Høringssvar til forskrift om kompensasjon etter avvikling av pelsdyrhold.
Påpeker uretten ved å ikke være berettiget kompensasjon fordi det ikke var dyr i farmen 15.januar 2018.
Forslag: Alle sertifiserte pelsdyrfarmer fra 01.01. 2015 bør komme innunder kompensasjonsordningen. Datoen begrunnes med at farmene sertifiseres hvert tredje år. Slik vil alle godkjente anlegg få kompensasjon.
Vi som har drevet farmen som en familie bedrift våget å ta et opphold fra januar 2017, da stortingets vedtak om fortsatt pelsdyr hold i Norge kom. Vi trengte et opphold i driften av helsemessige årsaker, den psykiske belastningen av den offentlige mobbingen av en hele pelsdyrnæring hadde tatt for mye av oss. Samtidig skulle våre tre barn avtjene verneplikten og ta utdanning. Dermed ville vi ikke belaste de med å føle att de skulle hjelpe til i farmen i denne perioden. De ønsket som oss å fortsette med pelsdyr etter endt utdanning. Vi solgte våre beste avlsdyr til gode oppdrettere rundt om i landet for å ha muligheten til å kjøpe tilbake gode avlsdyr av vår egen stamme ved oppstart av farmen igjen. Nå er vi og våre barn frarøvet denne mulighet, mulighet for kompensasjon likeså. Vi kunne ikke drømt om at vår næring skulle bli offer for et politisk maktspill. Vårt livsverk ble verdiløst.
Tispetillegget er vi usikre på om vil gi full kompensasjon.
Forslag: løpemeter på bur og kvadratmeter på driftsbygninger bør være med i utmåling av kompensasjon. En hall på 80 x 8 meter, 200 meter med skur, samt foringssentral, lager for valpekasser, og pelseri hus gir politikere og byråkrater en bedre forståelse enn for eksempel 280 avlstisper ( det trengs hanner også for å få en produksjon).
Omstillings tilskuddet virket ikke noe godt utredet, vil det fungere i praksis?
Vår farm er bygget på ikke dyrkbar mark og i en klimasone H7 som utsatt for mye vind.
Vi har ennå ikke sett noen mulighet for omstilling til annen drift, hvordan blir man da kompensert? Farmen ble startet i 1982, med to sølvrev tisper og fem blårev tisper alle drektige. Farmen er bygget med egeninnsats, med sparepenger og overskudd fra driften. Hvert år har vi vedlikeholdt og utbedret bur og bygninger til en kapasitet på 200 avlsdyr. Egeninnsatsen har vært avgjørende for å fått dette til, timene og investeringene er over år store. Vi har alltid fulgt opp nye krav innen driften og var aktivt med for å få til gode kontroll rutiner fra veterinær og mattilsyn, og selvfølgelig vår egen internkontroll.
Dette for å bevise at vi har verdens beste dyrevelferd i pelsdyr produksjon. Mye tid ble brukt på dette arbeidet, vi var blant de 20 første i Norge som ble sertifisert.
Påpeker uretten ved å ikke være berettiget kompensasjon fordi det ikke var dyr i farmen 15.januar 2018.
Forslag: Alle sertifiserte pelsdyrfarmer fra 01.01. 2015 bør komme innunder kompensasjonsordningen. Datoen begrunnes med at farmene sertifiseres hvert tredje år. Slik vil alle godkjente anlegg få kompensasjon.
Vi som har drevet farmen som en familie bedrift våget å ta et opphold fra januar 2017, da stortingets vedtak om fortsatt pelsdyr hold i Norge kom. Vi trengte et opphold i driften av helsemessige årsaker, den psykiske belastningen av den offentlige mobbingen av en hele pelsdyrnæring hadde tatt for mye av oss. Samtidig skulle våre tre barn avtjene verneplikten og ta utdanning. Dermed ville vi ikke belaste de med å føle att de skulle hjelpe til i farmen i denne perioden. De ønsket som oss å fortsette med pelsdyr etter endt utdanning. Vi solgte våre beste avlsdyr til gode oppdrettere rundt om i landet for å ha muligheten til å kjøpe tilbake gode avlsdyr av vår egen stamme ved oppstart av farmen igjen. Nå er vi og våre barn frarøvet denne mulighet, mulighet for kompensasjon likeså. Vi kunne ikke drømt om at vår næring skulle bli offer for et politisk maktspill. Vårt livsverk ble verdiløst.
Tispetillegget er vi usikre på om vil gi full kompensasjon.
Forslag: løpemeter på bur og kvadratmeter på driftsbygninger bør være med i utmåling av kompensasjon. En hall på 80 x 8 meter, 200 meter med skur, samt foringssentral, lager for valpekasser, og pelseri hus gir politikere og byråkrater en bedre forståelse enn for eksempel 280 avlstisper ( det trengs hanner også for å få en produksjon).
Omstillings tilskuddet virket ikke noe godt utredet, vil det fungere i praksis?
Vår farm er bygget på ikke dyrkbar mark og i en klimasone H7 som utsatt for mye vind.
Vi har ennå ikke sett noen mulighet for omstilling til annen drift, hvordan blir man da kompensert? Farmen ble startet i 1982, med to sølvrev tisper og fem blårev tisper alle drektige. Farmen er bygget med egeninnsats, med sparepenger og overskudd fra driften. Hvert år har vi vedlikeholdt og utbedret bur og bygninger til en kapasitet på 200 avlsdyr. Egeninnsatsen har vært avgjørende for å fått dette til, timene og investeringene er over år store. Vi har alltid fulgt opp nye krav innen driften og var aktivt med for å få til gode kontroll rutiner fra veterinær og mattilsyn, og selvfølgelig vår egen internkontroll.
Dette for å bevise at vi har verdens beste dyrevelferd i pelsdyr produksjon. Mye tid ble brukt på dette arbeidet, vi var blant de 20 første i Norge som ble sertifisert.