Høringssvar fra Røde Kors til Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven - spytthette, bevegelsessensor med mer.
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til departementets forslag til lovendringer.
Røde Kors arbeider for å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er tilstede i lokalsamfunn over hele landet med våre 43 000 frivillige, og vi yter humanitær bistand på mange felt. Gjennom ordninger som Visitortjenesten og Nettverk etter soning er vi tilstede i alle fengslene i Norge. På bakgrunn av våre erfaringer i kriminalomsorgen har Røde Kors følgende kommentarer til forslag om endringer i straffegjennomføringsloven.
Pkt. 2. «Overføring til fengsel nært utreisested»
I forbindelse med den foreslåtte endringen ønsker Røde Kors at det klargjøres hva som menes med «i påvente av» i forlaget til lovteksten. Det bør vurderes å tidsbegrense forslaget slik at man unngår at innsatte blir sittende på høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig over lang tid.
Pkt. 4 «Pust- og bevegelsessensor»
Departementet har foreslått en hjemmel for bruk av pust- og bevegelsessensor i fengselsceller. Røde Kors er svært opptatt av tiltak som setter fokus på å «redde liv», men er også opptatt av at det er forholdsmessighet mellom inngripen og effekt, og all monitorering er i utgangspunktet en inngripen i retten til privatliv.
Derfor mener Røde Kors at det er viktig å se forslaget om pust- og bevegelsessensor i lys av denne balansen. Det foreslås å implementere systemet uten innhenting av samtykke fra innsatte. Det vil derfor påvirke alle innsatte uavhengig av risiko for selvmordsfare eller helseproblemer og oppleves derfor som inngripende.
Røde Kors vil først og fremst understreke at menneskelig kontakt er det viktigste virkemidlet for å forebygge selvmord. Ingen tiltak kan erstatte dette og må heller ikke være et argument for at kriminalomsorgen ikke har behov for mer menneskelige ressurser til dette arbeidet. Dessverre er det slik at en svært høy andel innsatte er isolert i norske fengsler i dag, det vil si at de har aktivitet utenfor cellen mindre enn to timer per døgn (Kilde: «Tiltaksplan for forebygging av isolasjon i
kriminalomsorgen» Anbefalinger fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgsdirektoratet. Avgitt mai 2019) . For mange isolerte er betjentenes tilsyn eneste kontakt med andre mennesker og betjentene har sjelden tid til å ivareta isolerte innsatte.
Gjennom forskning vet vi at det er innsatte som er mest isolert og innsatte som sitter i varetekt har høyest selvmordsrisiko (Kilde: Hammelin, Y. (2009): «Selvmord og selvmordsnærhet i norske fengsler.» Oslo, KRUS-Håndbøker/nr. 3-2009). Fra den samme forskningen vet vi også at empatisk medmenneskelig kontakt er det som har størst effekt for å redusere selvmordsrisiko. Fordi pust- og bevegelsessensoren kun vil monitorere innsatte mens disse er på cellene kan dette føre til mindre tilsyn og menneskelig kontakt når de innsatte er innelåst på cellene.
Røde Kors forventer at kriminalomsorgen utvikler rutiner for selvmordsforebyggende samtaler og minimumsstandarder for menneskelig kontakt for innsatte dersom systemet skal implementeres.
Dersom disse rutinene ikke er på plass, gir systemet en falsk trygghet og vi frykter at det vil redusere tilsyn og menneskelig kontakt.
Pkt. 5 «Bruk av spytthette»
Departementet foreslår å innføre adgang til å bruke spytthette i kriminalomsorgen, og at terskelen for å ta i bruk dette, og flere andre tvangsmidler, skal være lavere enn det er for bruk av tvangsmidler i dag.
Når det gjelder forslaget om spytthette mener Røde Kors at dette er for svakt utredet. Departementet skriver at forslaget kommer på bakgrunn av et ønske fra Kriminalomsorgsdirektoratet, men det er ingen henvisning til forskning eller andre undersøkelser som underbygger at det faktisk er et behov for dette.
Bruk av spytthette må anses som et veldig inngripende tiltak. Selv om hetten i seg selv er laget i et «mykt materiale som gjør det mulig å se og puste uten problemer», slik departementet skriver, må det ses i sammenheng med at den skal brukes på personer som allerede er underlagt tvang ved at de er innsatt i et fengsel, og at spytthetten trolig ikke kan brukes som eneste tvangsmiddel. Dersom det ikke samtidig blir brukt håndjern, bodycuff eller lignende vil det innsatte enkelt kunne ta av seg hetten. Når spytthette tas i bruk i kriminalomsorgen er den innsatte dermed under en betydelig grad av tvang samlet sett og Røde Kors reagerer derfor på at spytthette omtales og behandles som et «lett» tvangsmiddel.
Departementet skriver at det ikke er kjent med at hettene kan påføre noen skade. Det er imidlertid ikke vist til noen kilder for denne påstanden og Røde Kors mener at departementet er nødt til å undersøke dette nærmere. Vi vet også at svært mange innsatte i norske fengsler sliter med psykiske plager, og bruken av spytthette på personer som allerede er i en sårbar situasjon krever definitivt bredere utredning enn det departementet har gjort til nå.
Røde Kors har forståelse for at spytting kan oppleves både som ubehagelig og nedverdigende for ansatte i kriminalomsorgen, men fordi spytthette er et inngripende tvangstiltak må det gjøres en grundig vurdering hvor dette settes opp mot ulempene det innebærer for de innsatte.
Det følger også av Norges menneskerettslige forpliktelserat det må gjøres en grundig vurdering av tvangstiltak. EMK artikkel 3 forbyr ikke bruk av tvang, men det er nødvendig å gjøre en vurdering av om tvangsmidlene er av en slik art eller bruker på en slik måte at de kan være umenneskelig eller nedverdigende behandling. Departementet har forsøksvis gjort en vurdering av om forslaget om spytthette er forenelig med EMK, men når det mangler informasjon om både risiko ved bruk av spytthette og en utredning av hvilke ulemper dette faktisk kan medføre, særlig for innsatte med psykiske lidelser, er ikke vurderingen tilstrekkelig.
Under overskriften «Bruk av spytthette» har departementet i tillegg kommet med et vidtrekkende forslag om å senke terskelen for bruk av mange av tvangsmidlene som kan benyttes i kriminalomsorgen.
Røde Kors reagerer på at departementet foreslår en endring som potensielt kan få store konsekvenser uten å være tydelig på at det faktisk er det som skjer. Forslaget er tvert imot «gjemt» bort i et avsnitt om spytthette, og innføringen av adgangen til spytthette brukes som en inngang til å gjøre endringer for en rekke av tvangsmidlene.
Departementet argumenterer med at det er nødvendig med en egen hjemmel for de «lettere» tvangsmidlene fordi det kan virke isolasjonsdempende. Røde Kors reagerer på at departementet forsøker å innføre en enklere adgang til en rekke tvangsmidler ved å vise til at det vil føre til mindre isolasjon. Det er klart at bruken av isolasjon i norske fengsler er alt for høy, men isolasjonen må bekjempes med helt andre virkemidler enn å gjøre det enklere å bruke tvang. Røde Kors mener at isolasjon ikke skal erstattes av såkalt «lettere» former for tvang, men med tiltak som for eksempel innebærer tettere oppfølging av ansatte og bedre tilrettelegging for fellesskap. Røde Kors stiller også spørsmål ved om det faktisk vil være isolasjonsdempende når forutsetningen for å komme ut av cella er at en innsatt er under andre tvangstiltak, som spytthette eller håndjern. Det er ikke nødvendigvis slik at en innsatt opplever dette som et bedre alternativ.
Det er i tillegg argumentert med at den strenge hjemmelen for å bruke tvang kan vannes ut når den gjelder både de strengeste tvangsmidlene og de som er noe mildere. Departementet underbygger ikke denne påstanden med noen former for fakta og det er vanskelig å vite om dette faktisk skjer i dag. Røde Kors vil minne om at det skal være en svært høy terskel for å bruke tvang, og at utgangspunktet må være at dette opprettholdes og ikke utvannes på noen måte. Hvis en ikke kommer over den høye terskelen som tillater bruk av tvang må heller andre metoder benyttes. Departementets forslag inneholder ingen vurdering av alternative tiltak, noe som er en stor mangel.
Røde Kors mener også at den foreslåtte lovteksten til straffegjennomføringslovens nye § 38 annet ledd er for uklar. Inngripende tvangshjemler må være helt tydelige for å sikre forutberegnelighet for den som potensielt skal utsettes for tvang og være tydelig for den som skal iverksette tvangen når vilkårene faktisk er oppfylt. Hjemmelen slik den er foreslått innebærer at de ansatte i kriminalomsorgen må gjøre vanskelige vurderinger, blant annet om når man er i en situasjon hvor tvang kan brukes for å avverge et angrep på person. Det er en vurdering av noe som ennå ikke har inntrådt. Den ansatte må også vurdere at det fremtidige angrepet vil være egnet til å vekke frykt, smerte eller annet betydelig ubehag. Det svakt utredede forslaget gir svært lite veiledning til hvordan bestemmelsen skal forstås. Det er for eksempel ikke tydelig hvor stor risikoen for et angrep må være før tvang kan benyttes eller hvilket tvangsmiddel som er riktig å bruke i hver enkelt situasjon.
Røde Kors reagerer også på at det i hjemmelen gis en blankofullmakt til Kriminalomsorgsdirektoratet for å godkjenne flere typer tvangsmidler som ikke er nevnt i lovteksten og som dermed ikke er utredet i lovforslaget.
Det er klare menneskerettslige skranker for bruk av tvang mot enkeltmennesker og departementets høringsnotat mangler fullstendig henvisning til og vurdering av dette ut over forslaget om spytthette. Når departementet foreslår å senke terskelen for bruk av en rekke tvangsmidler i kriminalomsorgen er det helt nødvendig å gjøre en grundig vurdering av dette i lys av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har, blant annet EMK artikkel 3.
Røde Kors mener at kriminalomsorgens viktigste oppgave er å forebygge situasjoner som tilsier at tvangsinngrep kan brukes. Vi er bekymret for at en enklere adgang til flere av tvangsmidlene også vil medføre mer tvang, noe som i utgangspunktet ikke er bra for de innsatte.
Ved spørsmål kan seniorrådgiver Carola Becher Ruud, carola.ruud@redcross.no, eller juridisk seniorrådigver Inga Laupstad, inga.laupstad@redcross.no, kontaktes.
Enhetsleder, enhet for humanitære verdier og folkerett
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til departementets forslag til lovendringer.
Røde Kors arbeider for å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er tilstede i lokalsamfunn over hele landet med våre 43 000 frivillige, og vi yter humanitær bistand på mange felt. Gjennom ordninger som Visitortjenesten og Nettverk etter soning er vi tilstede i alle fengslene i Norge. På bakgrunn av våre erfaringer i kriminalomsorgen har Røde Kors følgende kommentarer til forslag om endringer i straffegjennomføringsloven.
Pkt. 2. «Overføring til fengsel nært utreisested»
I forbindelse med den foreslåtte endringen ønsker Røde Kors at det klargjøres hva som menes med «i påvente av» i forlaget til lovteksten. Det bør vurderes å tidsbegrense forslaget slik at man unngår at innsatte blir sittende på høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig over lang tid.
Pkt. 4 «Pust- og bevegelsessensor»
Departementet har foreslått en hjemmel for bruk av pust- og bevegelsessensor i fengselsceller. Røde Kors er svært opptatt av tiltak som setter fokus på å «redde liv», men er også opptatt av at det er forholdsmessighet mellom inngripen og effekt, og all monitorering er i utgangspunktet en inngripen i retten til privatliv.
Derfor mener Røde Kors at det er viktig å se forslaget om pust- og bevegelsessensor i lys av denne balansen. Det foreslås å implementere systemet uten innhenting av samtykke fra innsatte. Det vil derfor påvirke alle innsatte uavhengig av risiko for selvmordsfare eller helseproblemer og oppleves derfor som inngripende.
Røde Kors vil først og fremst understreke at menneskelig kontakt er det viktigste virkemidlet for å forebygge selvmord. Ingen tiltak kan erstatte dette og må heller ikke være et argument for at kriminalomsorgen ikke har behov for mer menneskelige ressurser til dette arbeidet. Dessverre er det slik at en svært høy andel innsatte er isolert i norske fengsler i dag, det vil si at de har aktivitet utenfor cellen mindre enn to timer per døgn (Kilde: «Tiltaksplan for forebygging av isolasjon i
kriminalomsorgen» Anbefalinger fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgsdirektoratet. Avgitt mai 2019) . For mange isolerte er betjentenes tilsyn eneste kontakt med andre mennesker og betjentene har sjelden tid til å ivareta isolerte innsatte.
Gjennom forskning vet vi at det er innsatte som er mest isolert og innsatte som sitter i varetekt har høyest selvmordsrisiko (Kilde: Hammelin, Y. (2009): «Selvmord og selvmordsnærhet i norske fengsler.» Oslo, KRUS-Håndbøker/nr. 3-2009). Fra den samme forskningen vet vi også at empatisk medmenneskelig kontakt er det som har størst effekt for å redusere selvmordsrisiko. Fordi pust- og bevegelsessensoren kun vil monitorere innsatte mens disse er på cellene kan dette føre til mindre tilsyn og menneskelig kontakt når de innsatte er innelåst på cellene.
Røde Kors forventer at kriminalomsorgen utvikler rutiner for selvmordsforebyggende samtaler og minimumsstandarder for menneskelig kontakt for innsatte dersom systemet skal implementeres.
Dersom disse rutinene ikke er på plass, gir systemet en falsk trygghet og vi frykter at det vil redusere tilsyn og menneskelig kontakt.
Pkt. 5 «Bruk av spytthette»
Departementet foreslår å innføre adgang til å bruke spytthette i kriminalomsorgen, og at terskelen for å ta i bruk dette, og flere andre tvangsmidler, skal være lavere enn det er for bruk av tvangsmidler i dag.
Når det gjelder forslaget om spytthette mener Røde Kors at dette er for svakt utredet. Departementet skriver at forslaget kommer på bakgrunn av et ønske fra Kriminalomsorgsdirektoratet, men det er ingen henvisning til forskning eller andre undersøkelser som underbygger at det faktisk er et behov for dette.
Bruk av spytthette må anses som et veldig inngripende tiltak. Selv om hetten i seg selv er laget i et «mykt materiale som gjør det mulig å se og puste uten problemer», slik departementet skriver, må det ses i sammenheng med at den skal brukes på personer som allerede er underlagt tvang ved at de er innsatt i et fengsel, og at spytthetten trolig ikke kan brukes som eneste tvangsmiddel. Dersom det ikke samtidig blir brukt håndjern, bodycuff eller lignende vil det innsatte enkelt kunne ta av seg hetten. Når spytthette tas i bruk i kriminalomsorgen er den innsatte dermed under en betydelig grad av tvang samlet sett og Røde Kors reagerer derfor på at spytthette omtales og behandles som et «lett» tvangsmiddel.
Departementet skriver at det ikke er kjent med at hettene kan påføre noen skade. Det er imidlertid ikke vist til noen kilder for denne påstanden og Røde Kors mener at departementet er nødt til å undersøke dette nærmere. Vi vet også at svært mange innsatte i norske fengsler sliter med psykiske plager, og bruken av spytthette på personer som allerede er i en sårbar situasjon krever definitivt bredere utredning enn det departementet har gjort til nå.
Røde Kors har forståelse for at spytting kan oppleves både som ubehagelig og nedverdigende for ansatte i kriminalomsorgen, men fordi spytthette er et inngripende tvangstiltak må det gjøres en grundig vurdering hvor dette settes opp mot ulempene det innebærer for de innsatte.
Det følger også av Norges menneskerettslige forpliktelserat det må gjøres en grundig vurdering av tvangstiltak. EMK artikkel 3 forbyr ikke bruk av tvang, men det er nødvendig å gjøre en vurdering av om tvangsmidlene er av en slik art eller bruker på en slik måte at de kan være umenneskelig eller nedverdigende behandling. Departementet har forsøksvis gjort en vurdering av om forslaget om spytthette er forenelig med EMK, men når det mangler informasjon om både risiko ved bruk av spytthette og en utredning av hvilke ulemper dette faktisk kan medføre, særlig for innsatte med psykiske lidelser, er ikke vurderingen tilstrekkelig.
Under overskriften «Bruk av spytthette» har departementet i tillegg kommet med et vidtrekkende forslag om å senke terskelen for bruk av mange av tvangsmidlene som kan benyttes i kriminalomsorgen.
Røde Kors reagerer på at departementet foreslår en endring som potensielt kan få store konsekvenser uten å være tydelig på at det faktisk er det som skjer. Forslaget er tvert imot «gjemt» bort i et avsnitt om spytthette, og innføringen av adgangen til spytthette brukes som en inngang til å gjøre endringer for en rekke av tvangsmidlene.
Departementet argumenterer med at det er nødvendig med en egen hjemmel for de «lettere» tvangsmidlene fordi det kan virke isolasjonsdempende. Røde Kors reagerer på at departementet forsøker å innføre en enklere adgang til en rekke tvangsmidler ved å vise til at det vil føre til mindre isolasjon. Det er klart at bruken av isolasjon i norske fengsler er alt for høy, men isolasjonen må bekjempes med helt andre virkemidler enn å gjøre det enklere å bruke tvang. Røde Kors mener at isolasjon ikke skal erstattes av såkalt «lettere» former for tvang, men med tiltak som for eksempel innebærer tettere oppfølging av ansatte og bedre tilrettelegging for fellesskap. Røde Kors stiller også spørsmål ved om det faktisk vil være isolasjonsdempende når forutsetningen for å komme ut av cella er at en innsatt er under andre tvangstiltak, som spytthette eller håndjern. Det er ikke nødvendigvis slik at en innsatt opplever dette som et bedre alternativ.
Det er i tillegg argumentert med at den strenge hjemmelen for å bruke tvang kan vannes ut når den gjelder både de strengeste tvangsmidlene og de som er noe mildere. Departementet underbygger ikke denne påstanden med noen former for fakta og det er vanskelig å vite om dette faktisk skjer i dag. Røde Kors vil minne om at det skal være en svært høy terskel for å bruke tvang, og at utgangspunktet må være at dette opprettholdes og ikke utvannes på noen måte. Hvis en ikke kommer over den høye terskelen som tillater bruk av tvang må heller andre metoder benyttes. Departementets forslag inneholder ingen vurdering av alternative tiltak, noe som er en stor mangel.
Røde Kors mener også at den foreslåtte lovteksten til straffegjennomføringslovens nye § 38 annet ledd er for uklar. Inngripende tvangshjemler må være helt tydelige for å sikre forutberegnelighet for den som potensielt skal utsettes for tvang og være tydelig for den som skal iverksette tvangen når vilkårene faktisk er oppfylt. Hjemmelen slik den er foreslått innebærer at de ansatte i kriminalomsorgen må gjøre vanskelige vurderinger, blant annet om når man er i en situasjon hvor tvang kan brukes for å avverge et angrep på person. Det er en vurdering av noe som ennå ikke har inntrådt. Den ansatte må også vurdere at det fremtidige angrepet vil være egnet til å vekke frykt, smerte eller annet betydelig ubehag. Det svakt utredede forslaget gir svært lite veiledning til hvordan bestemmelsen skal forstås. Det er for eksempel ikke tydelig hvor stor risikoen for et angrep må være før tvang kan benyttes eller hvilket tvangsmiddel som er riktig å bruke i hver enkelt situasjon.
Røde Kors reagerer også på at det i hjemmelen gis en blankofullmakt til Kriminalomsorgsdirektoratet for å godkjenne flere typer tvangsmidler som ikke er nevnt i lovteksten og som dermed ikke er utredet i lovforslaget.
Det er klare menneskerettslige skranker for bruk av tvang mot enkeltmennesker og departementets høringsnotat mangler fullstendig henvisning til og vurdering av dette ut over forslaget om spytthette. Når departementet foreslår å senke terskelen for bruk av en rekke tvangsmidler i kriminalomsorgen er det helt nødvendig å gjøre en grundig vurdering av dette i lys av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har, blant annet EMK artikkel 3.
Røde Kors mener at kriminalomsorgens viktigste oppgave er å forebygge situasjoner som tilsier at tvangsinngrep kan brukes. Vi er bekymret for at en enklere adgang til flere av tvangsmidlene også vil medføre mer tvang, noe som i utgangspunktet ikke er bra for de innsatte.
Ved spørsmål kan seniorrådgiver Carola Becher Ruud, carola.ruud@redcross.no, eller juridisk seniorrådigver Inga Laupstad, inga.laupstad@redcross.no, kontaktes.
Enhetsleder, enhet for humanitære verdier og folkerett