Innspill fra Universitetssykehuset Nord-Norge, NOR-klinikken
Høringen har vært sendt ut til alle avdelingslederteam og klinikken har følgende innspill:
Lovforslaget støttes, og en foreslår at alder fjernes som et kriterium for tildeling av BPA.
Lovendringsforslaget er oppløftende for dem som har fått innvilget BPA før fylte 67 år, og som får beholde ordningen. Det skaper trygghet og forutsigbarhet, og gir mange mennesker en videre oppfyllelse om god livskvalitet.
Den tid da loven ble laget, så visste man nok noe om at vi får en befolkning hvor de eldre er i stor vekst, og at folk lever lenger. Man visste nok også at ordninger som er tett opp til bruker, hvor bruker er i hovedsetet for bestemmelse og egen styring av eget liv, gir i seg selv et godt tilskudd til bedre helse. I så måte, så er det forunderlig at man i den tiden valgte å sette en aldergrense på 67 år på ordningen.
Når man da i dette lovendringsforslaget ennå velger å begrense aldersgrensen til 67 år, og forlenge det for enkelte som trenger det etter 67 år, så kan man lett komme i fare for å tenke at dette er selvmotsigende. Dette med grunnlag i Stortingsmelding «Leve hele livet- En kvalitetsreform for eldre»-: «Leve hele livet» - 67 år.
Det er nok mange som har kroniske sykdommer og funksjonssvikt, over 67 år, som så absolutt ville ha hatt stor helsemessig gevinst av å ha en BPA ordning. Det er mange over 67 år som ønsker å leve aktive liv, og å delta på flere arenaer i livet, men som ikke kan det, for de trenger noe praktisk hjelp, de trenger en BPA.
De har behov for forutsigbarhet og trygghet, og få bygge opp under sin selvstendighet og mestring! 67 år er i dag ingen alder, og spesielt i dag, da «eldre lever aktive liv med god helse og livskvalitet og deltar på flere arenaer i livet» Kanskje nettopp derfor trenger vi BPA også for dem? Fokus på aldergrense kan lett overskygge og overse en persons funksjonsnivå og ressurser, som man skulle tro var det som satte standard for tildeling av ordning.
Nå argumenteres det i lovendringsforslaget om økonomi, og at det ikke blir merutgifter for kommunen. Har man tenkt at om man åpner for BPA også over 67 for de som ikke har fra før, at det kan være besparende, samt at man da favner Stortingsmeldingen til å gjelde så mange flere som har behov? Og sist, men ikke minst, skaper trygghet og forutsigbarhet for så mange flere eldre som vil leve aktive liv, til tross for sykdom? Ville ikke det gi helsegevinst, som igjen er helseøkonomisk besparende?
Kanskje ville også tildeling og vedtak på hjemmetjenester både på kort og lang sikt vært nedadgående om bruken av BPA ble tatt i bruk, etter ikke aldersbestemmende kriterium?
Om man endrer loven til å gjelde tildeling ut fra grunnleggende god kartlegging på persons sin funksjon, og sine muligheter i et helhetlig perspektiv, i stedet for på alder, så ville man unngå å skape ulikheter i tilgangen til et stort gode som jo BPA er. Vi vet at mange over 67 år får bevare sin mestringsfølelse nettopp gjennom å medvirke i sitt eget liv, til tross for sykdom. «Hva er viktig for bruker» også etter 67 år? Ordningen med BPA kan være med å innfri dette for mange personer langt over 67 år.
Høringen har vært sendt ut til alle avdelingslederteam og klinikken har følgende innspill:
Lovforslaget støttes, og en foreslår at alder fjernes som et kriterium for tildeling av BPA.
Lovendringsforslaget er oppløftende for dem som har fått innvilget BPA før fylte 67 år, og som får beholde ordningen. Det skaper trygghet og forutsigbarhet, og gir mange mennesker en videre oppfyllelse om god livskvalitet.
Den tid da loven ble laget, så visste man nok noe om at vi får en befolkning hvor de eldre er i stor vekst, og at folk lever lenger. Man visste nok også at ordninger som er tett opp til bruker, hvor bruker er i hovedsetet for bestemmelse og egen styring av eget liv, gir i seg selv et godt tilskudd til bedre helse. I så måte, så er det forunderlig at man i den tiden valgte å sette en aldergrense på 67 år på ordningen.
Når man da i dette lovendringsforslaget ennå velger å begrense aldersgrensen til 67 år, og forlenge det for enkelte som trenger det etter 67 år, så kan man lett komme i fare for å tenke at dette er selvmotsigende. Dette med grunnlag i Stortingsmelding «Leve hele livet- En kvalitetsreform for eldre»-: «Leve hele livet» - 67 år.
Det er nok mange som har kroniske sykdommer og funksjonssvikt, over 67 år, som så absolutt ville ha hatt stor helsemessig gevinst av å ha en BPA ordning. Det er mange over 67 år som ønsker å leve aktive liv, og å delta på flere arenaer i livet, men som ikke kan det, for de trenger noe praktisk hjelp, de trenger en BPA.
De har behov for forutsigbarhet og trygghet, og få bygge opp under sin selvstendighet og mestring! 67 år er i dag ingen alder, og spesielt i dag, da «eldre lever aktive liv med god helse og livskvalitet og deltar på flere arenaer i livet» Kanskje nettopp derfor trenger vi BPA også for dem? Fokus på aldergrense kan lett overskygge og overse en persons funksjonsnivå og ressurser, som man skulle tro var det som satte standard for tildeling av ordning.
Nå argumenteres det i lovendringsforslaget om økonomi, og at det ikke blir merutgifter for kommunen. Har man tenkt at om man åpner for BPA også over 67 for de som ikke har fra før, at det kan være besparende, samt at man da favner Stortingsmeldingen til å gjelde så mange flere som har behov? Og sist, men ikke minst, skaper trygghet og forutsigbarhet for så mange flere eldre som vil leve aktive liv, til tross for sykdom? Ville ikke det gi helsegevinst, som igjen er helseøkonomisk besparende?
Kanskje ville også tildeling og vedtak på hjemmetjenester både på kort og lang sikt vært nedadgående om bruken av BPA ble tatt i bruk, etter ikke aldersbestemmende kriterium?
Om man endrer loven til å gjelde tildeling ut fra grunnleggende god kartlegging på persons sin funksjon, og sine muligheter i et helhetlig perspektiv, i stedet for på alder, så ville man unngå å skape ulikheter i tilgangen til et stort gode som jo BPA er. Vi vet at mange over 67 år får bevare sin mestringsfølelse nettopp gjennom å medvirke i sitt eget liv, til tross for sykdom. «Hva er viktig for bruker» også etter 67 år? Ordningen med BPA kan være med å innfri dette for mange personer langt over 67 år.