Høringssvar – NOU 2019: 10, Åpenhet i grenseland og utkast til veileder
Den norske tannlegeforening (NTF) viser til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet om NOU 2019: 10 Åpenhet i grenseland og takker for muligheten til å avgi høring. NTFs innspill begrenser seg til én av de fire sektorene utvalget har vurdert; helsesektoren, og da med tannlegenes yrkesutøvelse i hovedfokus.
NTF mener at utvalgets gjennomgang av regelverket, og fremstilling av hvilke avveininger som må gjøres, er god. Vi er positive til forslaget om å lage en veileder, og støtter at den må sendes på høring.
NTF støtter prinsippet om åpenhet i helsesektoren. Man må unngå at personvern brukes som et dekke for manglende åpenhet og innsyn i helsetjenesten. Vi vil samtidig fremheve viktigheten av å verne om fortroligheten under en konsultasjon, samt at hensynet til forsvarlig drift og arbeidsmiljø ivaretas.
Taushetsplikten er en bærebjelke i alle former for helsetjenester, også i privat virksomhet. NTF mener det ikke kommer tydelig nok frem at denne gjelder også utenfor virksomheter som finansieres av det offentlige, og at de samme hensynene må tas også her. Taushetsplikten legger ikke bare begrensninger på ansattes rett til å ytre seg, men på helsepersonell som sådan.
En veileder som foreslått vil være til god hjelp for både offentlig og privat tannhelsetjeneste, og den bør ta hensyn til begge sektorer og ta høyde for at også de mindre virksomhetene skal kunne benytte seg av den.
NTF opplever at sosiale medier brukes mye, også av helsepersonell, og det bør gjøres helt klart i en retningslinje hva som kreves av samtykke til slik bildetaking og deling.
Som utvalget også påpeker: «Hvis pasienten fritar helsepersonellet fra taushetsplikten får helsepersonellet en opplysningsrett, men ikke en opplysningsplikt. Helsepersonellet kan med andre ord fremdeles avstå fra å gi opplysninger hvis dette fremstår som den mest forsvarlige løsningen basert på faglig skjønn eller andre faktorer, så lenge ikke andre regler pålegger helsepersonellet å gi opplysninger. Faglig forsvarlighet, regler gitt av arbeidsgiver eller andre omstendigheter kan tilsi at helsepersonell ikke tar eller publiserer bilder, film og lydopptak som pasienter er med på, selv om pasienten har samtykket.»
Veilederen er nokså konkret på dette punktet, men det bør også fremgå at det at helsepersonell har selvstendig taushetsplikt ikke utvider rommet for hva som er tillatt å dele med annet helsepersonell.
Den norske tannlegeforening (NTF) viser til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet om NOU 2019: 10 Åpenhet i grenseland og takker for muligheten til å avgi høring. NTFs innspill begrenser seg til én av de fire sektorene utvalget har vurdert; helsesektoren, og da med tannlegenes yrkesutøvelse i hovedfokus.
NTF mener at utvalgets gjennomgang av regelverket, og fremstilling av hvilke avveininger som må gjøres, er god. Vi er positive til forslaget om å lage en veileder, og støtter at den må sendes på høring.
NTF støtter prinsippet om åpenhet i helsesektoren. Man må unngå at personvern brukes som et dekke for manglende åpenhet og innsyn i helsetjenesten. Vi vil samtidig fremheve viktigheten av å verne om fortroligheten under en konsultasjon, samt at hensynet til forsvarlig drift og arbeidsmiljø ivaretas.
Taushetsplikten er en bærebjelke i alle former for helsetjenester, også i privat virksomhet. NTF mener det ikke kommer tydelig nok frem at denne gjelder også utenfor virksomheter som finansieres av det offentlige, og at de samme hensynene må tas også her. Taushetsplikten legger ikke bare begrensninger på ansattes rett til å ytre seg, men på helsepersonell som sådan.
En veileder som foreslått vil være til god hjelp for både offentlig og privat tannhelsetjeneste, og den bør ta hensyn til begge sektorer og ta høyde for at også de mindre virksomhetene skal kunne benytte seg av den.
NTF opplever at sosiale medier brukes mye, også av helsepersonell, og det bør gjøres helt klart i en retningslinje hva som kreves av samtykke til slik bildetaking og deling.
Som utvalget også påpeker: «Hvis pasienten fritar helsepersonellet fra taushetsplikten får helsepersonellet en opplysningsrett, men ikke en opplysningsplikt. Helsepersonellet kan med andre ord fremdeles avstå fra å gi opplysninger hvis dette fremstår som den mest forsvarlige løsningen basert på faglig skjønn eller andre faktorer, så lenge ikke andre regler pålegger helsepersonellet å gi opplysninger. Faglig forsvarlighet, regler gitt av arbeidsgiver eller andre omstendigheter kan tilsi at helsepersonell ikke tar eller publiserer bilder, film og lydopptak som pasienter er med på, selv om pasienten har samtykket.»
Veilederen er nokså konkret på dette punktet, men det bør også fremgå at det at helsepersonell har selvstendig taushetsplikt ikke utvider rommet for hva som er tillatt å dele med annet helsepersonell.