Høring om vurdering av muligheten til å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel
Høringsdokumentet/utredningen gir en utfyllende og grundig vurdering av det juridiske handlingsrom knyttet til generell folkerett, EØS-avtalen, internasjonal handelsrett, bilaterale avtaler, Shengen-konvensjonen og internasjonal privatrett. Utredningen er grundig i beskrivelsen av hvorvidt folkeretten på området er i endring, også knyttet til flaggstatsprinsippet. Petroleumstilsynet har ingen merknader til disse beskrivelsene eller vurderinger da vi forholder oss til den til enhver tid anerkjente rettstilstand på området og norsk lovgivning knyttet til denne. Vi har heller ikke bemerkninger til eller har gjort egne vurderinger av hvilket handlingsrom som vil foreligge knyttet til ulik gjeldende norsk og internasjonal maritim regulering og de ulike virkemidler som vurderes og foreslås i den forbindelse i del II. Våre merknader er for det meste knyttet til utredningens beskrivelser av eksisterende regulering av olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og beskrivelser av aktiviteten på norsk sokkel som utføres av fartøy.
Under pkt. 4.11.1 i utredningen (s. 52, siste avsnitt) er der en uriktig angivelse av hjemmel for sokkelstatsjurisdiksjon i Havrettskonvensjonen. Det vises til Havrettskonvensjonen art 60 (3) som grunnlag for sokkelstatsjurisdiksjon over fartøy. Dette angis å være bestemmelsen som «tillegger sokkelstaten jurisdiksjon til å regulere sikkerhetsmessige forhold om bord på skipet såfremt disse eksplisitt knytter seg til installasjoner på kontinentalsokkelen.» Det er i fotnote vist til Henrik Ringboms artikkel om norske arbeidsvilkår på utenlandske skip, hvor også referansen er 3. ledd, mens sitatet hans er hentet fra art. 60, 4. ledd.
Beskrivelsen av gjeldende regulering av olje og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i del I er upresis, noe som vil kunne ha betydning for de virkemidler som vurderes og foreslås i utredningens del II. Under kap. 4.11.1 (s. 53, 2. avsnitt) fremgår det at ettersom det norske lovverket tilknyttet virksomhet på sokkelen avgrenses mot flaggstatsprinsippet, er fartøy som driver skipsfart unntatt fra petroleumslovens virkeområde. Først under pkt. 12.7.3.3 i utredningens del II klargjøres det at petroleumsloven også vil kunne gjelde for fartøy, med formuleringen ..«får kun anvendelse på aktivitet skipet utfører med tilstrekkelig nærhet til petroleumsvirksomhet». Men også her synes det uklart hvorvidt utreder mener fartøy er omfattet av petroleumsloven eller ei. Det burde komme klarere frem at petroleumsloven og forskrifter med hjemmel i denne gjelder for den petroleumsaktivitet fartøyet nyttes til. Det stilles også forskriftskrav til fartøyet ut over den påseplikten som påhviler operatør - eller rettighetshaver, som er begrepet som brukes i utredningen.
Det er en svakhet ved utredningen at det ikke skilles mellom ulike typer aktivitet som utføres med fartøy i petroleumsvirksomheten offshore, og at det ikke fremgår innledningsvis hvilke typer fartøy eller petroleumsaktivitet som er omfattet av mandatet. Er det slik at utredningen utelukkende retter seg mot skipsfart og den rent maritime delen av fartøyenes aktivitet i vurderingene knyttet til jurisdiksjon på kontinentalsokkelen? I enkelte sammenhenger synes dette å være tilfelle og det er for oss uklart hvilke fartøy og hvilke aktiviteter som er omfattet av utredningen. Etter vår vurdering vil handlingsrommet mulig måtte vurderes ulikt alt etter hvilken type petroleumsaktivitet et fartøy nyttes til.
I kap 12.7.3.3 (s. 159, andre avsnitt) listes opp sentrale avgrensninger i petroleumsregelverket i tre punkter, og vi er enige i avgrensningene. Vi er også stort sett enige i setningen forut for de tre punktene selv om den ikke er helt presis. Men vi forstår ikke konklusjonen i avsnittet under de tre punktene der det fremgår at «..fartøy som benyttes til støttefunksjoner og tjenesteleveranser på norsk kontinentalsokkel er derfor unntatt fra petroleumslovens virkeområde», ikke minst fordi utreder etter dette går direkte over til en omtale av rettighetshavers påseplikt som hjemmel for å regulere petroleumsaktiviten om bord på fartøy. Det fremgår videre i kap. 12.7.3.5 at «Regelverket er i dag avgrenset utfra rettsubjektets aktivitet på kontinentalsokkelen, og omfatter ikke aktører som tilbyr støttefunksjoner». Det beskrives også at «..skip som er relevante for denne utredningen må anses å tilby støttefunksjoner i form av maritim virksomhet og skipsfart». Dette er slik vi ser det ikke korrekt, med mindre vi har misforstått forutsetninger eller formuleringer i kapittelet.
Skip (eller «fartøy» i petroleumsregelverkets terminologi) som utfører petroleumsaktiviteter på norsk kontinentalsokkel er omfattet av sikkerhetsforskriftene med hjemmel i petroleumsloven i den grad fartøyet og den aktivitet det driver har betydning for sikkerheten for innretningen og personellet på denne. Innretninger er både faste og flyttbare bore- eller produksjonsinnretninger, havbunnsinnretninger, rørledninger, eller andre anlegg eller utstyr for petroleumsvirksomhet som eksempelvis brønnen og utstyr i denne (petrl. § § 1-6 d). Petroleumsvirksomhet er det meste av aktivitet tilknyttet undersjøiske petroleumsforekomster med unntak av transport av petroleum i bulk med skip (petrl. § 1-6 c). Petroleumsloven vil dermed kunne gjelde for petroleumsfunksjonen om bord men ikke for den maritime del/sjøfartsdelen. En annen sak er at etter gjeldende forståelse og praksis har regulering av lønns- og arbeidsvilkår om bord ikke vært omfattet av petroleumsloven og sikkerhetsforskrifter med hjemmel i denne, selv om fartøyet utfører petroleumsaktivitet.
Setningen i utredningen om at fartøy er unntatt fra petroleumslovens virkeområde etterfølges av en fotnote som viser bla. til Ot.prp. nr. 43 (1995-96) s. 30 (Ny petroleumslov). På s. 28 i lovforarbeidet fremgår det at fartøyet «som sådan» ikke er omfattet av innretningsbegrepet. Det er fordi en ikke har jurisdiksjon over selve fartøyet, eksempelvis konstruksjon, motor, navigasjon eller sikkerhet for selve fartøyet. Det følger videre på s. 28 at «petroleumsvirksomhet om bord på forsynings- og hjelpefartøyer omfattes likevel av loven». Videre følger det på s. 30 i lovforarbeidet;
Forsynings- og hjelpefartøy som sådan er etter gjeldende rett unntatt fra lovenes virkeområde. I forslaget er disse fartøyene unntatt i definisjonen av innretninger. Dette innebærer imidlertid ikke at den «petroleumsvirksomhet» som finner sted om bord unntas(…)Med «helpefartøy» menes det som i næringen kalles «offshore servicefartøy». Herunder hører blant annet fartøyer som benyttes som: beredskapsfartøyer, ankerhåndteringsfartøyer, konstruksjons-, ferdigstillelses-, reparasjons- og vedlikeholdsfartøyer, dykkefartøyer, kabel- og rørledningsfartøyer, geologiske og seismiske fartøyer, andre enheter som driver geologiske undersøkelser i undersøkelsesfasen, slepefartøyer, samt luftfartøyer. Bygging av slike fartøyer og øvrige flyttbare innretninger følger sjøfartslovgivningen. For øvrig er skip som transporterer petroleum i bulk unntatt fra loven .
I tiden etter 1996 har fartøystyper som omfattes her blitt noe endret og nye kommet til, men svært mange av de samme fartøyene er i dag i aktivitet på sokkelen. Vi lurer på hvilke av disse og hvilke nye fartøy utredningen omfatter.
På s. 159 i utredningen omtales rettighetshavers påseplikt, og det fremgår at alle leverandører og underleverandører omfattes av påseplikten. Vi vil ikke gå nærmere inn på hvor grensen går mellom rettighetshaver og operatørs påseplikt, eller andre aktørers selvstendige ansvar for å oppfylle petroleumsregelverket. Men det er ikke riktig å avgrense påseplikten i sin helhet mot skip/fartøy som utfører støttefunksjoner slik det er gjort i utredningen (vår utheving). Tvert imot kan fartøysaktivitet være omfattet av påseplikten til operatør, og avgrensningen mot et fartøys støttefunksjoner på generelt grunnlag er for snever. Petroleumsaktivitet fra fartøy omfattes av både petroleumslovens § 10-1 om krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet, og en rekke forskriftsbestemmelser for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel vil kunne komme til anvendelse, etter en nærmere vurdering av type aktivitet som utføres. Dette gjelder krav både i rammeforskriften, aktivitetsforskriften og styringsforskriften og endog krav til kranaktivitet på fartøy - som finnes i innretningsforskriften. Tilsynsadgangen til fartøy som driver petroleumsvirksomhet er også forskriftsfestet.
Vi har presisert gjeldende regelverk og vår praktisering av dette. Vi har ikke foretatt noen vurdering av om der er adgang til å stille vilkår om lønns- og arbeidsvilkår med hjemmel i hverken petroleumsloven med underliggende sikkerhetsforskrifter, eller hvorvidt dette kan settes som vilkår overfor rettighetshaver ved tildeling av utvinningstillatelse.
Det fremgår av utredningen at det er aktiviteten som utføres som bestemmer hvorvidt en enhet i aktivitet på norsk sokkel anses som et fartøy eller innretning, med den forskjell dette medfører i dagens regulering. Innretninger kan se ut som et fartøy/skip men er like fullt omfattet i sin helhet av petroleumsloven med forskrifter, arbeidsmiljøloven og andre norske lover og forskrifter knyttet til eksempelvis helse eller miljø. Når det gjelder ulike fartøystyper nevnt i utredningens del III ser vi imidlertid av tabellen på s. 201 basert på havneanløp for fartøy i offshoreaktivitet (Tabell 15-10: Leverandører til sokkelen, Antall skip pr. skipstype) at både Offshore Processing Ship, Drilling Ship, FSO. Oil og Well Stimulation Vessel er på listen. De tre første enhetene er innretninger iht. petroleumsregelverket, mens den siste kan være enten innretning eller fartøy alt ettersom det drives aktivitet med kontroll over brønnstrømmen eller ei. Men alle fire ser ut som fartøy. En antar at innretninger ikke er omfattet av utredningens mandat og stusser over at disse er tatt med i datagrunnlaget. På den annen side er det usikkert hvordan dette grunnlaget er brukt.Det samme gjelder for tabellen på s. 226 (Tabell 16-4: Skipstyper som går under kategorien offshore). Her inngår Drilling Ship, FPSO. Oil, FSO. Oil, Offshore Processing Ship og Well Stimulation Vessel.
Den samme usikkerheten knyttet til hvilke fartøy som omfattes av utredningen fremkommer i kap. 10.6.4 (s. 128) der fartsområdebegrensningene for NIS-skip og utenlandsregistrerte skip beskrives, knyttet til allmenngjøring. Det beskrives at allmenngjøringsloven unntar denne type skip «såfremt disse ikke bedriver rørleggings- konstruksjons-, eller vedlikeholdsaktivitet på norsk kontinentalsokkel». Deretter fastslås det at «Alminnelige flerbruksfartøy reguleres derfor hovedsakelig ikke av allmenngjøringsloven.» Selv om der ikke finnes en allmenn og klar definisjonen av «flerbruksfartøy» kan vi ikke se at den beskrevne aktivitet ikke utføres av flerbruksfartøy. I næringen brukes ofte betegnelsen «konstruksjonsskip» på flerbruksfartøy. Vi viser også til utredningens omtale om fartsområdebegrensningene for NIS-skip i del III, kap 13.3 Avgrensninger. Her skriver utreder øverst på s. 168; «En nyanse som ikke vil fremgå tilstrekkelig presist av analysen er tilstedeværelsen av NIS-skip i segmentene gjenstand for utredning, og virkningene av tilhørende fartsområdebegrensninger». Det listes så opp i innrykkede avsnitt hvilke NIS-skip som kan føres mellom norske havner, herunder på norsk sokkel. Konstruksjonsskip med tilhørende definisjon inngår her (innrykkede avsnitt). Videre skriver utreder på s. 168, 2. avsnitt etter innrykket tekst: «Ovenstående innebærer at NIS-skip i varierende grad vil delta i markedssegmentene gjenstand for analyse i denne utredningen». Dette er slik vi ser det korrekt, men flerbruksfartøy vil omfattes så lenge fartøyet utfører konstruksjonsaktivitet som beskrevet i allmenngjøringsloven. «Konstruksjonsskip» er også en betegnelse som brukes i § 2 i Forskrift om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister. I forskriften tillates denne type skip ført «mellom norske havner, herunder på norsk kontinentalsokkel». Her fremgår også at «Med konstruksjonsskip menes et fartøy som utfører konstruksjonsarbeid, undersjøiske operasjoner, rørlegging eller vedlikehold av innretninger. Altså type aktivitet på norsk sokkel utført av det som ofte omtales som flerbruksfartøy.
Høringsdokumentet/utredningen gir en utfyllende og grundig vurdering av det juridiske handlingsrom knyttet til generell folkerett, EØS-avtalen, internasjonal handelsrett, bilaterale avtaler, Shengen-konvensjonen og internasjonal privatrett. Utredningen er grundig i beskrivelsen av hvorvidt folkeretten på området er i endring, også knyttet til flaggstatsprinsippet. Petroleumstilsynet har ingen merknader til disse beskrivelsene eller vurderinger da vi forholder oss til den til enhver tid anerkjente rettstilstand på området og norsk lovgivning knyttet til denne. Vi har heller ikke bemerkninger til eller har gjort egne vurderinger av hvilket handlingsrom som vil foreligge knyttet til ulik gjeldende norsk og internasjonal maritim regulering og de ulike virkemidler som vurderes og foreslås i den forbindelse i del II. Våre merknader er for det meste knyttet til utredningens beskrivelser av eksisterende regulering av olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og beskrivelser av aktiviteten på norsk sokkel som utføres av fartøy.
Under pkt. 4.11.1 i utredningen (s. 52, siste avsnitt) er der en uriktig angivelse av hjemmel for sokkelstatsjurisdiksjon i Havrettskonvensjonen. Det vises til Havrettskonvensjonen art 60 (3) som grunnlag for sokkelstatsjurisdiksjon over fartøy. Dette angis å være bestemmelsen som «tillegger sokkelstaten jurisdiksjon til å regulere sikkerhetsmessige forhold om bord på skipet såfremt disse eksplisitt knytter seg til installasjoner på kontinentalsokkelen.» Det er i fotnote vist til Henrik Ringboms artikkel om norske arbeidsvilkår på utenlandske skip, hvor også referansen er 3. ledd, mens sitatet hans er hentet fra art. 60, 4. ledd.
Beskrivelsen av gjeldende regulering av olje og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i del I er upresis, noe som vil kunne ha betydning for de virkemidler som vurderes og foreslås i utredningens del II. Under kap. 4.11.1 (s. 53, 2. avsnitt) fremgår det at ettersom det norske lovverket tilknyttet virksomhet på sokkelen avgrenses mot flaggstatsprinsippet, er fartøy som driver skipsfart unntatt fra petroleumslovens virkeområde. Først under pkt. 12.7.3.3 i utredningens del II klargjøres det at petroleumsloven også vil kunne gjelde for fartøy, med formuleringen ..«får kun anvendelse på aktivitet skipet utfører med tilstrekkelig nærhet til petroleumsvirksomhet». Men også her synes det uklart hvorvidt utreder mener fartøy er omfattet av petroleumsloven eller ei. Det burde komme klarere frem at petroleumsloven og forskrifter med hjemmel i denne gjelder for den petroleumsaktivitet fartøyet nyttes til. Det stilles også forskriftskrav til fartøyet ut over den påseplikten som påhviler operatør - eller rettighetshaver, som er begrepet som brukes i utredningen.
Det er en svakhet ved utredningen at det ikke skilles mellom ulike typer aktivitet som utføres med fartøy i petroleumsvirksomheten offshore, og at det ikke fremgår innledningsvis hvilke typer fartøy eller petroleumsaktivitet som er omfattet av mandatet. Er det slik at utredningen utelukkende retter seg mot skipsfart og den rent maritime delen av fartøyenes aktivitet i vurderingene knyttet til jurisdiksjon på kontinentalsokkelen? I enkelte sammenhenger synes dette å være tilfelle og det er for oss uklart hvilke fartøy og hvilke aktiviteter som er omfattet av utredningen. Etter vår vurdering vil handlingsrommet mulig måtte vurderes ulikt alt etter hvilken type petroleumsaktivitet et fartøy nyttes til.
I kap 12.7.3.3 (s. 159, andre avsnitt) listes opp sentrale avgrensninger i petroleumsregelverket i tre punkter, og vi er enige i avgrensningene. Vi er også stort sett enige i setningen forut for de tre punktene selv om den ikke er helt presis. Men vi forstår ikke konklusjonen i avsnittet under de tre punktene der det fremgår at «..fartøy som benyttes til støttefunksjoner og tjenesteleveranser på norsk kontinentalsokkel er derfor unntatt fra petroleumslovens virkeområde», ikke minst fordi utreder etter dette går direkte over til en omtale av rettighetshavers påseplikt som hjemmel for å regulere petroleumsaktiviten om bord på fartøy. Det fremgår videre i kap. 12.7.3.5 at «Regelverket er i dag avgrenset utfra rettsubjektets aktivitet på kontinentalsokkelen, og omfatter ikke aktører som tilbyr støttefunksjoner». Det beskrives også at «..skip som er relevante for denne utredningen må anses å tilby støttefunksjoner i form av maritim virksomhet og skipsfart». Dette er slik vi ser det ikke korrekt, med mindre vi har misforstått forutsetninger eller formuleringer i kapittelet.
Skip (eller «fartøy» i petroleumsregelverkets terminologi) som utfører petroleumsaktiviteter på norsk kontinentalsokkel er omfattet av sikkerhetsforskriftene med hjemmel i petroleumsloven i den grad fartøyet og den aktivitet det driver har betydning for sikkerheten for innretningen og personellet på denne. Innretninger er både faste og flyttbare bore- eller produksjonsinnretninger, havbunnsinnretninger, rørledninger, eller andre anlegg eller utstyr for petroleumsvirksomhet som eksempelvis brønnen og utstyr i denne (petrl. § § 1-6 d). Petroleumsvirksomhet er det meste av aktivitet tilknyttet undersjøiske petroleumsforekomster med unntak av transport av petroleum i bulk med skip (petrl. § 1-6 c). Petroleumsloven vil dermed kunne gjelde for petroleumsfunksjonen om bord men ikke for den maritime del/sjøfartsdelen. En annen sak er at etter gjeldende forståelse og praksis har regulering av lønns- og arbeidsvilkår om bord ikke vært omfattet av petroleumsloven og sikkerhetsforskrifter med hjemmel i denne, selv om fartøyet utfører petroleumsaktivitet.
Setningen i utredningen om at fartøy er unntatt fra petroleumslovens virkeområde etterfølges av en fotnote som viser bla. til Ot.prp. nr. 43 (1995-96) s. 30 (Ny petroleumslov). På s. 28 i lovforarbeidet fremgår det at fartøyet «som sådan» ikke er omfattet av innretningsbegrepet. Det er fordi en ikke har jurisdiksjon over selve fartøyet, eksempelvis konstruksjon, motor, navigasjon eller sikkerhet for selve fartøyet. Det følger videre på s. 28 at «petroleumsvirksomhet om bord på forsynings- og hjelpefartøyer omfattes likevel av loven». Videre følger det på s. 30 i lovforarbeidet;
Forsynings- og hjelpefartøy som sådan er etter gjeldende rett unntatt fra lovenes virkeområde. I forslaget er disse fartøyene unntatt i definisjonen av innretninger. Dette innebærer imidlertid ikke at den «petroleumsvirksomhet» som finner sted om bord unntas(…)Med «helpefartøy» menes det som i næringen kalles «offshore servicefartøy». Herunder hører blant annet fartøyer som benyttes som: beredskapsfartøyer, ankerhåndteringsfartøyer, konstruksjons-, ferdigstillelses-, reparasjons- og vedlikeholdsfartøyer, dykkefartøyer, kabel- og rørledningsfartøyer, geologiske og seismiske fartøyer, andre enheter som driver geologiske undersøkelser i undersøkelsesfasen, slepefartøyer, samt luftfartøyer. Bygging av slike fartøyer og øvrige flyttbare innretninger følger sjøfartslovgivningen. For øvrig er skip som transporterer petroleum i bulk unntatt fra loven .
I tiden etter 1996 har fartøystyper som omfattes her blitt noe endret og nye kommet til, men svært mange av de samme fartøyene er i dag i aktivitet på sokkelen. Vi lurer på hvilke av disse og hvilke nye fartøy utredningen omfatter.
På s. 159 i utredningen omtales rettighetshavers påseplikt, og det fremgår at alle leverandører og underleverandører omfattes av påseplikten. Vi vil ikke gå nærmere inn på hvor grensen går mellom rettighetshaver og operatørs påseplikt, eller andre aktørers selvstendige ansvar for å oppfylle petroleumsregelverket. Men det er ikke riktig å avgrense påseplikten i sin helhet mot skip/fartøy som utfører støttefunksjoner slik det er gjort i utredningen (vår utheving). Tvert imot kan fartøysaktivitet være omfattet av påseplikten til operatør, og avgrensningen mot et fartøys støttefunksjoner på generelt grunnlag er for snever. Petroleumsaktivitet fra fartøy omfattes av både petroleumslovens § 10-1 om krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet, og en rekke forskriftsbestemmelser for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel vil kunne komme til anvendelse, etter en nærmere vurdering av type aktivitet som utføres. Dette gjelder krav både i rammeforskriften, aktivitetsforskriften og styringsforskriften og endog krav til kranaktivitet på fartøy - som finnes i innretningsforskriften. Tilsynsadgangen til fartøy som driver petroleumsvirksomhet er også forskriftsfestet.
Vi har presisert gjeldende regelverk og vår praktisering av dette. Vi har ikke foretatt noen vurdering av om der er adgang til å stille vilkår om lønns- og arbeidsvilkår med hjemmel i hverken petroleumsloven med underliggende sikkerhetsforskrifter, eller hvorvidt dette kan settes som vilkår overfor rettighetshaver ved tildeling av utvinningstillatelse.
Det fremgår av utredningen at det er aktiviteten som utføres som bestemmer hvorvidt en enhet i aktivitet på norsk sokkel anses som et fartøy eller innretning, med den forskjell dette medfører i dagens regulering. Innretninger kan se ut som et fartøy/skip men er like fullt omfattet i sin helhet av petroleumsloven med forskrifter, arbeidsmiljøloven og andre norske lover og forskrifter knyttet til eksempelvis helse eller miljø. Når det gjelder ulike fartøystyper nevnt i utredningens del III ser vi imidlertid av tabellen på s. 201 basert på havneanløp for fartøy i offshoreaktivitet (Tabell 15-10: Leverandører til sokkelen, Antall skip pr. skipstype) at både Offshore Processing Ship, Drilling Ship, FSO. Oil og Well Stimulation Vessel er på listen. De tre første enhetene er innretninger iht. petroleumsregelverket, mens den siste kan være enten innretning eller fartøy alt ettersom det drives aktivitet med kontroll over brønnstrømmen eller ei. Men alle fire ser ut som fartøy. En antar at innretninger ikke er omfattet av utredningens mandat og stusser over at disse er tatt med i datagrunnlaget. På den annen side er det usikkert hvordan dette grunnlaget er brukt.Det samme gjelder for tabellen på s. 226 (Tabell 16-4: Skipstyper som går under kategorien offshore). Her inngår Drilling Ship, FPSO. Oil, FSO. Oil, Offshore Processing Ship og Well Stimulation Vessel.
Den samme usikkerheten knyttet til hvilke fartøy som omfattes av utredningen fremkommer i kap. 10.6.4 (s. 128) der fartsområdebegrensningene for NIS-skip og utenlandsregistrerte skip beskrives, knyttet til allmenngjøring. Det beskrives at allmenngjøringsloven unntar denne type skip «såfremt disse ikke bedriver rørleggings- konstruksjons-, eller vedlikeholdsaktivitet på norsk kontinentalsokkel». Deretter fastslås det at «Alminnelige flerbruksfartøy reguleres derfor hovedsakelig ikke av allmenngjøringsloven.» Selv om der ikke finnes en allmenn og klar definisjonen av «flerbruksfartøy» kan vi ikke se at den beskrevne aktivitet ikke utføres av flerbruksfartøy. I næringen brukes ofte betegnelsen «konstruksjonsskip» på flerbruksfartøy. Vi viser også til utredningens omtale om fartsområdebegrensningene for NIS-skip i del III, kap 13.3 Avgrensninger. Her skriver utreder øverst på s. 168; «En nyanse som ikke vil fremgå tilstrekkelig presist av analysen er tilstedeværelsen av NIS-skip i segmentene gjenstand for utredning, og virkningene av tilhørende fartsområdebegrensninger». Det listes så opp i innrykkede avsnitt hvilke NIS-skip som kan føres mellom norske havner, herunder på norsk sokkel. Konstruksjonsskip med tilhørende definisjon inngår her (innrykkede avsnitt). Videre skriver utreder på s. 168, 2. avsnitt etter innrykket tekst: «Ovenstående innebærer at NIS-skip i varierende grad vil delta i markedssegmentene gjenstand for analyse i denne utredningen». Dette er slik vi ser det korrekt, men flerbruksfartøy vil omfattes så lenge fartøyet utfører konstruksjonsaktivitet som beskrevet i allmenngjøringsloven. «Konstruksjonsskip» er også en betegnelse som brukes i § 2 i Forskrift om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister. I forskriften tillates denne type skip ført «mellom norske havner, herunder på norsk kontinentalsokkel». Her fremgår også at «Med konstruksjonsskip menes et fartøy som utfører konstruksjonsarbeid, undersjøiske operasjoner, rørlegging eller vedlikehold av innretninger. Altså type aktivitet på norsk sokkel utført av det som ofte omtales som flerbruksfartøy.