Høring: NOU 2019: 10 Åpenhet i grenseland
Sunnaas sykehus HF har behandlet NOU om Åpenhet i grenseland. Dokumentet tegner et gjennomarbeidet og godt grunnlag for å reflektere videre rundt helse- og omsorgstjenestenes åpenhet og holdning til filming, bilder og lydopptak.
Utgangspunktet er det rettslige grunnlaget. I NOUen slår fast at det ikke vil foreslå lovendringer. Videre legges det gjennomgående vekt på at helsetjenesten skal vise åpenhet, og at det motsatte må hjemles i lov og forskrift. Det understrekes også at det sjelden kan gis entydige rettslige svar på hvordan ulike situasjoner skal håndteres. Det vises til at dialog og god kommunikasjon er det som må til for å kunne løse utfordrende enkeltsituasjoner.
Det rettslige grunnlaget for åpenhet behandles både fra medarbeideres, pasienters, pårørendes og medias perspektiv. NOUen behandler også betydningen av å sikre samtykke fra involverte i ulike situasjoner på en grundig og god måte. Dette er en styrke ved dokumentet.
Vi mener NOUen tegner et gjenkjennelig og godt bilde av dilemmaer delingskultur knyttet til filming, bilder og lydopptak fører med seg, og støtter anbefalingene om at institusjonene bør ha informasjon og veiledere tilpasset ulike målgrupper i sykehus. Ikke minst gjelder dette barn og unge som har en annen delingskultur og – vaner enn eldre målgrupper. Temaet egner seg også godt for dilemmaøvelser.
Vi vil likevel understreke noen problemstillinger som vi mener kunne vært enda tydeligere beskrevet. Pasientgrupper innenfor psykisk helsevern og rusomsorg omtales spesielt. Også beboere i syke- og aldershjem gis en kort omtale. På Sunnaas sykehus HF har vi pasientgrupper i alle aldersgrupper som ofte er relativt lenge på institusjonen. Som følge av ulykke eller sykdom er det ikke uvanlig at også våre pasienter er i en ekstra sårbar situasjon med tanke på eksponering, som følge av for eksempel kognitiv svikt etter hjerneslag. I slike tilfeller er det spesielt viktig med god dialog og kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, og gode vurderinger av om pasienten er samtykkekompetent og i så fall sikre et tilstrekkelig informert samtykke. Dette kunne etter vår mening vært beskrevet tydeligere i NOUen.
Vi har også erfaring fra at enkeltpasienter gjør opptak og tar bilder gjennom såkalte gopro-kameraer, uten at verken medarbeidere eller pasienter har vært klar over dette. Dette kan gi svært vanskelige situasjoner, særlig dersom den som har tatt opptak for eksempel går til medier eller produksjonsselskaper med opptakene. Vi mener at også denne utfordringen kunne vært eksemplifisert i NOUen.
Sunnaas sykehus HF har behandlet NOU om Åpenhet i grenseland. Dokumentet tegner et gjennomarbeidet og godt grunnlag for å reflektere videre rundt helse- og omsorgstjenestenes åpenhet og holdning til filming, bilder og lydopptak.
Utgangspunktet er det rettslige grunnlaget. I NOUen slår fast at det ikke vil foreslå lovendringer. Videre legges det gjennomgående vekt på at helsetjenesten skal vise åpenhet, og at det motsatte må hjemles i lov og forskrift. Det understrekes også at det sjelden kan gis entydige rettslige svar på hvordan ulike situasjoner skal håndteres. Det vises til at dialog og god kommunikasjon er det som må til for å kunne løse utfordrende enkeltsituasjoner.
Det rettslige grunnlaget for åpenhet behandles både fra medarbeideres, pasienters, pårørendes og medias perspektiv. NOUen behandler også betydningen av å sikre samtykke fra involverte i ulike situasjoner på en grundig og god måte. Dette er en styrke ved dokumentet.
Vi mener NOUen tegner et gjenkjennelig og godt bilde av dilemmaer delingskultur knyttet til filming, bilder og lydopptak fører med seg, og støtter anbefalingene om at institusjonene bør ha informasjon og veiledere tilpasset ulike målgrupper i sykehus. Ikke minst gjelder dette barn og unge som har en annen delingskultur og – vaner enn eldre målgrupper. Temaet egner seg også godt for dilemmaøvelser.
Vi vil likevel understreke noen problemstillinger som vi mener kunne vært enda tydeligere beskrevet. Pasientgrupper innenfor psykisk helsevern og rusomsorg omtales spesielt. Også beboere i syke- og aldershjem gis en kort omtale. På Sunnaas sykehus HF har vi pasientgrupper i alle aldersgrupper som ofte er relativt lenge på institusjonen. Som følge av ulykke eller sykdom er det ikke uvanlig at også våre pasienter er i en ekstra sårbar situasjon med tanke på eksponering, som følge av for eksempel kognitiv svikt etter hjerneslag. I slike tilfeller er det spesielt viktig med god dialog og kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, og gode vurderinger av om pasienten er samtykkekompetent og i så fall sikre et tilstrekkelig informert samtykke. Dette kunne etter vår mening vært beskrevet tydeligere i NOUen.
Vi har også erfaring fra at enkeltpasienter gjør opptak og tar bilder gjennom såkalte gopro-kameraer, uten at verken medarbeidere eller pasienter har vært klar over dette. Dette kan gi svært vanskelige situasjoner, særlig dersom den som har tatt opptak for eksempel går til medier eller produksjonsselskaper med opptakene. Vi mener at også denne utfordringen kunne vært eksemplifisert i NOUen.