HØRINGSSVAR - FORSLAG OM Å UTVIDE DELTAKELSEN I DET KVOTEREGULERTE FISKET ETTER KONGEKRABBE
Det vises til høring av 9. juli vedrørende forslag om å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i området øst for 26°Ø innenfor gjeldende grenser.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår at fartøy fra alle kommunene i Finnmark som oppfyller vilkårene for å delta, skal få delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Departementet estimerer at utvidelsen kan medføre at totalt 179 nye fartøy får tilgang til kvoteområdet og at verdien på hver enkelt kvote vil gå ned fra anslagsvis 390 000 til 320 000 etter gjeldende kvotenivå.
Utvidelsen foreslås gjennom å enten inkludere de resterende kommunene samtidig eller trinnvis.
Diskusjonene om å åpne opp det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark for resterende deler av Finnmark er krevende og med mange motstridene hensyn og synspunkt, også i Norges Kystfiskarlag.
Utover hensynet til hva som fungerer best for den todelte forvaltningen av kongekrabben er de viktigste argumentene mot å åpne for flere deltakere forvaltningsprinsippet om at det er de som er sterkest plaget med bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier som skal ha adgang til å delta i fisket etter kongekrabbe. Knapphet på areal, og at enda flere fartøy på et begrenset område vil skape utfordringer i gjennomføringen og til en viss grad hensynet til lønnsomheten i fisket taler heller ikke for å øke deltakelsen etter departementets forslag. Manglende utredning og usikkerhet knyttet til hvilke langtidskonsekvenser utvidet åpning for deltakelse vil få, og at bestandssituasjonen ikke er endret siden sist gang spørsmålet var oppe bi.
Argumenter for å åpne opp for deltakere fra resterende kommuner i Finnmark er at man også har plager knyttet til bifangst av kongekrabbe i vest, at kongekrabben først og fremst er en ressurs og ikke en plage og at mange av de som etter hvert har fått adgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket i øst ikke er blant dem som opprinnelig fikk annet fiske ødelagt, videre at kongekrabbefisket er ment å være et supplement til annet fiske og at lønnsomheten per dags dato er såpass god og at det basert på dagens kvotesituasjon kunne vært grunnlag for å åpne for flere deltakere.
Landsstyret anerkjenner argumentene om god lønnsomhet og det faktum at krabbefisket skal være et supplement til annet fiske, som argumenter for å åpne krabbefisket for øvrige Finnmarkskommuner. Vi mener også at det er reelt at kongekrabben til en viss grad utgjør en plage i Vest- Finnmark, selv om krabbetettheten og plagene som følge av dette langt fra kan sies å være like høy som i dagens kvoteregulerte område.
Norges Kystfiskarlag mener likevel man bør ha en prinsipiell tilnærming til spørsmålet om utvidelse av deltakere i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, spesielt når det er såpass kort tid siden siste vurdering og evaluering av kongekrabbeforvaltningen.
Tallmateriale lagt fram av Havforskningsinstituttet (HI) viser at det ikke er noe som tyder på endringer i kongekrabbens utbredelse siden spørsmålet sist var oppe til vurdering så sent som i for to år siden. Stortinget slo da fast at dagens forvaltningsregime fungerer etter hensikten og derfor skulle ligge fast. Stortinget ba imidlertid regjeringen om å utrede konsekvenser av en eventuell utvidelse av adgangen til kongekrabbefisket. Vi opplever ikke at denne høringen gir nødvendige svar angående konsekvenser til at man kan anbefale endringer i dagens forvaltning.
Med bakgrunn i at det ikke foreligger forskning som viser at krabbens utbredelse er vesentlig endret og at det ikke er gjort noen grundig utredning av hva utvidet adgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket vil bety, mener Kystfiskarlaget også at dagens forvaltning bør ligge fast.
Det er usikkerhet hva foreslåtte endring vil medføre både for økosystem, forvaltning av krabben, for lønnsomheten i fisket, for landanlegg og samfunnet for øvrig. Vi anbefaler derfor ikke at det gjøres endringer i forvaltningen på nåværende tidspunkt.
Det bør ses på tiltak som gjør at redskapskonflikter mellom krabbeteiner og andre fiskeredskaper reduseres, da dette har vesentlig betydning for plagene fiskere i vest opplever i tilknytning til kongekrabben i dette området. Et maksimum antall teiner per båt bør vurderes, både i det frie fisket og det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe.
Dagens forvaltningsregime
Dagens forvaltning av kongekrabbe er todelt og basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007), som Stortinget sluttet seg til i 2008, og som det siden har vært bred politisk tilslutning til. I et kvoteregulert område øst for 26°Ø (ca. Nordkapp) forvaltes bestanden på en måte som legger til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et mål å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor dette området. Utenfor det kommersielle området er det derfor fri fangst, for å holde kongekrabben borte eller forekomstene så begrensede som mulig. Det er et mål å forvalte bestanden på den måten som gir høyest mulig verdi for samfunnet. Forvaltningen skal baseres på kunnskapsgrunnlaget om kongekrabbens påvirkning på økosystemet og realistiske muligheter for å begrense spredningen.
Regulering av deltakelsen i fisket etter kongekrabbe har i tillegg hatt som mål at de som er sterkest plaget med bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier, skal være de som har adgang til å delta i fisket etter kongekrabbe . Fiske etter kongekrabbe har ikke vært ment å utgjøre et selvstendig driftsgrunnlag for enkelte fartøy, men et supplement.
Det er et mål å utnytte kongekrabberessursen på en måte som resulterer i god lønnsomhet både for de enkelte aktører og for næringen som helhet (Meld. St. 17 2014-2015, s. 9). Både innenfor og utenfor det kvoteregulerte området har det skjedd en utvikling som er i tråd med ambisjonene for forvaltningsregimet (Meld. St 17, s. 45). Altså har den todelte forvaltningen fungert.
Foreliggende data om kongekrabbebestanden
Ifølge HI er det ingen ting som tyder på endringer i kongekrabbens utbredelse i området vest for 26°Ø. Dette ifølge undersøkelser som ble lagt fram på dialogmøte i Vadsø og Fiskarlaget Nord sitt årsmøte tidligere i år. Med andre ord må en anta at desimeringsfisket i vest fortsatt fungerer i henhold til målsetningene i dagens forvaltningsplan. Endelige resultater fra årets tokt er imidlertid ikke ventet før i slutten av november.
Krabbeplage i Vest-Finnmark
Norges Kystfiskarlag registrerer at det foreligger ulik oppfatning om kongekrabbens utbredelse og plage i vestfylket mellom henholdsvis fiskere i vest og havforskningen. Selv om forskningen på kongekrabbe kan argumenteres å være mangelfull, er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning at man ikke kan se bort i fra eksisterende toktdata, da dette tross alt er det kunnskapsgrunnlaget man har til rådighet.
Data fra HIs tokt indikerer at tettheten av kongekrabbe er anslagsvis 10 - 15 % av hva den er i det kvoteregulerte området, og at det er rimelig å anta at plagene står i forhold til krabbetettheten. HI anser plagene som krabben medfører for fiskere i Vest-Finnmark å være vesentlig mindre enn for fiskere i Øst-Finnmark. HI har så langt ikke registrert noen dramatiske endringer i spredningen av kongekrabbe vestover.
Gjeldende prinsipp i dagens regulering av kongekrabbefisket i kvoteregulert område
Forvaltningen av kongekrabbe ble evaluert i Meld.St.17 (2014-2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe.
I meldingen ble det konkludert med at deltakelsen i fisket ikke kunne øke av hensyn til å opprettholde lønnsomheten i kongekrabbefisket, at fartøyene i det frie fisket vest for det kvoteregulerte området oppnår god lønnsomhet, og at prinsippet om at de som fikk sitt opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden er de som skal ha størst rett til å høste av den, ligger fast.
Det ble i evalueringsmeldingen også introdusert et nytt prinsipp om at det er et mål å utnytte kongekrabberessursen på en måte som resulterer i god lønnsomhet både for enkeltaktør og for næringen som helhet, herunder fiskemottak i Øst-Finnmark.
Forutsetningene for dagens forvaltningsprinsipp foreslås endret
NFD foreslår å endre forutsetningene i dagens forvaltningsprinsipp i kongekrabbeforvaltningen og prinsippet om at de som fikk sitt opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden er de som skal ha størst rett til å høste av den. Dette begrunnes ut fra at lønnsomheten i kongekrabbefisket er godt, og at ressursen som følge av dette bør kunne deles på flere.
Norges Kystfiskarlag har hatt en intern høring blant våre medlemmer, og mottatt flere innspill:
· Vest-Finnmark Kystfiskarlag (VFK) har avgitt eget høringssvar og støtter at samtlige fartøy fra kommunene Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Loppa og Alta får adgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Dette med bakgrunn i at utbredelsen av krabbe i store deler av vestfylket er et stadig økende problem for tradisjonelt fiske med passive redskaper. Problemene består delvis i at garn periodevis går fulle av krabbe, delvis som følge av konsentrasjon av krabbe på enkelte av de tradisjonelle fiskefeltene for passive redskaper, men også fordi det i disse områdene står store mengder krabbeteiner som hindrer tilgang til feltene for blant annet garn- og linedrift. Laget mener at problemene med kongekrabbe i den vestlige delen av Finnmark er underkommunisert, hovedsakelig på grunn av mangelfull forskning på kongekrabbens inntog i vest og hvordan denne påvirker fiskernes mulighet for å drive tradisjonelt kystfiske, og at slike kartlegginger har foregått på en tid av året da krabben på grunn av høye sjøtemperaturer i fjordene har trukket på dypt vann og ikke vært tilgjengelig for fangst. VFK mener at de tilfredsstiller myndighetenes krav om å være «berørt av problemene knyttet til bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier», og gjennom dette være berettiget tillegg i sitt driftsgrunnlag i form av kongekrabbekvote. VFK stiller også spørsmålstegn ved hvorvidt prinsippet om «krabbeplage» står seg i relasjon til mange av de nye krabbekvotehavere og man er tvilende til hvorvidt kan påberope seg en «plagehistorikk» knyttet til bifangst av krabbe i andre fiskerier. Fraflytting og negativ flåteutvikling i vest (i motsetning til øst) i perioden 2008-2018 trekkes også fram som en uheldig samfunnsutvikling som man gjennom adgang til kongekrabbekvote mener vil kunne snu dersom resterende kommuner i Finnmark får tilgang i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i øst.
· Øst-Finnmark Kystfiskarlag (ØFK) mener at hvis hele Finnmark skal innlemmes i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, må hele fylket gjøres om til et kommersielt kvoteområde. Dette begrunnes først og fremst ut ifra arealhensyn som allerede fremstår som en utfordring.
· Bø Kystfiskarlag støtter at resterende kommuner i Finnmark gis adgang samtidig, og at andre kommuner utenom Finnmark blir innlemmet i takt med utbredelsen av kongekrabbe langs kysten.
· Vi har også mottatt innspill fra enkeltmedlemmer. Det er spilt inn at man ikke bør endre på forvaltningsprinsippene uten at det er nærmere utredet hvilke konsekvenser forslagene vil ha. Det er spilt inn at flere enn fiskere fra Finnmark bør få delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket dersom dagens forvaltning endres, eksempelvis fiskere bosatt i andre steder av landet, men som tradisjonelt har fisket og levert fangst av hvitfisk på Finnmarkskysten. Det er også kommet inn forslag om at myndighetene må jobbe for å trekke inn tidligere gitte kvoter (utenom Øst-Finnmark) gjennom en omstillingsperiode på 5 år.
Norges Kystfiskarlag sine standpunkt og anbefaling
Landsstyret i Norges Kystfiskarlag gjorde følgende vedtak 23. oktober 2018, i sak om regulering av fangst av kongekrabbe i 2019, herunder også spørsmål om utvidelse av deltagelse i det kommersielle kongekrabbefisket:
«Norges Kystfiskarlag ber om at myndighetene igangsetter utarbeidelsen av en Stortingsmelding som utreder mulighetene for å flytte grensen for kvoteregulert område, slik at flest mulig i kongekrabbens utbredelsesområde kan ta del i det kommersielle fisket».
Det har i tiden etter dette ikke fremkommet ny kunnskap som gir grunnlag for å endre på styrets vedtak. Med dette mener vi at dagens forvaltningsregime bør stå fast uten at man på nåværende tidspunkt kan støtte en utvidelse av deltakere i det kvoteregulerte kongekrabbefisket.
Selv om dagens todelte forvaltningsregime fungerer etter gjeldende målsetninger, mener Norges Kystfiskarlag likevel at forvaltningen av krabbe som både plage og ressurs skaper en rekke forvaltningsmessige utfordringer som vanskeliggjør en fordeling av kongekrabberessursen som har legitimitet blant fiskere. Hva som ilegges begrepet «rettferdig fordeling» er også en subjektiv oppfatning. I tiden før siste Stortingsmelding om Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe løftet derfor Kystfiskarlaget frem fritt fiske på kongekrabben (herunder regulert gjennom maksimalkvote) som et alternativ. Det må i denne sammenheng påpekes at dette ville utgjort betydelig mindre administrative kostnader for forvaltningen enn i dag, hvor forvaltningen i dag er gjenstand for stadige endringer og omkamper som bidrar til å svekke forutsigbarheten for fiskere. Dette til tross for at Stortinget for knappe to år siden konkluderte med at dagens forvaltningsregime fungerer etter hensikten og derfor skal ligge fast. Selv om det neppe er aktuelt å endre dagens forvaltningsregime på nåværende tidspunkt, må en likevel kunne påpeke at det i realiteten er denne situasjonen man til slutt kan havne opp i, dersom man stykkevis og delt skal gå bort fra forvaltningsprinsippene som ligger til grunn for dagens regulering.
Stortinget ba så sent som i 2017 (Innst. 163 S, Dokument 8:7 S) regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med sak vedrørende konsekvenser av endring i aktivitetskravet og eventuell utvidelse av adgangen til kongekrabbefisket. Selv om det foreligger tallmateriale i høringen på antall potensielle nye fartøy som kan ventes å bli innlemmet i det kvoteregulerte fisket fra og med 2020, sier høringen ingenting om potensielle langtidskonsekvenser for økosystemet og beskatningstrykket for kongekrabbebestanden og videre spredningspotensiale. Norges Kystfiskarlag er skuffet over at ikke dette er nærmere diskutert i høringen.
Flåteutvikling og antallet fiskere som av ulik tolkning mener seg plaget i annet fiskeri som følge av kongekrabbens inntreden er også et anliggende som kan tenkes å skape en større debatt om nye deltakere i dette fisket som også går ut over Finnmarks grenser ettersom kongekrabben er en nasjonal ressurs. Hva dette eventuelt vil ha å si for lønnsomheten for enkeltaktøren er vanskelig å si, men det er grunn til å tro at det på sikt vil gi reduserte fangstverdier i kongekrabbefisket og dermed svekket lønnsomhet for enkeltfiskeren.
Før man går bort i fra dagens forvaltningsprinsipp er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning at det trengs vesentlig mer kunnskap for å ta stilling til å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Det er også av avgjørende betydning at det er lite som tyder på at kongekrabbebestanden kommer til å bli særlig mye større enn i dag. Langtidsutbyttet vil trolig ikke bli større enn 1500 tonn de nærmeste år og sannsynlig ligge et sted mellom 1000 og 1500 tonn i gjennomsnitt, ifølge HI.
Det vises til høring av 9. juli vedrørende forslag om å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i området øst for 26°Ø innenfor gjeldende grenser.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår at fartøy fra alle kommunene i Finnmark som oppfyller vilkårene for å delta, skal få delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Departementet estimerer at utvidelsen kan medføre at totalt 179 nye fartøy får tilgang til kvoteområdet og at verdien på hver enkelt kvote vil gå ned fra anslagsvis 390 000 til 320 000 etter gjeldende kvotenivå.
Utvidelsen foreslås gjennom å enten inkludere de resterende kommunene samtidig eller trinnvis.
Diskusjonene om å åpne opp det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark for resterende deler av Finnmark er krevende og med mange motstridene hensyn og synspunkt, også i Norges Kystfiskarlag.
Utover hensynet til hva som fungerer best for den todelte forvaltningen av kongekrabben er de viktigste argumentene mot å åpne for flere deltakere forvaltningsprinsippet om at det er de som er sterkest plaget med bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier som skal ha adgang til å delta i fisket etter kongekrabbe. Knapphet på areal, og at enda flere fartøy på et begrenset område vil skape utfordringer i gjennomføringen og til en viss grad hensynet til lønnsomheten i fisket taler heller ikke for å øke deltakelsen etter departementets forslag. Manglende utredning og usikkerhet knyttet til hvilke langtidskonsekvenser utvidet åpning for deltakelse vil få, og at bestandssituasjonen ikke er endret siden sist gang spørsmålet var oppe bi.
Argumenter for å åpne opp for deltakere fra resterende kommuner i Finnmark er at man også har plager knyttet til bifangst av kongekrabbe i vest, at kongekrabben først og fremst er en ressurs og ikke en plage og at mange av de som etter hvert har fått adgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket i øst ikke er blant dem som opprinnelig fikk annet fiske ødelagt, videre at kongekrabbefisket er ment å være et supplement til annet fiske og at lønnsomheten per dags dato er såpass god og at det basert på dagens kvotesituasjon kunne vært grunnlag for å åpne for flere deltakere.
Landsstyret anerkjenner argumentene om god lønnsomhet og det faktum at krabbefisket skal være et supplement til annet fiske, som argumenter for å åpne krabbefisket for øvrige Finnmarkskommuner. Vi mener også at det er reelt at kongekrabben til en viss grad utgjør en plage i Vest- Finnmark, selv om krabbetettheten og plagene som følge av dette langt fra kan sies å være like høy som i dagens kvoteregulerte område.
Norges Kystfiskarlag mener likevel man bør ha en prinsipiell tilnærming til spørsmålet om utvidelse av deltakere i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, spesielt når det er såpass kort tid siden siste vurdering og evaluering av kongekrabbeforvaltningen.
Tallmateriale lagt fram av Havforskningsinstituttet (HI) viser at det ikke er noe som tyder på endringer i kongekrabbens utbredelse siden spørsmålet sist var oppe til vurdering så sent som i for to år siden. Stortinget slo da fast at dagens forvaltningsregime fungerer etter hensikten og derfor skulle ligge fast. Stortinget ba imidlertid regjeringen om å utrede konsekvenser av en eventuell utvidelse av adgangen til kongekrabbefisket. Vi opplever ikke at denne høringen gir nødvendige svar angående konsekvenser til at man kan anbefale endringer i dagens forvaltning.
Med bakgrunn i at det ikke foreligger forskning som viser at krabbens utbredelse er vesentlig endret og at det ikke er gjort noen grundig utredning av hva utvidet adgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket vil bety, mener Kystfiskarlaget også at dagens forvaltning bør ligge fast.
Det er usikkerhet hva foreslåtte endring vil medføre både for økosystem, forvaltning av krabben, for lønnsomheten i fisket, for landanlegg og samfunnet for øvrig. Vi anbefaler derfor ikke at det gjøres endringer i forvaltningen på nåværende tidspunkt.
Det bør ses på tiltak som gjør at redskapskonflikter mellom krabbeteiner og andre fiskeredskaper reduseres, da dette har vesentlig betydning for plagene fiskere i vest opplever i tilknytning til kongekrabben i dette området. Et maksimum antall teiner per båt bør vurderes, både i det frie fisket og det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe.
Dagens forvaltningsregime
Dagens forvaltning av kongekrabbe er todelt og basert på St.meld. nr. 40 (2006–2007), som Stortinget sluttet seg til i 2008, og som det siden har vært bred politisk tilslutning til. I et kvoteregulert område øst for 26°Ø (ca. Nordkapp) forvaltes bestanden på en måte som legger til rette for næringsaktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et mål å begrense spredningen av kongekrabbe utenfor dette området. Utenfor det kommersielle området er det derfor fri fangst, for å holde kongekrabben borte eller forekomstene så begrensede som mulig. Det er et mål å forvalte bestanden på den måten som gir høyest mulig verdi for samfunnet. Forvaltningen skal baseres på kunnskapsgrunnlaget om kongekrabbens påvirkning på økosystemet og realistiske muligheter for å begrense spredningen.
Regulering av deltakelsen i fisket etter kongekrabbe har i tillegg hatt som mål at de som er sterkest plaget med bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier, skal være de som har adgang til å delta i fisket etter kongekrabbe . Fiske etter kongekrabbe har ikke vært ment å utgjøre et selvstendig driftsgrunnlag for enkelte fartøy, men et supplement.
Det er et mål å utnytte kongekrabberessursen på en måte som resulterer i god lønnsomhet både for de enkelte aktører og for næringen som helhet (Meld. St. 17 2014-2015, s. 9). Både innenfor og utenfor det kvoteregulerte området har det skjedd en utvikling som er i tråd med ambisjonene for forvaltningsregimet (Meld. St 17, s. 45). Altså har den todelte forvaltningen fungert.
Foreliggende data om kongekrabbebestanden
Ifølge HI er det ingen ting som tyder på endringer i kongekrabbens utbredelse i området vest for 26°Ø. Dette ifølge undersøkelser som ble lagt fram på dialogmøte i Vadsø og Fiskarlaget Nord sitt årsmøte tidligere i år. Med andre ord må en anta at desimeringsfisket i vest fortsatt fungerer i henhold til målsetningene i dagens forvaltningsplan. Endelige resultater fra årets tokt er imidlertid ikke ventet før i slutten av november.
Krabbeplage i Vest-Finnmark
Norges Kystfiskarlag registrerer at det foreligger ulik oppfatning om kongekrabbens utbredelse og plage i vestfylket mellom henholdsvis fiskere i vest og havforskningen. Selv om forskningen på kongekrabbe kan argumenteres å være mangelfull, er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning at man ikke kan se bort i fra eksisterende toktdata, da dette tross alt er det kunnskapsgrunnlaget man har til rådighet.
Data fra HIs tokt indikerer at tettheten av kongekrabbe er anslagsvis 10 - 15 % av hva den er i det kvoteregulerte området, og at det er rimelig å anta at plagene står i forhold til krabbetettheten. HI anser plagene som krabben medfører for fiskere i Vest-Finnmark å være vesentlig mindre enn for fiskere i Øst-Finnmark. HI har så langt ikke registrert noen dramatiske endringer i spredningen av kongekrabbe vestover.
Gjeldende prinsipp i dagens regulering av kongekrabbefisket i kvoteregulert område
Forvaltningen av kongekrabbe ble evaluert i Meld.St.17 (2014-2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe.
I meldingen ble det konkludert med at deltakelsen i fisket ikke kunne øke av hensyn til å opprettholde lønnsomheten i kongekrabbefisket, at fartøyene i det frie fisket vest for det kvoteregulerte området oppnår god lønnsomhet, og at prinsippet om at de som fikk sitt opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden er de som skal ha størst rett til å høste av den, ligger fast.
Det ble i evalueringsmeldingen også introdusert et nytt prinsipp om at det er et mål å utnytte kongekrabberessursen på en måte som resulterer i god lønnsomhet både for enkeltaktør og for næringen som helhet, herunder fiskemottak i Øst-Finnmark.
Forutsetningene for dagens forvaltningsprinsipp foreslås endret
NFD foreslår å endre forutsetningene i dagens forvaltningsprinsipp i kongekrabbeforvaltningen og prinsippet om at de som fikk sitt opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden er de som skal ha størst rett til å høste av den. Dette begrunnes ut fra at lønnsomheten i kongekrabbefisket er godt, og at ressursen som følge av dette bør kunne deles på flere.
Norges Kystfiskarlag har hatt en intern høring blant våre medlemmer, og mottatt flere innspill:
· Vest-Finnmark Kystfiskarlag (VFK) har avgitt eget høringssvar og støtter at samtlige fartøy fra kommunene Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Loppa og Alta får adgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Dette med bakgrunn i at utbredelsen av krabbe i store deler av vestfylket er et stadig økende problem for tradisjonelt fiske med passive redskaper. Problemene består delvis i at garn periodevis går fulle av krabbe, delvis som følge av konsentrasjon av krabbe på enkelte av de tradisjonelle fiskefeltene for passive redskaper, men også fordi det i disse områdene står store mengder krabbeteiner som hindrer tilgang til feltene for blant annet garn- og linedrift. Laget mener at problemene med kongekrabbe i den vestlige delen av Finnmark er underkommunisert, hovedsakelig på grunn av mangelfull forskning på kongekrabbens inntog i vest og hvordan denne påvirker fiskernes mulighet for å drive tradisjonelt kystfiske, og at slike kartlegginger har foregått på en tid av året da krabben på grunn av høye sjøtemperaturer i fjordene har trukket på dypt vann og ikke vært tilgjengelig for fangst. VFK mener at de tilfredsstiller myndighetenes krav om å være «berørt av problemene knyttet til bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier», og gjennom dette være berettiget tillegg i sitt driftsgrunnlag i form av kongekrabbekvote. VFK stiller også spørsmålstegn ved hvorvidt prinsippet om «krabbeplage» står seg i relasjon til mange av de nye krabbekvotehavere og man er tvilende til hvorvidt kan påberope seg en «plagehistorikk» knyttet til bifangst av krabbe i andre fiskerier. Fraflytting og negativ flåteutvikling i vest (i motsetning til øst) i perioden 2008-2018 trekkes også fram som en uheldig samfunnsutvikling som man gjennom adgang til kongekrabbekvote mener vil kunne snu dersom resterende kommuner i Finnmark får tilgang i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i øst.
· Øst-Finnmark Kystfiskarlag (ØFK) mener at hvis hele Finnmark skal innlemmes i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, må hele fylket gjøres om til et kommersielt kvoteområde. Dette begrunnes først og fremst ut ifra arealhensyn som allerede fremstår som en utfordring.
· Bø Kystfiskarlag støtter at resterende kommuner i Finnmark gis adgang samtidig, og at andre kommuner utenom Finnmark blir innlemmet i takt med utbredelsen av kongekrabbe langs kysten.
· Vi har også mottatt innspill fra enkeltmedlemmer. Det er spilt inn at man ikke bør endre på forvaltningsprinsippene uten at det er nærmere utredet hvilke konsekvenser forslagene vil ha. Det er spilt inn at flere enn fiskere fra Finnmark bør få delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket dersom dagens forvaltning endres, eksempelvis fiskere bosatt i andre steder av landet, men som tradisjonelt har fisket og levert fangst av hvitfisk på Finnmarkskysten. Det er også kommet inn forslag om at myndighetene må jobbe for å trekke inn tidligere gitte kvoter (utenom Øst-Finnmark) gjennom en omstillingsperiode på 5 år.
Norges Kystfiskarlag sine standpunkt og anbefaling
Landsstyret i Norges Kystfiskarlag gjorde følgende vedtak 23. oktober 2018, i sak om regulering av fangst av kongekrabbe i 2019, herunder også spørsmål om utvidelse av deltagelse i det kommersielle kongekrabbefisket:
«Norges Kystfiskarlag ber om at myndighetene igangsetter utarbeidelsen av en Stortingsmelding som utreder mulighetene for å flytte grensen for kvoteregulert område, slik at flest mulig i kongekrabbens utbredelsesområde kan ta del i det kommersielle fisket».
Det har i tiden etter dette ikke fremkommet ny kunnskap som gir grunnlag for å endre på styrets vedtak. Med dette mener vi at dagens forvaltningsregime bør stå fast uten at man på nåværende tidspunkt kan støtte en utvidelse av deltakere i det kvoteregulerte kongekrabbefisket.
Selv om dagens todelte forvaltningsregime fungerer etter gjeldende målsetninger, mener Norges Kystfiskarlag likevel at forvaltningen av krabbe som både plage og ressurs skaper en rekke forvaltningsmessige utfordringer som vanskeliggjør en fordeling av kongekrabberessursen som har legitimitet blant fiskere. Hva som ilegges begrepet «rettferdig fordeling» er også en subjektiv oppfatning. I tiden før siste Stortingsmelding om Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe løftet derfor Kystfiskarlaget frem fritt fiske på kongekrabben (herunder regulert gjennom maksimalkvote) som et alternativ. Det må i denne sammenheng påpekes at dette ville utgjort betydelig mindre administrative kostnader for forvaltningen enn i dag, hvor forvaltningen i dag er gjenstand for stadige endringer og omkamper som bidrar til å svekke forutsigbarheten for fiskere. Dette til tross for at Stortinget for knappe to år siden konkluderte med at dagens forvaltningsregime fungerer etter hensikten og derfor skal ligge fast. Selv om det neppe er aktuelt å endre dagens forvaltningsregime på nåværende tidspunkt, må en likevel kunne påpeke at det i realiteten er denne situasjonen man til slutt kan havne opp i, dersom man stykkevis og delt skal gå bort fra forvaltningsprinsippene som ligger til grunn for dagens regulering.
Stortinget ba så sent som i 2017 (Innst. 163 S, Dokument 8:7 S) regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med sak vedrørende konsekvenser av endring i aktivitetskravet og eventuell utvidelse av adgangen til kongekrabbefisket. Selv om det foreligger tallmateriale i høringen på antall potensielle nye fartøy som kan ventes å bli innlemmet i det kvoteregulerte fisket fra og med 2020, sier høringen ingenting om potensielle langtidskonsekvenser for økosystemet og beskatningstrykket for kongekrabbebestanden og videre spredningspotensiale. Norges Kystfiskarlag er skuffet over at ikke dette er nærmere diskutert i høringen.
Flåteutvikling og antallet fiskere som av ulik tolkning mener seg plaget i annet fiskeri som følge av kongekrabbens inntreden er også et anliggende som kan tenkes å skape en større debatt om nye deltakere i dette fisket som også går ut over Finnmarks grenser ettersom kongekrabben er en nasjonal ressurs. Hva dette eventuelt vil ha å si for lønnsomheten for enkeltaktøren er vanskelig å si, men det er grunn til å tro at det på sikt vil gi reduserte fangstverdier i kongekrabbefisket og dermed svekket lønnsomhet for enkeltfiskeren.
Før man går bort i fra dagens forvaltningsprinsipp er Norges Kystfiskarlag av den oppfatning at det trengs vesentlig mer kunnskap for å ta stilling til å utvide deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Det er også av avgjørende betydning at det er lite som tyder på at kongekrabbebestanden kommer til å bli særlig mye større enn i dag. Langtidsutbyttet vil trolig ikke bli større enn 1500 tonn de nærmeste år og sannsynlig ligge et sted mellom 1000 og 1500 tonn i gjennomsnitt, ifølge HI.
Med vennlig hilsen
NORGES KYSTFISKARLAG
NORGES KYSTFISKARLAG