LHL

Dato: 14.03.2025 Svartype: Med merknad LHLs høringssvar til NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste LHL er en medlemsbasert og ideell brukerorganisasjon med nærmere 54 000 medlemmer i 250 lokallag, interessegrupper og nettverk over hele landet. Vi organiserer pasienter og pårørende innen hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, eksem, hjerneslag og afasi. I over 80 år har LHL jobbet for et bedre liv. I to år jobbet Tannhelseutvalget med en gjennomgang av tannhelsetjenesten i Norge, herunder dens organisering, finansiering og lovverket, inkludert regulering og rettigheter. Som del av utvalgets mandat, vurderte de forslag som vil kunne bidra til å likestille tannhelsetjenesten med andre helsetjenester over tid. Dette var en etterlengtet utredning for LHL, og vi er glade for at NOUens konklusjoner underbygger vårt syn på at tennene og munnens helse er en viktig del av resten av kroppens helse. Vi mener at en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret innen tann- og munnhelse er nødvendig for å se pasientenes helhetlige helse i sammenheng og for å ivareta den godt på tvers av fagspesialiteter. Det er et betydelig forebyggende potensial innen tann- og munnhelse, og vi understreker at en likestilling av tannhelsetjenesten med andre helsetjenester vil bidra til å imøtekomme våre gruppers ofte sammensatte behov. LHL representerer pasientgrupper med kronisk sykdom og/eller helsetilstander som gjør dem særlig sårbare, og det er viktig for oss at tjenestene bidrar til å forhindre alvorlige akutte forverringer hos disse gruppene. For eksempel kan mangel på infeksjonsforebyggende tannbehandling gi infeksjonsspredning fra munnhulen til hjertet og/eller lungene, som igjen kan være alvorlig og livstruende for enkelte grupper, som våre medlemmer med hjertestartere eller kronisk lungesykdom. Derfor støtter vi en tannhelsereform som kan gi en bedre oppfølging av våre grupper enn det de opplever i dag. I del seks av NOUen presenterte utvalget en rekke forslag, som skal føre til en universell tannhelsetjeneste. Nedunder kommenterer vi nærmere på utvalgte forslag. Målet er en universell tannhelsetjeneste Et samlet utvalg foreslår i forslag 1 at «Alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester». Dette er et forslag som LHL stiller seg bak. Vi mener rett og tilgang til nødvendige tannhelsetjenester for hele befolkningen i Norge er en grunnleggende forutsetning for god helse. Utvalget påpeker at det som omfattes av begrepet «nødvendige tannhelsetjenester» må utredes nærmere. De påpeker også at det kan ta tid å tilrettelegge for de forholdene som vil gi hele befolkningen nødvendige tannhelsetjenester. Derfor vil det være viktig å legge en plan for en tannhelsereform, som innebærer en trinnvis innføring av de andre forslagene/tiltakene som utvalget la frem. Samlet sett skal disse gradvis dreie tjenestene i retningen av å kunne oppfylle målet om en universell tannhelsetjeneste. Likeverdig tilgang til tannhelsetjenester for alle Videre foreslår utvalget i forslag 3 å «Styrke den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for forebygging, oppsøkende og målrettede tilbud for dem som har et særskilt behov». Dette innebærer at den offentlige tannhelsetjenesten skal få et utvidet ansvar for personer med særskilte behov, og at faglige vurderinger skal ligge til grunn for hvilken oppfølging og behandling pasientene får. Vi i LHL støtter dette forslaget, og understreker at dette utvidede ansvaret blant annet må fokusere på å gi et godt tilbud til eldre, kronikere, multisyke og andre personer som er sårbare grunnet eksisterende helsetilstander og som har et med behov for systematisert oppfølging. I forslag 8 foreslår utvalget å «Innlemme orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten der de er en nødvendig og integrert del av behandlingen». LHL er enig i at disse bør være spesialisthelsetjenester, da dette tjenestenivået er bedre rustet til å håndtere sammensatte problemstillinger på tvers av fagspesialiteter. I tillegg vil spesialisthelsetjenestene gi en mer sammenhengende oppfølging av den viktige koblingen mellom oral helse, somatisk helse og psykisk helse. Vi vet at uforutsette – og ofte store – kostnader i dag er en barriere for å oppsøke tannhelseundersøkelser og behandling. Dette skaperinsentiver til å utsette utredning og behandling, med mulig store konsekvenser for helsen. Derfor er vi glade for at et samlet utvalg foreslår å «Utvide dagens frikort for helsetjenester til å omfatte egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester» i forslag 10 . Vi mener innføring av et slikt frikort er et nødvendig steg på vei til en universell tjeneste der hele befolkningen har rett og dekning til nødvendige tannhelsetjenester. De foreslår også å «Opprette et eget frikort for tannhelsetjenester som en overgangsordning» som del av forslag 10, og vi støtter også dette tiltaket. Spørsmål knyttet til prisregulering av offentlig finansierte tannhelsetjenester førte til en dissens i utvalget. I forslag 11A foreslår utvalgets flertall å «Innføre prisregulering ved offentlig finansiering av tannhelsetjenester og utrede hvordan en slik regulering bør utformes», mens utvalgets mindretall bestående av et enkeltmedlem foreslår i forslag 11B å «Utrede prisregulering for tannhelsetjenester ved utvidelse av offentlig finansiering». LHL støtter forslaget fra utvalgets flertall. Vi mener at et utvidet offentlig ansvar og offentlig finansiering av tannhelsetjenester må gi økonomisk forutsigbarhet og være bærekraftig. Derfor må prisregulering innføres. Både pasientene, folketrygden og helseforetakene må skjermes mot urimelig høye priser knyttet til tannhelsetjenester, og at prisene må være likestilte uavhengig av den utøvende aktørens tilhørighet. Utformingen av en slik regulering bør utredes. Klageadgang, tilsyn og pasientsikkerhet Våre gruppers særskilte behov knyttet til oppfølging av tann- og munnhelse er ikke like velkjente hos alle praktiserende tannleger. Medlemmer forteller at de selv ofte må snakke for sine egne helsetilstander og redegjøre for deres behov for oppfølging i møte med tannhelsetjenestene. En tettere kobling mellom tannhelsetjenestene og forskjellige fagspesialiteter vil uten tvil gagne pasientene med sammensatte behov. I overgangen til en tannhelsetjeneste som er likestilt med andre helsetjenester, vil tjenestene over tid kobles tettere på hverandre. Vi må i mellomtiden sikre pasientenes beste i en overgangsperiode der god informasjonsflyt mellom tannhelsetjenesten og øvrige helse- og omsorgstjenester ikke må tas for gitt. Behandlere vil ikke nødvendigvis besitte all helseinformasjon når de skal vurdere tannhelsetilstanden. Derfor støtter LHL utvalgets forslag 29 om å «Innføre rett til en ny vurdering av tannhelsetilstand». I utredningen redegjør utvalget også for behovet for å tydeliggjøre at øvrige helse- og omsorgstjenester kan gi den offentlige tannhelsetjenesten opplysninger som er nødvendige for å ivareta pasientenes behov for hjelp til tannhelse. Vi mener at øvrige helse- og omsorgstjenester bør være ansvarlig for nødvendig informasjonsdeling, og støtter utvalgets forslag 30 om å «Innføre hjemmel for å dele opplysninger om behov for tannhelsetjenester med den offentlige tannhelsetjenesten». Samhandling, styring og ansvar for tannhelsetjenesten Vi i LHL er enige i utvalgets vurdering at det er behov for at tannhelsetjenesten øker samhandling og samordning med øvrige helse-, omsorgs- og sosialtjenester. De peker også på et behov for langsiktig og strategisk styring for å sikre god ressursutnyttelse i helse- og omsorgssektoren, som kan bidra til effektiv bruk av samlede personellressurser. Utvalget foreslår blant annet i forslag 31 å «Inkludere den offentlige tannhelsetjenesten i helsefelleskapene». En tettere kobling gjennom helsefellesskapene som møteplass vil være viktig for å fostre et sterkere tverrfaglig samarbeid i oppfølging av pasienter med sammensatte helsebehov. Tannhelsedata som grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av tannhelsetjenesten I NOUen er utvalget tydelig om mangelen på en helhetlig oversikt over befolkningens tannhelse, eller en samlet oversikt over utredninger, diagnose eller behandlinger som gis til pasienter i dagens tannhelsetjeneste. En slik mangel på data om befolkningens tannhelse og tannhelsetjenesten er utfordrende. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å utføre endringer i tannhelsetjenestene, og ikke minst en gradvis utvidelse av offentlig ansvar, basert på rett beslutningsgrunnlag. Vi støtter utvalgets forslag 39 om å «Samle tannhelsedata i Kommunalt pasient- og brukerregister, og Norsk pasientregister og analysere innrapporterte data» og forslag 40 som medfører å «Tydeliggjøre den offentlige tannhelsetjenestens overordnede ansvar for å tilby tannhelsetjenester til befolkningen, inkludert ansvar for folkehelsearbeid, beredskap og dimensjonering av tannhelsetjenesten». Oppsummert LHL mener at tennenes og munnens helse må likestilles med øvrig helse. En gradvis utvidelse av det offentlige ansvaret er nødvendig for å sikre bedre forebygging, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte behov. Vi støtter en universell tannhelsetjeneste med rett til nødvendige tannhelsetjenester for alle, innlemming i spesialisthelsetjenesten der det er nødvendig, bedre samhandling med øvrige helsetjenester, og innføring av frikort og prisregulering for økt økonomisk forutsigbarhet. Dette vil bidra til en mer rettferdig og helhetlig tannhelsetjeneste. Med vennlig hilsen, Magne Wang Fredriksen Generalsekretær LHL Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"