Barneombudet

Etter Barneombudets syn har Tannhelseutvalget gjort en grundig gjennomgang av dagens tannhelsetjeneste, herunder organisering, finansiering og lovverk. Utvalget har svart på mandatet om å legge frem forslag som kan sikre at tannhelsetjenesten blir likestilt med andre helsetjenester og beskrevet ulike modeller som kan bidra til bedre tilgjengelige tannhelsetjenester i hele landet. Barneombudet har ikke tatt stilling til de ulike modellene da vi har begrenset kompetanse til å vurdere hva som vil være den beste organisatoriske løsningen.

Vi støtter forslagene som direkte omhandler barn, og vil påpeke at flere av forslagene også er rettigheter som barn har gjennom FNs barnekonvensjon. Overordnet gjelder barnekonvensjonens artikkel 3, som slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som angår barn. Vi oppfordrer derfor departementet til å vurdere hensynet til barnet beste knyttet til forslagenes utforming og organisering.

Andre artikler i barnekonvensjonen er også relevante i det videre arbeidet. For eksempel artikkel 6, som sier at staten skal sikre barnets utvikling. Forebygging av tannhelseskader som kan hindre barn i å utvikle seg på en sunn måte, faller inn under denne. Videre er artikkel 24 om barnets rett til best mulig helse og tilgang på helsetjenester, relevant. Det samme er artikkel 19, som slår fast at barn ikke skal utsettes for fysiske eller psykiske skader eller misbruk.

Vi savner å se barn og unges medvirkning i utredningen. Barns rett til medvirkning er forankret i både i Grunnlovens § 104 og i barnekonvensjonen. For å oppfylle kravene i barnekonvensjonen, skal barn og unge ha mulighet til å uttale seg, og de skal aktivt involveres i viktige beslutninger som tas. Barnekomiteen understreker at barnets rett til å bli hørt er viktig for å realisere deres rett til helse. [1] Komiteen påpeker videre at dette omfatter barnas syn på hvilke tjenester de trenger, hvordan og hvor de er best ivaretatt, hvilke barrierer som finnes for tilgang til eller bruk av tjenester, og kvaliteten på tjenestene. [2] God ivaretakelse av medvirkning fra barn og unge mener vi også vil bidra til å sikre at forslagene treffer målgruppen best mulig, noe som igjen vil bidra til god måloppnåelse og ressursbruk.

Å gi riktig og tidlig hjelp er viktig for å fremme barns helse i vid forstand, og i denne sammenhengen mer spesifikt for å forebygge skjevutvikling i tannhelsen. For å sikre gode tannhelsetjenester til barn, mener vi det er viktig at offentlig og privat tannhelsetjeneste samarbeider om å gi best mulig behandling. FNs barnekomité har også understreket at samarbeid mellom ulike sektorer er en forutsetning å sikre barns rettigheter. Vi er derfor glade for utvalgets uttalte ønske om et helhetlig og samordnet tannhelsetilbud til barn og unge.

Barneombudet har som tidligere nevnt ikke tatt stilling til de ulike modellene for organisering som utvalget har lagt frem. Vi forventer likevel at modellen som besluttes vil bidra til bedre tilgjengelige tannhelsetjenester for barn og unge i hele landet og sømløse pasientforløp. Vår generelle erfaring med helsetjenestene er at det er behov for bedre samarbeid og overganger mellom nivåene og behov å utjevne geografiske ulikheter i behandlingstilbudene. Det siste viser også utvalget selv til.

Under punkt 4.4.1.1 « Bygging av helsekompetanse hos barn og unge», er det beskrevet at kvalitetsindikatorer for barn og unges tannhelse gir den offentlige tannhelsetjenesten god oversikt over utfordringer i barne- og ungepopulasjonen og med det et godt grunnlag for å drive målrettede forebyggende tiltak. Det er bra, men vi kan ikke se noen beskrivelse av hvordan tannhelsetjenesten selv konkret bidrar til å bygge helsekompetanse hos barn og unge, hverken under dette punktet eller andre steder i utredningen. Vi er enige i at det er viktig å bygge helsekompetanse generelt, og spesielt med tanke på trender som økende syreskader og utfordringer med massiv markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge i sosiale medier. Vi oppfordrer derfor til en tydeliggjøring av innholdet i helsekompetansen som tannhelsetjenesten mener barn og unge bør ha, og hvem som skal gi dem denne.