Forbud mot bruk av mineralolje til byggvarme
Regnskogfondet ønsker i utgangspunktet utvidelsen av forbudet mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger til også å gjelde midlertidig oppvarming og tørking av bygninger under oppføring og rehabilitering velkommen, som ett av flere nødvendige tiltak for å fase ut bruk av fossile brensler. Samtidig vil vi minne om at energikilden som erstatter mineralolje må være reelt miljøvennlig og ikke basert på råstoff med høy avskogingsrisiko. Det må derfor sikres at utvidelsen av forbudet ikke fører til økt forbruk av biodiesel basert på palmeolje eller soya.
Det er en kjent sak at palmeoljeproduksjon er en stor trussel mot regnskogen. Malaysia og de fleste store øyene i Indonesia som tidligere nærmest var dekket av regnskog, er nå i ferd med å avskoges helt, blant annet fordi palmeoljeproduksjonen øker. Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av.
Det store vekstmarkedet for palmeolje nå er drivstoff. Satsningen på biodrivstoff uten tilfredsstillende krav til råstoff, har ført til at palmeoljediesel har flommet inn i det europeiske drivstoffmarkedet. Dette til tross for at palmeoljebasert biodrivstoff har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff, samtidig som biodrivstoff skal være et av tiltakene som reduserer klimagassutslipp.
Heldigvis har man både i EU og Norge innsett at politikken har slått feil ut: EU-kommisjonen slo nylig fast at palmeoljedrivstoffet har høy avskogingsrisiko og derfor bør fases ut av satsningen på fornybare drivstoff, mens Granavolden-plattformen har som mål å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra den norske biodrivstoffpolitikken.
Med økt oppmerksomhet rundt de negative effektene av palmeolje, blir imidlertid soya mer attraktivt som råstoff. Bruken av biodrivstoff basert på soya i Norge økte i 2018. Ved siden av palmeolje, har også soya et klart høyere avskogings- og klimaavtrykk enn andre råstoffer til biodrivstoff. Økt bruk av soya til biodrivstoff fører til høyere generell etterspørsel, noe som igjen øker presset på den allerede hardt pressede regnskogen i Amazonas. Regnskogfondet mener derfor at også soya bør unngås som råstoff til biodrivstoff.
Utfordringen med indirekte arealbruksendringer og avskogingsrisiko knyttet til landbruksvekster, herunder palmeolje og soya, nevnes i konsekvensvurderingen. I høringsnotatet konkluderes det også med at biodiesel er ett av flere relevante ikke-fossile alternativer til mineralolje (s.17). Det nevnes i konsekvensvurderingen av forslaget (4.) under punktet om biodiesel (s.16) at medlemmene i Drivkraft Norge har forpliktet seg til å omsette kun «bærekraftig biodrivstoff». I realiteten har medlemmene forpliktet seg til å omsette kun biodrivstoff som oppfyller EUs bærekraftskriterier. Denne forpliktelsen løser dermed ikke problemet med risiko for utslipp fra avskoging som skyldes indirekte arealbruksendringer, selve hovedutfordringen knyttet til biodieselråstoff på det norske og europeiske markedet i dag, da dette foreløpig ikke er dekket av bærekraftskriteriene.
Det er bekymringsfullt at forbudet ikke stiller krav til hva mineraloljen skal erstattes med (s.14). Hvis mineraloljen erstattes av biodrivstoff basert på palmeolje eller soya, kan konsekvensen bli høyere globale utslipp enn ved bruk av fossile brensler.
Vi vil derfor sterkt oppfordre om å inkludere krav til at mineraloljen ikke kan erstattes med biodiesel basert på råstoff med høy avskogingsrisiko. Dette vil være i tråd med tidligere stortingsvedtak og Granavolden-erklæringen.
Det er en kjent sak at palmeoljeproduksjon er en stor trussel mot regnskogen. Malaysia og de fleste store øyene i Indonesia som tidligere nærmest var dekket av regnskog, er nå i ferd med å avskoges helt, blant annet fordi palmeoljeproduksjonen øker. Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av.
Det store vekstmarkedet for palmeolje nå er drivstoff. Satsningen på biodrivstoff uten tilfredsstillende krav til råstoff, har ført til at palmeoljediesel har flommet inn i det europeiske drivstoffmarkedet. Dette til tross for at palmeoljebasert biodrivstoff har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff, samtidig som biodrivstoff skal være et av tiltakene som reduserer klimagassutslipp.
Heldigvis har man både i EU og Norge innsett at politikken har slått feil ut: EU-kommisjonen slo nylig fast at palmeoljedrivstoffet har høy avskogingsrisiko og derfor bør fases ut av satsningen på fornybare drivstoff, mens Granavolden-plattformen har som mål å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra den norske biodrivstoffpolitikken.
Med økt oppmerksomhet rundt de negative effektene av palmeolje, blir imidlertid soya mer attraktivt som råstoff. Bruken av biodrivstoff basert på soya i Norge økte i 2018. Ved siden av palmeolje, har også soya et klart høyere avskogings- og klimaavtrykk enn andre råstoffer til biodrivstoff. Økt bruk av soya til biodrivstoff fører til høyere generell etterspørsel, noe som igjen øker presset på den allerede hardt pressede regnskogen i Amazonas. Regnskogfondet mener derfor at også soya bør unngås som råstoff til biodrivstoff.
Utfordringen med indirekte arealbruksendringer og avskogingsrisiko knyttet til landbruksvekster, herunder palmeolje og soya, nevnes i konsekvensvurderingen. I høringsnotatet konkluderes det også med at biodiesel er ett av flere relevante ikke-fossile alternativer til mineralolje (s.17). Det nevnes i konsekvensvurderingen av forslaget (4.) under punktet om biodiesel (s.16) at medlemmene i Drivkraft Norge har forpliktet seg til å omsette kun «bærekraftig biodrivstoff». I realiteten har medlemmene forpliktet seg til å omsette kun biodrivstoff som oppfyller EUs bærekraftskriterier. Denne forpliktelsen løser dermed ikke problemet med risiko for utslipp fra avskoging som skyldes indirekte arealbruksendringer, selve hovedutfordringen knyttet til biodieselråstoff på det norske og europeiske markedet i dag, da dette foreløpig ikke er dekket av bærekraftskriteriene.
Det er bekymringsfullt at forbudet ikke stiller krav til hva mineraloljen skal erstattes med (s.14). Hvis mineraloljen erstattes av biodrivstoff basert på palmeolje eller soya, kan konsekvensen bli høyere globale utslipp enn ved bruk av fossile brensler.
Vi vil derfor sterkt oppfordre om å inkludere krav til at mineraloljen ikke kan erstattes med biodiesel basert på råstoff med høy avskogingsrisiko. Dette vil være i tråd med tidligere stortingsvedtak og Granavolden-erklæringen.
Hvordan unngå biodrivstoff med avskogingsrisiko?
Seniorrådgiver, Nullavskogingsprogrammet i Regnskogfondet