John Halvard Lidal - oppdretter BUPELS v/Leif Gunnar Buhaug – oppdretter Steinar Mæle – oppdretter
Regjeringen må selv ta ansvar for den politiske skapte forhandlingssituasjon som direkte medfører et urettmessig økonomiske tap for enkeltindividet. Ved nedleggelse av en full ut lovlig næring så må man i det minste legge til grunn at de berørte skal få full erstatning for sine tap. I likhet med andre høringssvar viser man til Stortingsvedtaket hvor politikerne var enige om at «ingen skal lide tap» ved nedleggelse av næringen.
Landbruket i Norge er bygd på egeninnsats, langvarig hardt arbeid, konstant vedlikehold og ivaretagelse av gårdenes verdi. Det er dette som har gjort at gårdene har opprettholdt og økt sin evne til produksjon og verdi, ikke de målbare investeringer oppført i gårdens skattemessige bokførte verdi.
Dette høringssvaret skrives på vegne av 3 pelsdyroppdrettere som opplever den samme urettferdighet ved den foreslåtte kompensasjonsordningen.
De har alle en langt høyere verditakst på gården enn de bokførte verdier, et eksempel er en bokført verdi i dag på kr 50.000,-, og verditakst ved Takst Forum Trøndelag på kr 3.950.000,-. Det sier seg selv at dette blir grovt urimelig for oppdretterne.
Jeg vil i det følgende gjennomgå flere punkter fra høringsnotatet og lovforslaget som medfører en urettferdig kompensasjonsordning.
Høringsnotat side 1, siste avsnitt – Tilskudd til omstilling
Den meget usikre situasjonen som foreligger for oppdrettere i forhold til kompensasjon både for kapital og aktiva kan medføre en saktere avvikling enn ønskelig. Det vil derfor være viktig å få på plass en tilskuddsordning så snart som mulig, da man kan få på plass en større trygghet for snarlig avvikling.
Høringsnotatet side 2, pkt 2, 1 & 2 avsnitt – Kompensasjonsordningen skal gjelde pelsdyroppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018 jf. § 2
Markedsituasjonen i pelsdyrnæringen i perioden 2015 til 2018 medførte meget lave inntekter for oppdretterne. Dette er ikke en unormal utvikling da prisnivåene også tidligere har variert i perioder. Flere oppdrettere hadde nedlagt betydelige midler og arbeid i sine anlegg for å oppfylle alle offentlige krav til drift, men svingningene i markedet medførte dårlige økonomiske resultat. I påvente av et bedre marked flyttet noen oppdrettere sine dyr til andre farmer for å nyttiggjøre seg stordriftsfordeler. Anleggene for de som satte bort sine dyr ble opprettholdt og vedlikeholdt mens man ventet på bedre tider. De oppdrettere som av hensyn til markedsituasjonen gjennomførte slike tiltak vil være i en situasjon hvor de har godkjente anlegg for drift, men ingen pelsdyr på sitt eget anlegg den 15. januar 2018. De faller da utenfor hele kompensasjonsordningen og lider naturlig nok de største tap.
Utvidelsen av hvilke oppdrettere som er omfattet av kompensasjonsordningen jf. 2 avsnitt bør utvides til også å omfatte oppdrettere som av andre tvingende grunner enn kun sanering av smittsom dyresykdom, hadde et opphold i driften etter andre halvår i 2015. Hvert tilfelle bør vurderes individuelt da det foreligger flere andre kvalifiserte årsaker til opphold i driften.
Høringsnotatet side 2, pkt 2, 3 avsnitt - Det vil være et vilkår for rett til kompensasjon at pelsdyroppdretteren ved søknadstidspunktet har avsluttet pelsdyrproduksjonen.
Det er ønskelig for oppdretterne å avslutte produksjonen så raskt som mulig. Det er samtidig for flere oppdretterne stor usikkerhet ved kompensasjonsordningen, beregningsmetoden og rimelighetsvurderingene. Dette vil medføre at man ikke tar risikoen med å avslutte pelsdyrproduksjonen ved søknadstidspunktet. Da vil det kanskje være tryggere å fortsette produksjonen i hele overgangsperioden frem til 1. februar 2025.
Høringsnotatet side 2, pkt 3 – erstatning for fremtidig inntektstap
Det er opplyst i høringsnotatet og følger av forslaget at det ikke vil bli gitt noen form for erstatning for den enkelte oppdretter sitt fremtidige inntektstap når det økonomiske livsgrunnlaget tvangsnedlegges. Det vil være flere oppdrettere som ikke er i en livsfase hvor de har mulighet til å starte opp en ny jobb eller med ny virksomhet og/eller er klar for førtidspensjon. Disse oppdrettere vil i noen tilfeller bli gjeldsslaver og må klare seg med arbeidsledighetstrygd / sosiale stønader. Dette kan umulig være et rimelig resultat av kompenasjonsforslaget.
Høringsnotatet side 3, 1 avsnitt jf. §5 - K ompensasjon for ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital
Bokført verdi er ikke en korrekt måte å beregne den enkelte oppdretter sitt tap på. Bokført verdi er kun en regnskapsteknisk beregning som ikke på noen måte reflekterer anleggenes markedsverdi. Den tar heller ikke hensyn til egeninnsats ved vedlikehold og oppgradering av anleggene. Gårdene er som en konsekvens av tett oppfølgning fra mattilsynet og andre instanser meget godt vedlikeholdt, dette vedlikeholdet er oppført som en vedlikeholdskostnad i regnskapet og gir ikke en økning i bokført verdi. En korrekt beregningsmåte vil være å gjennomføre en individuell verditakst av bygninger, utstyr og utmåle en erstatning i henhold til dette.
Høringsnotatet side 3, 2 avsnitt – Aktiva som knytter seg til pelsdyrholdet og annen landbruksproduksjon
De skjønnsmessige vurderinger som beskrives i forslaget øker den usikkerhet som foreligger. Uten pelsdyrproduksjonen så vil det i flere tilfeller ikke være økonomisk grunnlag for den eventuelt andre landbruksproduksjonen på gården. Konsekvensen er at all produksjon blir nedlagt, men kun noe av verdien for de foreliggende aktiva blir kompensert.
Høringsnotatet side 3, 3 avsnitt jf. § 5 – Tispetillegget
De gjenværende oppdrettsanlegg i Norge i dag har en lagt større kapasitet på dyr enn hva som reflekteres ved søknader i 2017. Markedet i 2017 var dårlig og man hadde da også få dyr i anlegget. En beregning av tispetillegget basert på antallet alvstisper vil dermed gi et urimelig resultat. Tispetillegget bør erstattes med støtte per bur hvor en skiller på standard bur og klatrebur i anlegget.
Utvidelsen av beregningsperiode for alvstisper for oppdrettere som har deltatt i organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom bør uansett også omfatte andre årsaker til at oppdrettere ikke hadde alvstisper i 2017.
Høringsnotatet side 4, 6 avsnitt jf. § 6 – Kompensasjon for kostnader til rivning og opprydding
Opprettholdes vilkåret om at dette kun omhandler pelsdyrhusene som var i bruk 15. januar 2018 vil oppdrettsanlegg som omtales ovenfor (under - Høringsnotatet side 2, pkt 2, 1 avsnitt) bli stående og oppdretterne vil ikke ha noen mulighet til å frigjøre arealene til annet bruk.
John Halvard Lidal, 7200 Kyrksæterøra BUPELS v/Leif Gunnar Buhaug, 6699 Kjørsvikbugen Steinar Mæle, 6690 Aure
Regjeringen må selv ta ansvar for den politiske skapte forhandlingssituasjon som direkte medfører et urettmessig økonomiske tap for enkeltindividet. Ved nedleggelse av en full ut lovlig næring så må man i det minste legge til grunn at de berørte skal få full erstatning for sine tap. I likhet med andre høringssvar viser man til Stortingsvedtaket hvor politikerne var enige om at «ingen skal lide tap» ved nedleggelse av næringen.
Landbruket i Norge er bygd på egeninnsats, langvarig hardt arbeid, konstant vedlikehold og ivaretagelse av gårdenes verdi. Det er dette som har gjort at gårdene har opprettholdt og økt sin evne til produksjon og verdi, ikke de målbare investeringer oppført i gårdens skattemessige bokførte verdi.
Dette høringssvaret skrives på vegne av 3 pelsdyroppdrettere som opplever den samme urettferdighet ved den foreslåtte kompensasjonsordningen.
De har alle en langt høyere verditakst på gården enn de bokførte verdier, et eksempel er en bokført verdi i dag på kr 50.000,-, og verditakst ved Takst Forum Trøndelag på kr 3.950.000,-. Det sier seg selv at dette blir grovt urimelig for oppdretterne.
Jeg vil i det følgende gjennomgå flere punkter fra høringsnotatet og lovforslaget som medfører en urettferdig kompensasjonsordning.
Høringsnotat side 1, siste avsnitt – Tilskudd til omstilling
Den meget usikre situasjonen som foreligger for oppdrettere i forhold til kompensasjon både for kapital og aktiva kan medføre en saktere avvikling enn ønskelig. Det vil derfor være viktig å få på plass en tilskuddsordning så snart som mulig, da man kan få på plass en større trygghet for snarlig avvikling.
Høringsnotatet side 2, pkt 2, 1 & 2 avsnitt – Kompensasjonsordningen skal gjelde pelsdyroppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018 jf. § 2
Markedsituasjonen i pelsdyrnæringen i perioden 2015 til 2018 medførte meget lave inntekter for oppdretterne. Dette er ikke en unormal utvikling da prisnivåene også tidligere har variert i perioder. Flere oppdrettere hadde nedlagt betydelige midler og arbeid i sine anlegg for å oppfylle alle offentlige krav til drift, men svingningene i markedet medførte dårlige økonomiske resultat. I påvente av et bedre marked flyttet noen oppdrettere sine dyr til andre farmer for å nyttiggjøre seg stordriftsfordeler. Anleggene for de som satte bort sine dyr ble opprettholdt og vedlikeholdt mens man ventet på bedre tider. De oppdrettere som av hensyn til markedsituasjonen gjennomførte slike tiltak vil være i en situasjon hvor de har godkjente anlegg for drift, men ingen pelsdyr på sitt eget anlegg den 15. januar 2018. De faller da utenfor hele kompensasjonsordningen og lider naturlig nok de største tap.
Utvidelsen av hvilke oppdrettere som er omfattet av kompensasjonsordningen jf. 2 avsnitt bør utvides til også å omfatte oppdrettere som av andre tvingende grunner enn kun sanering av smittsom dyresykdom, hadde et opphold i driften etter andre halvår i 2015. Hvert tilfelle bør vurderes individuelt da det foreligger flere andre kvalifiserte årsaker til opphold i driften.
Høringsnotatet side 2, pkt 2, 3 avsnitt - Det vil være et vilkår for rett til kompensasjon at pelsdyroppdretteren ved søknadstidspunktet har avsluttet pelsdyrproduksjonen.
Det er ønskelig for oppdretterne å avslutte produksjonen så raskt som mulig. Det er samtidig for flere oppdretterne stor usikkerhet ved kompensasjonsordningen, beregningsmetoden og rimelighetsvurderingene. Dette vil medføre at man ikke tar risikoen med å avslutte pelsdyrproduksjonen ved søknadstidspunktet. Da vil det kanskje være tryggere å fortsette produksjonen i hele overgangsperioden frem til 1. februar 2025.
Høringsnotatet side 2, pkt 3 – erstatning for fremtidig inntektstap
Det er opplyst i høringsnotatet og følger av forslaget at det ikke vil bli gitt noen form for erstatning for den enkelte oppdretter sitt fremtidige inntektstap når det økonomiske livsgrunnlaget tvangsnedlegges. Det vil være flere oppdrettere som ikke er i en livsfase hvor de har mulighet til å starte opp en ny jobb eller med ny virksomhet og/eller er klar for førtidspensjon. Disse oppdrettere vil i noen tilfeller bli gjeldsslaver og må klare seg med arbeidsledighetstrygd / sosiale stønader. Dette kan umulig være et rimelig resultat av kompenasjonsforslaget.
Høringsnotatet side 3, 1 avsnitt jf. §5 - K ompensasjon for ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital
Bokført verdi er ikke en korrekt måte å beregne den enkelte oppdretter sitt tap på. Bokført verdi er kun en regnskapsteknisk beregning som ikke på noen måte reflekterer anleggenes markedsverdi. Den tar heller ikke hensyn til egeninnsats ved vedlikehold og oppgradering av anleggene. Gårdene er som en konsekvens av tett oppfølgning fra mattilsynet og andre instanser meget godt vedlikeholdt, dette vedlikeholdet er oppført som en vedlikeholdskostnad i regnskapet og gir ikke en økning i bokført verdi. En korrekt beregningsmåte vil være å gjennomføre en individuell verditakst av bygninger, utstyr og utmåle en erstatning i henhold til dette.
Høringsnotatet side 3, 2 avsnitt – Aktiva som knytter seg til pelsdyrholdet og annen landbruksproduksjon
De skjønnsmessige vurderinger som beskrives i forslaget øker den usikkerhet som foreligger. Uten pelsdyrproduksjonen så vil det i flere tilfeller ikke være økonomisk grunnlag for den eventuelt andre landbruksproduksjonen på gården. Konsekvensen er at all produksjon blir nedlagt, men kun noe av verdien for de foreliggende aktiva blir kompensert.
Høringsnotatet side 3, 3 avsnitt jf. § 5 – Tispetillegget
De gjenværende oppdrettsanlegg i Norge i dag har en lagt større kapasitet på dyr enn hva som reflekteres ved søknader i 2017. Markedet i 2017 var dårlig og man hadde da også få dyr i anlegget. En beregning av tispetillegget basert på antallet alvstisper vil dermed gi et urimelig resultat. Tispetillegget bør erstattes med støtte per bur hvor en skiller på standard bur og klatrebur i anlegget.
Utvidelsen av beregningsperiode for alvstisper for oppdrettere som har deltatt i organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom bør uansett også omfatte andre årsaker til at oppdrettere ikke hadde alvstisper i 2017.
Høringsnotatet side 4, 6 avsnitt jf. § 6 – Kompensasjon for kostnader til rivning og opprydding
Opprettholdes vilkåret om at dette kun omhandler pelsdyrhusene som var i bruk 15. januar 2018 vil oppdrettsanlegg som omtales ovenfor (under - Høringsnotatet side 2, pkt 2, 1 avsnitt) bli stående og oppdretterne vil ikke ha noen mulighet til å frigjøre arealene til annet bruk.
John Halvard Lidal, 7200 Kyrksæterøra BUPELS v/Leif Gunnar Buhaug, 6699 Kjørsvikbugen Steinar Mæle, 6690 Aure