Caritas Norge (heretter Caritas) viser til høringsbrev av 29.08.2019 og gir herved høringssvar på forslag om at gjeldende tilskuddsordning til assistert retur fastsettes som forskrift. Vi har følgende kommentarer og anbefalinger til forskriften. Anbefalingene er sortert kronologisk basert på forskriften.
I forskriften § 3 andre ledd – om søkere som likevel ikke kan få tilskudd står det:
Det fremstår som urimelig at en person som i utgangspunktet har plikt til å forlate Norge blir nektet hjemreise grunnet forhold utenfor ens egen kontroll. Caritas har imidlertid forståelse for at vitneplikten er svært viktig. For å forebygge skader som kan påføres et individ ved at vedkommende blir holdt tilbake i Norge uten lovlig opphold, anbefaler vi at utreisefristen til vitnet blir forlenget inntil vitneplikten er utført. Videre bør vedkommende få dekket grunnleggende levekostnader av norske myndigheter mens vitneplikten utføres, frem til vedkommende igjen har tilgang til å returnere gjennom tilskuddsordningen. Dette bør inkluderes i forskriften. For øvrig vises det til Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 1, der det står at vitner har krav på godtgjøring. I tilfeller som dette, der et vitnes liv blir satt totalt på vent grunnet vitneplikten, anbefaler vi at godtgjørelsen blir betydelig.
I forskriften § 3 andre ledd – om søkere som likevel ikke kan få tilskudd står det:
Det fremstår som urimelig at en person som i utgangspunktet har plikt til å forlate Norge blir nektet hjemreise grunnet forhold utenfor ens egen kontroll. Caritas har imidlertid forståelse for at vitneplikten er svært viktig. For å forebygge skader som kan påføres et individ ved at vedkommende blir holdt tilbake i Norge uten lovlig opphold, anbefaler vi at utreisefristen til vitnet blir forlenget inntil vitneplikten er utført. Videre bør vedkommende få dekket grunnleggende levekostnader av norske myndigheter mens vitneplikten utføres, frem til vedkommende igjen har tilgang til å returnere gjennom tilskuddsordningen. Dette bør inkluderes i forskriften. For øvrig vises det til Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 1, der det står at vitner har krav på godtgjøring. I tilfeller som dette, der et vitnes liv blir satt totalt på vent grunnet vitneplikten, anbefaler vi at godtgjørelsen blir betydelig.
2. Caritas anbefaler at det settes en tidsfrist for når det ikke lenger er hensiktsmessig å avbryte en tvangsretur med assistert retur.
I forskriften § 3 tredje ledd – søkere som likevel ikke kan få tilskudd står det:
Assistert retur bør i nesten alle tilfelles prioriteres fremfor bruk av makt. Formuleringen «ikke hensiktsmessig» er vag og kan tolkes ulikt fra sak til sak. Dette kan bidra til en vilkårlig praksis. Da vi mener at assistert retur både er det mer humane og samfunnsøkonomiske lønnsomme alternativet anbefaler Caritas at det settes en tidsfrist i forskriften for når man kan avbryte forberedelsen av tvangsreturen med assistert retur. Tidsfristen bør settes rett i forkant av selve planleggingen av tvangsreturen.
Assistert retur bør i nesten alle tilfelles prioriteres fremfor bruk av makt. Formuleringen «ikke hensiktsmessig» er vag og kan tolkes ulikt fra sak til sak. Dette kan bidra til en vilkårlig praksis. Da vi mener at assistert retur både er det mer humane og samfunnsøkonomiske lønnsomme alternativet anbefaler Caritas at det settes en tidsfrist i forskriften for når man kan avbryte forberedelsen av tvangsreturen med assistert retur. Tidsfristen bør settes rett i forkant av selve planleggingen av tvangsreturen.
3. Caritas anbefaler at reintegreringstilskuddet økes for alle grupper.
Caritas mener reintegreringstilskuddet for alle grupper burde økes. Dette vil bidra til å gjøre ordningen mer attraktiv og styrke det som humant alternativt til å oppholde seg uten lovlig opphold i Norge. Dersom et ønske om harmonisering av støttenivået innad i EU er en viktig prioritering for norske myndigheter anbefaler Caritas at Norge burde være en pådriver for et bærekraftig reintegreringsprogram ved påvirke andre land til å øke støtten.
4. Caritas anbefaler at alle reintegreringstilskudd fastsettes i henhold til grunnbeløpet i folketrygden.
Når reintegreringsstøtten forskriftsfestes vil det være vanskeligere å justere beløpet etter den økonomiske utviklingen i samfunnet, og det vil følgelig bli et lavere beløp ettersom tiden går dersom tilskuddet ikke justeres etter konsumprisindeksen. For å unngå dette anbefaler Caritas at alle reintegreringstilskudd fastsettes i henhold til grunnbeløpet i folketrygden.
5. Caritas anbefaler at det ikke kuttes i reintegreringsstøtten til særlig sårbare grupper.
I forskriften § 10 – reintegreringstilskudd til særlige sårbare grupper står det at følgende:
Forskriften fører til et kutt for sårbare grupper. Der det i G-0/2016 Retningslinjer for arbeidet med assistert retur vedlegg 1 ikke ble gjort et skille ved om sårbare grupper søkte før eller etter utreisefristen, er skillet her innført. Caritas mener det fortsatt bør tas ekstra hensyn til den svært krevende livssituasjonen til sårbare grupper, både med tanke på en relativt kort utreisefrist og den krevende økonomiske situasjonen sårbare kan komme i med et ekstra behov for helsehjelp, oppfølging, tilrettelegging og lignende. Caritas stiller seg undrende til at denne endringen ikke ble begrunnet i høringsnotatet, og anbefaler at den tidligere ordningen med et fast beløp på 42 000 kroner blir videreført.
Forskriften fører til et kutt for sårbare grupper. Der det i G-0/2016 Retningslinjer for arbeidet med assistert retur vedlegg 1 ikke ble gjort et skille ved om sårbare grupper søkte før eller etter utreisefristen, er skillet her innført. Caritas mener det fortsatt bør tas ekstra hensyn til den svært krevende livssituasjonen til sårbare grupper, både med tanke på en relativt kort utreisefrist og den krevende økonomiske situasjonen sårbare kan komme i med et ekstra behov for helsehjelp, oppfølging, tilrettelegging og lignende. Caritas stiller seg undrende til at denne endringen ikke ble begrunnet i høringsnotatet, og anbefaler at den tidligere ordningen med et fast beløp på 42 000 kroner blir videreført.
6. Caritas anbefaler at det åpnes for en skjønnsmessig vurdering av sårbarhet.
I forskriften § 10 - står det at følgende grupper defineres som sårbare:
Mennesker som søker assistert retur er i ulike vanskelige livssituasjoner som kan indikere sårbarhet. Caritas anbefaler at det legges til en kategori «e)» som åpner for at forvaltningen kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av sårbarhet i de tilfeller individuelle forhold ikke passer inn i de fire nevnte sårbarhetskategoriene.
Mennesker som søker assistert retur er i ulike vanskelige livssituasjoner som kan indikere sårbarhet. Caritas anbefaler at det legges til en kategori «e)» som åpner for at forvaltningen kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av sårbarhet i de tilfeller individuelle forhold ikke passer inn i de fire nevnte sårbarhetskategoriene.
7. Caritas anbefaler at reintegreringstilskudd ved tvangsretur til Marokko økes.
I forskriften § 16 første ledd – reintegreringstilskudd ved tvangsretur til Marokko står det:
Videre står det at sårbare definert etter § 10 får 2000 EUR ekstra.
Caritas er opptatt av bærekraft reintegrering, både når det gjelder assistert retur og tvangsreturer. Det er bra at Marokkanere som tvangsreturneres til Marokko har tilgang til å søke om reintegreringstilskudd, men ordningen er etter vårt syn ikke et eksempel på bærekraftig reintegrering.
Etter avtale med UDI, veileder Caritas Marokkanere på Trandum som skal tvangsreturneres til Marokko. Vi informerer om tilskuddsordningen og forbereder personer på retur. For å gi god og oppdatert veiledning samarbeider vi tett med Caritas International Belgium (CIB), som administrere ordningen i samarbeid med Fondation Orient Occident (FOO), lokal partner i Marokko.
Caritas sin erfaring er at personer som tvangsreturneres til Marokko er en svært ressurssvak gruppe, der majoriteten består av unge menn uten utdannelse og uten noe særlig arbeidserfaring, som har lite nettverk i Marokko og som ofte ikke ønsker kontakt med familien grunnet skam og lang tids fravær fra hjemlandet. Tilskuddet disse personene får er ikke nok til å klare seg på selvstendig grunnlag i Marokko, og det strekker ikke til for å lykkes med «næringsetablering, skole, arbeidstrening eller liknende».
For å lykkes med en bærekraftig reintegrering av Marokkanske borgere som tvangsreturneres til Marokko er Caritas sin anbefaling at reintegreringstilskuddet bør økes til et nivå som utgjør en reell forskjell for deltagerne i reintegreringsprogrammet.
Videre står det at sårbare definert etter § 10 får 2000 EUR ekstra.
Caritas er opptatt av bærekraft reintegrering, både når det gjelder assistert retur og tvangsreturer. Det er bra at Marokkanere som tvangsreturneres til Marokko har tilgang til å søke om reintegreringstilskudd, men ordningen er etter vårt syn ikke et eksempel på bærekraftig reintegrering.
Etter avtale med UDI, veileder Caritas Marokkanere på Trandum som skal tvangsreturneres til Marokko. Vi informerer om tilskuddsordningen og forbereder personer på retur. For å gi god og oppdatert veiledning samarbeider vi tett med Caritas International Belgium (CIB), som administrere ordningen i samarbeid med Fondation Orient Occident (FOO), lokal partner i Marokko.
Caritas sin erfaring er at personer som tvangsreturneres til Marokko er en svært ressurssvak gruppe, der majoriteten består av unge menn uten utdannelse og uten noe særlig arbeidserfaring, som har lite nettverk i Marokko og som ofte ikke ønsker kontakt med familien grunnet skam og lang tids fravær fra hjemlandet. Tilskuddet disse personene får er ikke nok til å klare seg på selvstendig grunnlag i Marokko, og det strekker ikke til for å lykkes med «næringsetablering, skole, arbeidstrening eller liknende».
For å lykkes med en bærekraftig reintegrering av Marokkanske borgere som tvangsreturneres til Marokko er Caritas sin anbefaling at reintegreringstilskuddet bør økes til et nivå som utgjør en reell forskjell for deltagerne i reintegreringsprogrammet.
Med vennlig hilsen
Caritas Norge
Caritas Norge