Det vises til høringsbrev av 4. juli 2019 om forbud mot bruk av mineralolje til byggvarme. Følgende høringsbrev kommer fra Byggenæringens Landsforening, BNL, som representerer 15 bransjer som inkluderer bygghåndverksbedrifter, entreprenører, utleiebransje, profesjonelle eiendomsselskaper og byggevareindustri.
Forbudet gjelder bygninger under oppføring eller rehabilitering der bruken gjelder midlertidig oppvarming og tørking av bygninger og bygningskomponenter (byggvarme). Med oppvarming menes oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann. Eksempler på tørking av bygningskomponenter kan være betongtørking eller tørking av andre konstruksjonsdeler.
Forbudet foreslås iverksatt som en endring av forskrift nr 1060 av 28. juni 2018 om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger og vil gjelde fra 1. januar 2022.
Hovedkonklusjon: BNL støtter forbudet
BNL mener det i dag finnes gode alternativer til fossil mineralolje til byggvarme. Vi har imidlertid flere kommentarer til høringen og forbudet. Disse er anført nedenfor.
Tilgjengelighet og kostnader
KLD ønsker mer informasjon fra berørte aktører om tilgjengeligheten av ulike alternativer til mineralolje i distriktene. BNL mener at dette er et forhold som burde vært utredet i forbindelse med høringen og ligge til grunn for denne. Det samme gjelder utredning av kostnadene ved å ta i bruk nye løsninger.
BNL erfarer at det pr i dag er god tilgang på fossilfrie løsninger i urbane strøk, men at det ikke er god tilgjengelighet til fossilfrie alternativer til mineralolje i distriktene. Dette kan selvsagt endre seg på to år; eller rettere sagt det må endre seg om forskriften skal bli gjennomførbar. I dag er leveransesituasjonen for uforutsigbar og ikke tilrettelagt. Det vil gi stor risiko for framdriften i byggeprosjektene.
Det må sikres at leveringssikkerheten er tilfredsstillende over alt i landet før forskriften trer i kraft, det vil si at det finnes fyllestasjoner lokalt. Forskriften bør eventuelt ha en prøveperiode, eventuelt lengre overgangsfase, der plikten til å benytte fossilfritt brennstoff er begrenset geografisk eller til prosjekter som har et estimert forbruk over ett visst nivå som kan forsvare kostnadene knyttet til å bestille en egen leveranse av fossilfritt brennstoff.
Mindre aktører bruker sannsynligvis, slik høringsbrevet beskriver, i større grad egne maskiner og utstyr enn innleide. BNL ber myndighetene vurdere om man kunne ta i bruk støtteordninger for å investere i maskiner og utstyr som går på fossilfri energi allerede nå slik at man fikk en mer skrittvis utskifting av utstyrsparken. Det kunne også hjelpe mindre aktører i distriktene i omleggingen. Man kunne støtte både fossilfrie og utslippsfrie løsninger fram til 2022, og deretter bare støtte de utslippsfrie når forbudet inntrer. Dette må kunngjøres på forhånd slik at man slipper feilinvesteringer.
Helhetlig miljøpolitikk
I bakgrunn for høringsforslaget er det beskrevet ulike barrierer som hindrer at mineralolje byttes ut med fornybar energi. Her står blant annet at intervjuer og innspill fra bransjen tyder på at "gammel vane og gammelt utstyr" ofte er avgjørende når varmeløsninger velges. Det kan selvsagt være tilfelle, men det er ikke gitt at det alltid er galt miljømessig.
BNL vil her peke på et forhold som vi savner i høringsnotatet. Byggenæringen og avfallsbransjen har i mange år arbeidet sammen om avfall fra vår næring, og i den senere tid har BNL utarbeidet en analyse over den sirkulære økonomien. Levetiden for produkter og byggverk er noe av det som påvirker den sirkulære økonomien mest. Desto lengre levetid, desto bedre for miljøet, ressursbruken og ofte for de globale klimagassutslippene.
Vi savner en problematisering av dette tema når det gjelder maskiner og utstyr for byggvarme og byggtørk. I de tilfeller der man kan gå rett over fra å bruke biobasert olje i stedet for fossil på maskiner og utstyr er saken ganske grei, men idet man må skifte ut store deler av utstyrsparken kommer denne problemstillingen opp. Mange maskiner et forholdsvis nye og det vil være for tidlig å "skrote" dem. Vi vil anbefale myndighetene å se på tiltak eller insentiver som kan motvirke unødig og lite miljøvennlig "skroting".
Ulike konkurranseforhold
Når forbudet mot mineralolje inntrer vil dette gjelde alle aktører i næringen og i utgangspunktet vil det da bli like konkurransevilkår. Det er kommunene som skal ha tilsyn med byggeplassene og kontrollere om de bruker mineralolje til byggvarme.
Vår erfaring er dessverre at kommunene har lite kapasitet til tilsyn og at tilsyn forekommer i altfor liten grad. I og med at det er store prisforskjeller på fossil og fossilfri olje kan vi regne med at useriøse aktører vil utnytte mulighetene som finnes til å spare penger ved å ikke etterleve forskriften. Dermed oppstår ulike konkurransevilkår.
BNL vil påpeke at det er helt nødvendig med hyppig tilsyn på både små og store byggeplasser. Forbudet vil gjelde alle byggeplasser, også tiltak som ikke er søknadspliktige. Det vil derfor bli en utfordring for kommunen å holde oversikt over de sistnevnte, siden de ikke er registrert noe sted .
Det vises her til Bygge- og anleggsnæringens ekspertutvalgs rapport til KMD, Enkelt å være seriøs (2014), Utvalget anbefalte at det etableres en ny ordning med registreringsplikt for arbeider som et foretak utfører med verdi over ½ G inkl. mva. på eiendom. Alle arbeider som berører brannsikring, lyd, konstruksjonssikkerhet, klimaskall og våtrom skal registreres uansett verdi. Arbeidene vises i www.seeiendom.no som administreres av Kartverket. Denne registreringen innebærer ikke noen søknad eller behandling, men at tiltaket registreres på eiendommen og vil kunne gjøres tilgjengelig for tilsyn. Opplysninger om registrerte tiltak vil også fremgå av boligsalgsrapporter og eiendommens historikk. Pr i dag er dette tiltaket ikke gjennomført.
Sist men ikke minst, det er behov for god og treffsikker informasjon til private, uprofesjonelle byggherrer om forbudet i forkant av ikrafttredelse.
Fokus på byggeplass fra næringens side
BNL er ikke enig i påstanden i høringsnotatet at det er få aktører som har hatt fokus og oversikt over energibruken på byggeplass (se under). BNL har hatt dette på agendaen i mange år, men det som er nytt nå er at flere byggherrer begynner å stille krav om fossilfrie byggeplasser. Da kan de utførende begynne å konkurrere på både energibruk og utslipp, og det vil være mulig for de som har investert i rett teknologi og kompetanse å vinne anbud. Derfor kommer kunnskapen først nå til anvendelse i mange prosjekter. Det har også de siste få årene skjedd en stor endring i tilgangen på fossilfritt drivstoff og vi har fått en bekreftelse på at dette drivstoffet (ofte) kan erstatte fossilt uten å ødelegge maskiner og utstyr.
BNL har til orientering arbeidet med energireduksjon på byggeplass siden 2009 da vi laget temaheftet Energibruk på byggeplassen (i byggefasen) sammen med NHO i forbindelse med Klimatoppmøtet i København. Denne tar klimaaspektet på alvor og har mange forslag til tiltak. EBA, den største av BNLs bransjer, laget i 2011 veiledningen Reduksjon av energiforbruk på byggeplass (for byggvarme og byggtørk) i 2013 sammen med noen av sine entreprenører og i 2018 sto flere av bransjene i BNL (og andre) bak utarbeidelse av Veileder for tilrettelegging av fossilfrie og utslippsfrie løsninger på byggeplassen .
Byggenæringens Landsforening
Rannveig Ravnanger Landet Fagdir. Miljø- og energipolitikk
Forbudet gjelder bygninger under oppføring eller rehabilitering der bruken gjelder midlertidig oppvarming og tørking av bygninger og bygningskomponenter (byggvarme). Med oppvarming menes oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann. Eksempler på tørking av bygningskomponenter kan være betongtørking eller tørking av andre konstruksjonsdeler.
Forbudet foreslås iverksatt som en endring av forskrift nr 1060 av 28. juni 2018 om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger og vil gjelde fra 1. januar 2022.
Hovedkonklusjon: BNL støtter forbudet
BNL mener det i dag finnes gode alternativer til fossil mineralolje til byggvarme. Vi har imidlertid flere kommentarer til høringen og forbudet. Disse er anført nedenfor.
Tilgjengelighet og kostnader
KLD ønsker mer informasjon fra berørte aktører om tilgjengeligheten av ulike alternativer til mineralolje i distriktene. BNL mener at dette er et forhold som burde vært utredet i forbindelse med høringen og ligge til grunn for denne. Det samme gjelder utredning av kostnadene ved å ta i bruk nye løsninger.
BNL erfarer at det pr i dag er god tilgang på fossilfrie løsninger i urbane strøk, men at det ikke er god tilgjengelighet til fossilfrie alternativer til mineralolje i distriktene. Dette kan selvsagt endre seg på to år; eller rettere sagt det må endre seg om forskriften skal bli gjennomførbar. I dag er leveransesituasjonen for uforutsigbar og ikke tilrettelagt. Det vil gi stor risiko for framdriften i byggeprosjektene.
Det må sikres at leveringssikkerheten er tilfredsstillende over alt i landet før forskriften trer i kraft, det vil si at det finnes fyllestasjoner lokalt. Forskriften bør eventuelt ha en prøveperiode, eventuelt lengre overgangsfase, der plikten til å benytte fossilfritt brennstoff er begrenset geografisk eller til prosjekter som har et estimert forbruk over ett visst nivå som kan forsvare kostnadene knyttet til å bestille en egen leveranse av fossilfritt brennstoff.
Mindre aktører bruker sannsynligvis, slik høringsbrevet beskriver, i større grad egne maskiner og utstyr enn innleide. BNL ber myndighetene vurdere om man kunne ta i bruk støtteordninger for å investere i maskiner og utstyr som går på fossilfri energi allerede nå slik at man fikk en mer skrittvis utskifting av utstyrsparken. Det kunne også hjelpe mindre aktører i distriktene i omleggingen. Man kunne støtte både fossilfrie og utslippsfrie løsninger fram til 2022, og deretter bare støtte de utslippsfrie når forbudet inntrer. Dette må kunngjøres på forhånd slik at man slipper feilinvesteringer.
Helhetlig miljøpolitikk
I bakgrunn for høringsforslaget er det beskrevet ulike barrierer som hindrer at mineralolje byttes ut med fornybar energi. Her står blant annet at intervjuer og innspill fra bransjen tyder på at "gammel vane og gammelt utstyr" ofte er avgjørende når varmeløsninger velges. Det kan selvsagt være tilfelle, men det er ikke gitt at det alltid er galt miljømessig.
BNL vil her peke på et forhold som vi savner i høringsnotatet. Byggenæringen og avfallsbransjen har i mange år arbeidet sammen om avfall fra vår næring, og i den senere tid har BNL utarbeidet en analyse over den sirkulære økonomien. Levetiden for produkter og byggverk er noe av det som påvirker den sirkulære økonomien mest. Desto lengre levetid, desto bedre for miljøet, ressursbruken og ofte for de globale klimagassutslippene.
Vi savner en problematisering av dette tema når det gjelder maskiner og utstyr for byggvarme og byggtørk. I de tilfeller der man kan gå rett over fra å bruke biobasert olje i stedet for fossil på maskiner og utstyr er saken ganske grei, men idet man må skifte ut store deler av utstyrsparken kommer denne problemstillingen opp. Mange maskiner et forholdsvis nye og det vil være for tidlig å "skrote" dem. Vi vil anbefale myndighetene å se på tiltak eller insentiver som kan motvirke unødig og lite miljøvennlig "skroting".
Ulike konkurranseforhold
Når forbudet mot mineralolje inntrer vil dette gjelde alle aktører i næringen og i utgangspunktet vil det da bli like konkurransevilkår. Det er kommunene som skal ha tilsyn med byggeplassene og kontrollere om de bruker mineralolje til byggvarme.
Vår erfaring er dessverre at kommunene har lite kapasitet til tilsyn og at tilsyn forekommer i altfor liten grad. I og med at det er store prisforskjeller på fossil og fossilfri olje kan vi regne med at useriøse aktører vil utnytte mulighetene som finnes til å spare penger ved å ikke etterleve forskriften. Dermed oppstår ulike konkurransevilkår.
BNL vil påpeke at det er helt nødvendig med hyppig tilsyn på både små og store byggeplasser. Forbudet vil gjelde alle byggeplasser, også tiltak som ikke er søknadspliktige. Det vil derfor bli en utfordring for kommunen å holde oversikt over de sistnevnte, siden de ikke er registrert noe sted .
Det vises her til Bygge- og anleggsnæringens ekspertutvalgs rapport til KMD, Enkelt å være seriøs (2014), Utvalget anbefalte at det etableres en ny ordning med registreringsplikt for arbeider som et foretak utfører med verdi over ½ G inkl. mva. på eiendom. Alle arbeider som berører brannsikring, lyd, konstruksjonssikkerhet, klimaskall og våtrom skal registreres uansett verdi. Arbeidene vises i www.seeiendom.no som administreres av Kartverket. Denne registreringen innebærer ikke noen søknad eller behandling, men at tiltaket registreres på eiendommen og vil kunne gjøres tilgjengelig for tilsyn. Opplysninger om registrerte tiltak vil også fremgå av boligsalgsrapporter og eiendommens historikk. Pr i dag er dette tiltaket ikke gjennomført.
Sist men ikke minst, det er behov for god og treffsikker informasjon til private, uprofesjonelle byggherrer om forbudet i forkant av ikrafttredelse.
Fokus på byggeplass fra næringens side
BNL er ikke enig i påstanden i høringsnotatet at det er få aktører som har hatt fokus og oversikt over energibruken på byggeplass (se under). BNL har hatt dette på agendaen i mange år, men det som er nytt nå er at flere byggherrer begynner å stille krav om fossilfrie byggeplasser. Da kan de utførende begynne å konkurrere på både energibruk og utslipp, og det vil være mulig for de som har investert i rett teknologi og kompetanse å vinne anbud. Derfor kommer kunnskapen først nå til anvendelse i mange prosjekter. Det har også de siste få årene skjedd en stor endring i tilgangen på fossilfritt drivstoff og vi har fått en bekreftelse på at dette drivstoffet (ofte) kan erstatte fossilt uten å ødelegge maskiner og utstyr.
BNL har til orientering arbeidet med energireduksjon på byggeplass siden 2009 da vi laget temaheftet Energibruk på byggeplassen (i byggefasen) sammen med NHO i forbindelse med Klimatoppmøtet i København. Denne tar klimaaspektet på alvor og har mange forslag til tiltak. EBA, den største av BNLs bransjer, laget i 2011 veiledningen Reduksjon av energiforbruk på byggeplass (for byggvarme og byggtørk) i 2013 sammen med noen av sine entreprenører og i 2018 sto flere av bransjene i BNL (og andre) bak utarbeidelse av Veileder for tilrettelegging av fossilfrie og utslippsfrie løsninger på byggeplassen .
Byggenæringens Landsforening
Rannveig Ravnanger Landet Fagdir. Miljø- og energipolitikk