Hovedorganisasjonen Virke

Virke representerer over 25 000 virksomheter i handels- og tjenestenæringen. Sammen med våre medlemmer jobber vi for økt verdiskaping, høyere sysselsetting, arbeidsinkludering, tjenesteutvikling, innovasjon og større mangfold i tilbud. Dette gjelder også i tannhelsetjenesten. Virke organiserer 73 private tannleger, blant dem også kjeder.

Det er private tannhelsetilbydere som utfører størsteparten av tannbehandling for voksne. Virke setter pris på utvalgets anerkjennelse av den private tannhelsetjenestens sentrale rolle for tannhelse i Norge. Samarbeidet mellom det offentlige og det private tannhelsetilbudet er verdifullt og nødvendig. Det bør i oppfølgingen av utvalgets arbeid fokuseres mer på hvordan en kan videreutvikle dette samarbeidet for et bedre tannhelsetilbud.

Det private tannhelsetilbudet profesjonaliseres og effektiviseres gjennom økt kjededannelse. Virkes erfaring fra en rekke bransjer i handel og tjenestesektoren er at kjededannelse gir økt kompetanse og mer effektiv drift. De enkelte tannlegekontor som inngår i kjeden kan bruke felles ressurser og styrke den operative driften, rettet mot pasientene. Kjededannelse i den private tannhelsetjenesten vil, etter Virkes syn, bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og gi grunnlag for et godt samarbeid med myndighetene og det offentlige tilbudet.

EPSI Norges undersøkelse viser at private tannleger i Norge oppnår svært høy kundetilfredshet. Den høye tilfredsheten blant pasientene indikerer at de private tannlegene allerede leverer tjenester av høy kvalitet, god service og verdi for pengene. Dette antyder at sektoren fungerer effektivt og oppfyller pasientenes forventninger og behov.

Det er et grunnleggende prinsipp at private tjenestetilbydere likebehandles med offentlige med hensyn til rammevilkår. Det bør gjenspeiles f.eks i vilkårene for å delta i Norsk helsenett. Virke reagerer på at det er etablert en egen avgift-kategori for private kjeder i Norsk helsenett som fremstår som uforholdsmessig og en forskjellsbehandling, der de private kjedene kommer spesielt dårlig ut.

Virke anmoder om at det i det videre arbeidet som følger av utvalgets arbeid tas hensyn til den private tannhelsetjenestens behov for en forutsigbar og god samarbeidsform, og at de private tilbyderne får operere innen gode rammevilkår.

Utvalgets vurderinger og forslag:

Virke støtter utvalgets anbefaling om at alle gis en rett til nødvendig tannhelsehjelp, jf. forslag 1. Alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester. Den private tannhelsetjenesten må ha en sentral rolle for å nå dette målet. Private tannhelsetjenester er spiller en viktig rolle for å sikre høy kvalitet og tilgjengelighet innen tannhelse. De private aktørene bidrar med spesialisert kompetanse, innovasjon og fleksibilitet, som er essensielle for å møte pasientenes behov effektivt. Offentlig-privat samarbeid er nødvendig for å levere den kompetansen som kreves for å heve tannhelsetjenester til universelle rettigheter.

Samarbeid og rammevilkår for den private tannhelsetjenesten må derfor stå sentralt i videre utforming av tiltak, herunder tiltak for å sikre myndighetene tilgang til informasjon, tilstrekkelige virkemidler for å sikre faglig forsvarlig drift og sikre en god utvikling av den private tannhelsetjenesten.

Gjennom sitt arbeid har utvalget funnet at det er behov å følge nøye med på utviklingen der selvstendige og tannlegeeide klinikker i økende grad inngår i eierskap av kjeder.

Virke synes fremstillingen av privat tannhelsetilbud generelt og kjededannelse spesielt fremstår som farget av en skepsis til private aktører. Denne skepsisen er etter Virkes syn ikke begrunnet, og uklok om vi skal løse samfunnsoppgavene på best mulig måte.

Når en tannhelsetilbyder inngår i en kjede, vil dette føre med seg flere fordeler. Klinikken vil kunne drive mer effektivt når den gjennom kjeden har tilgang til fellesfunksjoner innen blant annet økonomistyring og HR. I tillegg vil innkjøpsprosesser og logistikk gjøres enklere som del av et fellesskap. En mer effektiv drift frigjør mer tid til pasientbehandling, men også til kunnskapsøking og deltagelse i faglige nettverk. Dette er fordeler som kjedemedlemskapet bringer med seg. Apotekområdet er et eksempel på at private kjeder har styrket tilgjengeligheten og effektivisert tilbudet av legemidler i hele landet.

Vista analyse trekker i sin analyse utført for utredningen frem at klinikker som eies av tannlege(r) som selv arbeider i klinikken, vil gjøre årlige avveiinger mellom lønnsnivå og utbytte, samtidig som kjeder kan ta ut gevinster på ulike virksomhetsnivåer. Virke fremholder at organisering av større fellesskap og kjeder i tannlegesektoren kan sikre forbedrede arbeidsforhold og rettigheter for de ansatte fordi det profesjonaliseres og avtaler skriftliggjøres. Dette innebærer blant annet økonomisk stabilitet som gir trygghet med hensyn til jobbsikkerhet og karriereutvikling. Større faglige fellesskap skaper også fordeler for pasientene da det medfører kontinuerlig opplæring og profesjonell utvikling av personellet. Dette bidrar i tillegg til høy kvalitet på tjenestene og økt trivsel blant ansatte.

Utvalget slår fast behovet for å sikre tannhelsetjenester av god kvalitet, og viser til iverksetting av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) som sentralt i arbeidet med å styrke kvaliteten på tjenestene og arbeidet med pasientsikkerhet. Til dette ønsker Virke å poengtere de positive effektene private tannklinikkers tilhørighet til kjeder kan ha i dette henseendet. Et stort og lett tilgjengelig fagfellesskap gjør det ett tilgjengelig for tannhelsetilbydere å holde seg oppdatert på, samt i tillegg å delta i ny forskning på fagfeltet.

Som utvalget nevner viser St. mld. om helseberedskap til at også helse- og omsorgssektoren nå står overfor et endret og mer sammensatt risiko- og trusselbilde. Utvalget adresserer deretter tannhelsetjenestens rolle som del av helseberedskapen og hvordan denne best mulig organiseres. I diskusjon om den regionale helseforetaksmodellen (jf. Kap. 15,4,5) trekker flere av utvalgets medlemmer frem at den regionale modellen er den beste til å ivareta og sikre god helseberedskap i krise og i krig, og at det med en slik overordnet styringsmodell vil være enklere å fordele personell til områder som har større behov for tjenester og samhandle med andre beredskapsaktører.

Utvalget trekker også frem eksempler fra koronapandemien som viser at myndighetene i stor grad manglet oversikt over private helsetilbydere, noe som kan bety at bestemmelsene i tannhelsetjenesteloven som er ment som en samordnings- og styringsbestemmelse, i praksis ikke fungerte.

Utvalget anerkjenner altså både at samordning på et regionalt nivå er å foretrekke for god helseberedskap i krise og i krig, og samtidig at myndighetene under koronapandemien i stor grad manglet oversikt over private helsetilbydere. Virke ønsker i denne sammenhengen å peke på den viktige samordnende rollen tannlegekjedene kan spille, da de vil kunne underlette og effektivisere offentlig-privat samarbeid, gi færre, kortere og mer effektive kommunikasjonslinjer og bidra til effektiv oversikt over private helsetilbydere til det offentlige.

Virke støtter behovet for å styrke kunnskap om prisnivå på tannhelsetjenester. En prisportal kan være en mulighet dersom dette kan gjøres innenfor rammene av konkurranseloven.

Utvalget trekker frem behovet for å øke innsatsen og involveringen av tannhelsetjenesten i digitaliseringsarbeid. Virke deler oppfatningen om at det er avgjørende at nødvendige digitale verktøy og standarder er på plass for å sikre en effektiv og sikker tannhelsetjeneste. I tillegg er dette viktig for å oppnå effektiv integrasjon med resten av primær- og spesialisthelsetjenesten. Virke ønsker å betone betydningen av å gjennomføre digitalisering og standardisering av tannhelsetjenesten før omfattende endringer i finansieringsmodeller og organisering iverksettes.

Utvalget slår fast at Norsk helsenett SF (NHN) som nasjonal tjenesteleverandør skal legge til rette for trygge digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren. Til dette ønsker Virke å sette søkelys på at forslaget til prismodell for Norsk helsenett SF vil medføre urimelig høye kostnader for tilgang til e-helsenett for kjedeorganiserte tannhelseklinikker. Prismodellen gir så høye kostnader og så store forskjeller i betaling for slike brukere at det ikke kan være tvil om at effekten av forslaget vil være i strid med prinsippet om like konkurransevilkår mellom offentlige og private tannhelsevirksomheter.

Virke anmoder derfor om at prismodellen endres slik at man prismessig behandler like brukergrupper likt, og at ulike bransjer bidrar reflekterer deres bruk og nytte av e-helsenettet på en presis og nyansert måte.

Avslutningsvis bemerker Virke behovet for å få på plass et styrket kunnskaps- og beslutningsgrunnlag før det foretas endringer. Eksempelvis er de administrative kostnadene for næringslivet for dårlig utredet.