Dato: 23.09.2019 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse vedr. NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne Det vises til høringsbrev datert 4. juni 2019. Høgskolen i Innlandet ønsker med dette å avgi sin høringsuttalelse til utredningen. Høringsuttalelsen har noen generelle kommentarer innledningsvis før den for øvrig er bygd opp med utgangspunkt i nummereringen av forslag i høringsnotatet. Vi velger å ikke kommentere alle forslag, men prioriterer de tiltak som vi mener er mest relevant for vår og UH-sektorens virksomhet. Generelt Innledningsvis vil vi si at høgskolen er svært positiv til at regjeringen har igangsatt et arbeid med kompetansereformen «Lære hele livet». Vi ser fram til stortingsmeldingen som er tillyst våren 2020. Det er vår vurdering at NOU 2019: 12 inneholder mange gode og grundige vurderinger og analyser av etter- og videreutdanningsfeltet som bør være et viktig bidrag i det videre arbeidet med en kompetansereform. Samfunnet står ovenfor store og omfattende utfordringer innen grønn omstilling, demografiske trender og digitale transformasjoner i samtlige sektorer. Ny kunnskap og kontinuerlig kompetanseutvikling er hovednøkkelen til å finne løsninger for alle disse utfordringer. UH-sektoren er en sentral aktør i denne transformasjonen og er samtidig utfordret til å utvikle sin egne virksomheter innen høyre utdanning og forskning parallelt med dette. Det påvirker både de økonomiske og juridiske rammefaktorene for UH-sektoren, politiske målsetninger nasjonalt og strategiske veivalg for institusjonene, inkludert deres organisasjonsstrukturer. Utredningen er grundig og tegner et bilde der disse ulike faktorene sees i forhold til hverandre. Det er et godt utgangspunkt for å drøfte tiltakene som foreslåes. Vi bidrar gjerne med vår erfaring i den videre prosessen. Høgskolen i Innlandet har vært en stor og aktiv bidragsyter på feltet livslang læring gjennom mange år og vi har ambisjoner om å videreutvikle oss som bidragsyter og aktør på feltet i årene framover. Vi slutter oss til analysene og begrunnelsene i utredningen for å vektlegge behovet for å lære hele livet i et samfunn som er preget av behov for ny kunnskap og kompetanse for å møte kravet om omstilling og endringer. Utvalget forslår også en rekke tiltak som skal bidra til å oppnå fire mål: 1. styrke tilbudet av utdanning og opplæring definert av arbeidslivets behov 2. bedre kvaliteten på tilbudet 3. øke tilgangen for flere til utdanning og opplæring 4. øke det regionale ansvaret for koordinering og mobilisering. Høgskolen er enig i at dette er fire mål som er vesentlige i en ny og utvidet satsing på Livslang læring. I det følgende vi vil gi noen generelle og helhetlige kommentarer til forslagene om finansielle virkemidler før vi kommenterer konkrete forslag i henhold til høringsnotatet. Forslagene om finansielle virkemidler HINN ser nødvendigheten av å vurdere finansielle virkemidler for å stimulere til større aktivitet på området livslang læring i UH-sektoren. Vi mener det er nødvendig å gjøre noen grunnleggende endringer i finansieringsordningene for å bidra til å at aktiviteten i større grad rettes inn mot tiltak med sikte på «lære hele livet». Pr i dag er det i liten grad insentiver for UH-sektoren til å fleksibilisere og arbeidslivstilpasse utdanninger samtidig som slike tiltak ofte krever ekstra ressurser. Utvalget har mange gode poeng når de drøfter finansieringsordningene, herunder deres påpekning av at innføringen av kandidatindikatoren kan bidra til å trekke virksomheten i en annen retning enn mot fleksible og kortere tilbud. Imidlertid mener vi at utvalgets forslag framstår noe uferdig når det gjelder finansieringsordninger. Det bør derfor gjøres et grundigere arbeid for å vurdere effekter og konsekvenser av hvert enkelt tiltak og ikke minst hvordan summen av de foreslåtte tiltakene vil virke sammen. Utvalget foreslår en nærmere utredning for forslag 20 om Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet, mens forslagene om endringer i basisfinansiering (tiltak 5) og endringer i den resultatbaserte komponenten for å stimulere til å tilby mindre emner (forslag 10) foreslås iverksatt umiddelbart. Høgskolen i Innlandet mener alle forslagene om endringer bør vurderes nærmere og foreslår derfor at departementet setter ned et eget utvalg for å utrede og foreslå endringer i det helhetlige finansieringssystemet med sikte på å stimulere til utvidet satsing på fleksible og mer arbeidslivstilpassede studietilbud. Utvalget bør i sine vurderinger også legge vekt på at endringene ikke må svekke finansiering/kvalitet i grunnutdanninger og også legge vekt på behovet for et finansieringssystem som er enkelt og forutsigbart uten for mange komponenter. Utvalgets innstilling er tydelig på forslag vedr. nye virkemidler rettet mot utdanningssektoren og mot individets muligheter for å finansiere egen utdanning. Innstillingen er imidlertid mindre tydelig på arbeidslivets ansvar og det foreslås i liten grad tiltak rettet mot at arbeidslivets virksomheter må investere i kompetanseheving. Kommentarer til noen av utvalgets konkrete forslag (jfr. høringsnotat ) Her følges nummerering og tekst i høringsnotatet og høgskolens kommentarer er markert med kursiv og fet skrift. Vi kommenterer de forslagene vi mener er mest relevant for Høgskolen i Innlandet og UH-sektoren Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart 5. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging Utvalget foreslår å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging der etterspørrere og tilbydere kan søke om midler til ulike prosjekttyper for å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. Dette kan være både forprosjekter, utvikling av konkrete tilbud og drift av tilbud. Høgskolen i Innlandet er svært positive til å etablere et slikt program. Under forutsetning av at programmet får et omfang som foreslått av utvalget kan dette være et viktig og effektuelt tiltak for å finansiere en vesentlig utvidelse av fleksible studietilbud og for å stimulere til utvidet samhandling mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. Tiltaket kan også bidra til å styrke ivaretakelsen av behovene for kompetanseutvikling i små- og mellomstore bedrifter Vi er også positive til at det her åpnes opp for at det kan søkes midler til drift av studietilbud, jfr. også utvalgets påpekning av at tilrettelegging og gjennomføring av fleksible, arbeidslivstilpassede tilbud medfører ekstra kostnader. I denne sammenhengene er vi også positive til at utvalget anerkjenner t utdanning ved UH-institusjoner skal være forskningsbasert og at dette vil medføre ekstra kostnader. Imidlertid er Høgskolen svært kritisk til at et slikt program skal delfinansieres ved en flat og lik reduksjon av grunnbevilgningen til alle UH-institusjonene med 0,75%. HINN har i dag sektorens laveste andel grunnbevilgning og en reduksjon som foreslått vil bli en svært krevende utfordring. HINN er allerede resultatutsatt i sin finansiering, og ser at andre institusjoner har et økonomisk fortrinn når det gjelder å posisjonere seg i et konkurransemarked. 6. Egen satsing på kompetanse for innovasjonsprosjekter Utvalget foreslår at 10 mill. kroner fra utviklingsstøtten, under Program for arbeidslivsrelevant kompetansebygging, rettes mot Forskningsrådets "innovasjonsprosjekt i næringslivet" (IPN). Med dette tiltaket ønsker utvalget å prøve ut en ordning som gir bedrifter, bedriftssammenslutninger og næringslivsorganisasjoner som har gjennomført IPN mulighet til å etablere nødvendige kompetansehevende tilbud. Høgskolen i Innlandet har Innovasjon som et av våre satsingsområder og mener tiltaket kan ha positive virkninger ved å stimulere til kompetanseutvikling i næringslivet knyttet til gjennomføring av innovasjonsprosjekter. 7, 8 og 9. Tiltak vedr. fagskolene Utvalget argumenterer godt for at det trengs system og regelverksendringer for å styrke fagskolenes medvirkning i livslang læring, men mener at fagskolen og fylkeskommunene er mer meningsberettiget i forhold til de konkrete forslagene . 10. Kostnadsdekning for mindre emner Utvalget ønsker at det skal finnes et tilbud av emner som er mindre enn det som normalt tilbys i dag. Utvalget foreslår derfor at den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet (for universitet og høyskoler) endres slik at det i større grad vil bære seg økonomisk å tilby mindre emner. Det er ikke utvalgets intensjon at alle emner skal splittes opp og tilbys i mindre enheter. HINN ser at det er gode argumenter for å stimulere til utvikling av flere mindre emner og ser dette forslaget i sammenheng med forslagene om at enkeltemner bør kunne tilbys der hvor det er ledige studieplasser og der det ikke er til hinder for undervisningen. Imidlertid er dette et forslag som bør konsekvensvurderes nærmere hvis dette skal skje ved en omfordeling av resultatkomponenten, jfr. vårt forslag innledningsvis om å sette ned et utvalg for å vurdere finansieringssystemet for UH-sektoren. Økt bruk av mindre emner vil kunne ha negative faglige og pedagogiske konsekvenser på studieområder som f.eks. profesjonsutdanninger. I tillegg må dette også vurderes opp mot konsekvenser som at dette kan utfordre målsetninger om å redusere tid til rapportering, og kan skape økt kompleksitet i en ellers transparent og forutsigbar finansieringsmodell for sektoren. 11. Økt resultatfinansiering av betalingsstudier Utvalget foreslår å fjerne avkortingen av resultatfinansieringen for studier der inntil 49 prosent av kostnadene dekkes gjennom delbetaling fra studenten. Tiltaket åpner for at institusjonene kan tillate seg å sette lavere skolepenger eller opprette nye emner som i dagens modell ikke bærer seg økonomisk. Utvalget mener tiltaket er en hensiktsmessig måte å styrke institusjonenes forutsetning for å gi et studietilbud som er rimeligere for studentene, og som samtidig styrker institusjonenes forretningsgrunnlag. Høgskolen i Innlandet ser positivt på dette forslaget og mener det kan bidra til å stimulere til og lette finansieringen av etter- og videreutdanningstilbud. 12. Program for fleksibel læring Utvalget foreslår at det innføres et program for fleksibel læring. Og tiltaket innrettes som en konkurransearena hvor opplærings- og utdanningstilbydere kan søke støtte til utviklingsprosjekter av typen; modell- og metodeutvikling, utvikling av fleksible tilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget mener at programmet må favne bredere enn tilbydere av høyere utdanning, og ønsker at programmet også rettes mot tilbydere på fagskole- og videregående skole-nivå. Høgskolen mener dette er et godt forslag, men vil understreke at utvidelsen mot tilbydere i forhold nåværende program for digitalisering av utdanning, også må innebære en utvidelse av rammene for programmet. 14. Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse Utvalget foreslår at studenter uten dokumenterte kvalifikasjoner i større grad bør kunne delta i utdanning dersom det er ledige plasser, og dersom dette ikke er til særlig hinder for undervisningen. Høgskolen er positiv til å ta opp studenter på enkeltemner med de foreslåtte forutsetningene om ledig plass og ikke til hinder for undervisningen. Imidlertid er vi kritiske til at slik adgang skal gis uten dokumenterte kvalifikasjoner/studiekompetanse. Generell studiekompetanse, herunder dokumentert realkompetanse, er en nødvendig felles basis for å følge undervisningen og delta i studentfellesskapet. Dette må også sees i sammenheng med et økt og nødvendig fokus på studentaktive læringsformer i sektoren. Ulik basiskunnskap i studentgruppa vil skape utfordringer i forhold til samarbeidslæring og kan bidra til å svekke læringsmiljøet for hele studentgruppa. Institusjonene er i finansieringssystemet i stor grad resultatutsatt og vil på den måten bli stilt til ansvar, selv om intensjonen i forslaget er at risikoen skal ligge på studentene selv. Hvis mange studenter på et emne strever med gjennomføring eller stryker på eksamen, vil dette tvinge fram ressurskrevende løsninger for institusjonen. 15. Gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse i høyere utdanning Høgskolen er svært kritisk til dette forslaget med samme begrunnelse som for tiltak 14. 16. Studiestøtte hele livet Utvalget foreslår flere endringer av Lånekassens støtteordning: a) Avvikle krav om 50 prosent studiebelastning. Det skal ikke være noen nedre grense. b) Avvikle vilkår om minste varighet på ett semester. Det skal ikke være noen nedre grense. Proporsjonal studiestøtte. c) Erstatte åtteårsgrense for støtte med grense for maksimalt lånebeløp. Det foreslås et gjeldstak på 630 000 kr (6,5 G), hvor lån til skolepenger ikke medregnes. d) Bedre lånemuligheter for personer over 45 år. Samme gjeldstak som i forslag c kombineres med å heve aldersgrensen til 70 år for når lånet skal være tilbakebetalt. e) Reversering av gradsomgjøringslån for personer over 35 år. Uten å gå i detalj på de respektive forslagene vil vi her anføre at det er fornuftig å gjennomgå ordningen for studiestøtte for å øke muligheten for individet til å ta utdanning gjennom hele livet. Flere av forslagene som innebærer mer fleksible ordninger som i større grad treffer markedet for etter- og videreutdanning uavhengig av alder, virker fornuftige. 17. Utdanning med dagpenger Utvalget foreslår at det skal åpnes for å kunne ta formell utdanning med dagpenger. Utvalget legger til grunn at utdanningen normalt bør ha en begrenset omfang, men med mulighet for en viss utvidelse i perioder med lavkonjunktur, og at dagpengeregelverket – foruten å åpne for denne muligheten – i hovedtrekk bør ligge fast. Høgskolen i Innlandet mener dette er et fornuftig forslag som kan være et bidra ny kompetanse for den enkelte og til en bedre og raskere retur til arbeidslivet. 18. Utdanning med sykepenger Utvalget foreslår at det legges bedre til rette for bedre utdanningsmuligheter og finansiering mens man mottar sykepenger. Utvalget foreslår at det skal gis mulighet til å ta (formell) utdanning i et omfang på inntil 15 studiepoeng hver sjette måned uten krav om noen bestemt studiebelastning, og utdanningen skal være tilgjengelig for målgruppen som en rettighet. Høgskolen i Innlandet støtter tiltaket og en oppmyking på dette området med samme begrunnelse som for forslag 17. 19. Øke støtten til fylkeskommunenes arbeid med mobilisering og koordinering I statsbudsjettet for 2019 ble det satt av 47 mill. kroner til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kap. 553 post 60, noe som innebar en reduksjon fra 142 mill. kroner fra 2018. Utvalget anbefaler at kap. 553 post 60 i statsbudsjettet for 2020 økes til samme nivå som i 2018. Dette i tråd med oppgavene og ansvaret fylkeskommunene samlet vi ha framover for regional kompetanseutvikling. Høgskolen i Innlandet prioriterer egen utvikling som regional aktør og er opptatt av å styrke det regionale samarbeidet om kompetanseutvikling, herunder samarbeidet med videregående skoler og fagskolene. Vi mener den nye fylkeskommunen har en viktig rolle i utvikling av regional kompetanseutvikling og støtter forslaget. Tiltak som anbefales utredet 20. Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet Utvalget foreslår at det utformes et eget fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Insentivet kan utformes som en egen indikator som teller hvor mange studenter som har deltatt på ulike former for fleksible studietilbud og gir finansiering deretter. Insentivet er tenkt å kompensere for kostnader knyttet til å tilby nettbaserte, modulbaserte, distribuerte, kvelds-, helge- og samlingsbaserte utdanninger eller utdanninger som tilbys i samarbeid med aktører fra arbeidslivet. Høgskolen er tilfreds med at utvalget i sine forslag reflekterer at slike utdanningstilbud ofte er kostnadskrevende. Som foreslått tidligere mener vi også at det er behov for en grundig gjennomgang av finansieringssystemet med tanke på incentiver for å etablere og drive fleksible og arbeidslivstilpassede studier. Et fleksibiliseringsinsentiv som skissert vil kunne bidra til dette. Samtidig viser vi til vårt forslag om å nedsette et eget utvalg for å vurdere finansieringssystemet med dette som siktemål vurdert opp mot et helhetlig finansieringssystem som også må ivareta andre hensyn. 21. Nye unntak i egenbetalingsforskriften Utvalget ønsker å legge til rette for at institusjonene får utvidede muligheter til å tilby utdanninger mot betaling, uten at dette skal gå på bekostning av lik rett til utdanning. Utvalget mener at økt tilfang av studenter som er villige til å betale for utdanning ikke vil legge press på tilbudet av gratis grunnutdanning ettersom institusjonene gjennom den eksterne finansieringen får mulighet til å øke sin kapasitet. HINN støtter forslaget om at dette utredes nærmere. Høgskolen får henvendelser om å tilpasse ordinære studietilbud/emner til det eksterne markedet. I dag er det ikke anledning til dette. HINN ser positivt på muligheten til å gjenbruke innhold i det ordinære studietilbudet inn i et markedstilpasset tilbud til enkeltbedrifter/studenter. Dette vil på sikt også kunne øke samfunnsrelevansen til ordinære studietilbud ved at de blir utprøvd i arbeidsmarkedet. I utredningsarbeidet må også hensynet til gratisprinsippet ivaretas og en må sikre at slike tiltak ikke går på bekostning av studenter i ordinære utdanninger. 22. Aldersbestemt kandidatindikator Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å vurdere ordninger som i større grad kan ivareta hensynet til både kandidatproduksjon og livslang læring. En mulig vei kan være å reversere kandidatindikatoren for studenter over 30 år. Høgskolen mener dette forslaget må utredes nærmere og i sammenheng med andre foreslåtte tiltak, jfr. vårt forslag om et eget utvalg for å vurdere finansieringssystemet for UH-sektoren. 24. Bedre system for realkompetansevurdering Utvalget foreslår at det settes i gang et langsiktig arbeid for å etablere en enhetlig praksis for realkompetansevurderinger for opptak til studier, og avkorting av studieløp ved norske universiteter, høyskoler, fagskoler og videregående skoler. Utvalget foreslår at det i første omgang bevilges midler til et prosjekt som skal utrede hvilke typer felles digitale verktøy som kan utvikles for å støtte institusjonene i deres arbeid med realkompetansevurderinger. Høgskolen i Innlandet er spørrende til forslaget om å utvikle felles digitale verktøy i arbeidet med realkompetansevurderinger. Realkompetansevurdering skal og må gjøres opp mot hver enkelt studium og er samtidig individbaserte vurderinger. Utfordringen med dette systemet er neppe digitale verktøy, men snarere et spørsmål om personalressurser til å gjøre vurderingene på en god måte. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
