve også får benytte seg av en BPA-ordning som er til det beste for vår gruppe. Det skal ikke være egenhendig avhengig av kommunen sin økonomi.
Vi imøteser gjerne et møte med Helse- og Omsorgsdepartementet for å kunne drøfte videre.
Norges Døveforbund (heretter NDF) ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill.
· Vi støtter å fjerne den øvre aldersbegrensningen
· Vi må tilrettelegge slik at døve eldre får døve som BPA
· Vi må sørge for at kommunene får bedre kunnskap om døve/hørselshemmede
· I tråd med «FN’s konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne» og St. Meld. 15 (2017-2018) «Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre» så må økonomien legges til siden for å sikre eldre døve god alderdom
Innledningsvis ønsker vi å si at vi støtter forslaget om å fjerne den øvre aldersbegrensningen, slik at de personene som har fått innvilget BPA ordningen føre fylte 67 år, vil følge dem videre i sitt liv.
Døve må få døve som BPA
Regjeringen har en visjon om et samfunn der alle kan delta, men da må det også legge til rette for at eldre døve blir inkludert gjennom å ha riktig kompetanse på BPA.
Eldre døve kommuniserer best på sitt eget språk, og det er norsk tegnspråk. Dette er deres morsmål – førstespråk. Dette må tas hensyn til når det søkes om BPA. Døve har oftest helt andre behov enn den hørende befolkningen. De trenger å møte andre eldre døve som snakker sitt eget språk, språk er kultur. Det å ha en person som kan kommunisere på tegnspråk, eller det aller beste, er at den personen selv er døv, er en komponent som må løftes opp i denne BPA-ordningen.
Det er mye informasjon i samfunnet som er basert på lyd, og det oppfatter ikke eldre døve. Det må forklares og snakkes på sitt eget språk, som da for vår gruppe er tegnspråk. Det sier seg selv at det er stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Døve eldre er ofte døve hele livet og har en forståelse som det er nødvendig å være likeperson å skjønne fullt og helt ut.
For vår gruppe døve/ hørselshemmede er det lett å tenke på at vi ikke har en synlig funksjonshemming. Vi har mange eldre døve som opplever å få avslag på sin søknad om BPA.
BPA handler om å gi mennesker med funksjonsnedsettelser mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med sine medmennesker. Det er av ytterst viktighet for en saksbehandler i den respektive kommune har den rette kunnskap eller vet hvor man kan innhente slik informasjon eller kompetanse, når man skal behandle saken om BPA ordning til en eldre døv person.
Dessverre må eldre døve være fullstendig prisgitt sin egen hjem kommune og saksbehandler som vurderer BPA. Dette kan slå uheldig ut, ved søknadsrunden. Detter er baserer seg på at det er mangel på kompetanse rundt om i våre kommuner, hvorvidt tegnspråklige eldre døve kan ha behov og bistand i sitt dagligliv eller ikke.
Ikke avhenge av kommunens økonomi Eldre døve bor også veldig spredt i Norge, og det medfører ofte at de ikke har sine pårørende i nærheten. Som pårørende til døve eldre anser vi det som uhyre viktig for deres menneskeverd og trygghet å kunne motta bistand og tjenester av mennesker de kan kommunisere med. Og en kommune eller et system som legger til rette for å oppnå en best mulig BPA ordning som eldre døve kan benytte seg av.Vi kan se dette i lys av «FN’s konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne» artikkel 19. Her står det spesifikt om ulikhetene mellom kommunene når det gjelder praktiseringen av BPA ordningen. Det refereres også til St. Meld. 15 (2017-2018) «Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre». Det nevnes her at den kommende eldrebølgen, er det særs viktig for å skulle planlegge sin egen alderdom, opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv, tilrettelegge sin egen bolig osv.
Helse og omsorgstjenesteloven stadfester at kommunen skal tilby tjenester for å sikre et selvstendig liv. Dessverre har vi erfart at det er sjelden kommunene klarer å levere tjeneste som kreves for å ivareta døve/hørselshemmede eldre. Mye på grunn av mangel på kunnskap om døve/hørselshemmede og tegnspråklige. Vi har hjemmehjelp funksjon som ikke klarer å kommunisere på tegnspråk til eldre døve og kommunene som ikke ser problemet.
Avslutningsvis vil Norges Døveforbund påpeke hvor viktig det er for en kommune å legge til rette for at eldre døve også får benytte seg av en BPA-ordning som er til det beste for vår gruppe. Det skal ikke være egenhendig avhengig av kommunen sin økonomi.
Vi imøteser gjerne et møte med Helse- og Omsorgsdepartementet for å kunne drøfte videre.
Med vennlig hilsen
Elisabeth F. Holte (s)
Petter Noddeland (s)
Interessepolitisk medarbeider
Generalsekretær
Norges Døveforbund
Norges Døveforbund
Elisabeth F. Holte (s)
Petter Noddeland (s)
Interessepolitisk medarbeider
Generalsekretær
Norges Døveforbund
Norges Døveforbund