Dato: 20.09.2019 Svartype: Med merknad Nasjonalt fagskoleråd takker for anledningen til å kommentere på forslagene som presenteres i NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Under følger våre kommentarer vedrørende høyere yrkesfaglig utdanning. Høyere yrkesfaglig utdanning vil være avgjørende for å møte framtidens kompetansebehov i Norge. Den nære kontakten med arbeidslivet gir et godt utgangspunkt for å bidra til omstilling og kompetanseheving i befolkningen. Endringene som Marcussen-utvalget foreslår vil bidra til å gjøre fagskolene bedre i stand til å høre arbeidslivets behov for kortere og mer fleksible utdanninger. I dag gjør en del hindre at fagskolene ikke kan ivareta denne oppgaven godt nok. I arbeidet med å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud mener rådet det er viktig å belyse anerkjennelse av kompetanse fra andre arenaer enn de formelle og at det utvikles en mer enhetlig praksis for realkompetansevurderinger. 1. Fjerne 30-poengregelen i fagskolene Utvalget anbefaler å fjerne kravet om at en fagskoleutdanning må tilsvare en halvt til to års utdanning på fulltid, og at utdanningen må være på minimum 30 studiepoeng for å kvalifisere til offentlige tilskuddsmidler. Utvalget mener det ikke er behov for å sette en nedre studiepoenggrense for utdanning som tilbys. Nasjonalt fagskoleråd vil anbefale at det vektlegges å bruke eksisterende regelverk bedre, ved å kommunisere at dagens regelverk gjør det mulig å ta opp studenter til deler av utdanningsløp som allerede tilbys som lengre utdanninger. Rådet vurderer at denne muligheten er lite kjent blant både dagens tilbydere og arbeidslivet. Vi anser at forslaget vil gjøre at alle fagskoler med akkrediterte tilbud har mulighet til å tilby kortere deler av disse der hvor arbeidslivet etterspør dette. Det bidra til å gjøre det enklere å kombinere jobb og kortere utdanninger, og derav gi fleksibilitet for arbeids- og næringsliv, samtidig som fagskolene kan trekke synergier fra fagutviklingen i de lengere yrkesrettede utdanningene. Rådet anser det som viktig at fagskolen beholder de brede utdanningene og at korte utdanninger bør være et tillegg. Det pågår for tiden en pilotordning med bransjeprogrammer. Gjennom piloten utvikles det nye utdanningstilbud som i mindre grad er knyttet til dagens utdanningstilbud, og tvert imot utvikles som mindre moduler med kortere omfang enn 30 studiepoeng, ettersom næringslivet etterspør slike innenfor industrien og byggenæringen. På bakgrunn av erfaringene fra pilotordningen skal Nasjonalt fagskoleråd vurdere spørsmålet om minstelengde på nytt. Vi vil også understreke at det er en forutsetning at kortere utdanninger i fagskolen ikke skal innplasseres på et lavere nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk enn dagens fagskoleutdanninger. De faglige kravene for å få akkreditert en kortere utdanning skal på ingen måte senkes, og utdanningene må konkretiseres i læringsutbyttebeskrivelser. Det er viktig for å opprettholde kvalitet, yrkesrelevans og anseelse i fagskoleutdanningene. Vi vil avslutningsvis minne om at flere fagskoler tilbyr kurs til arbeidslivet som i dag ikke er fagskoleutdanninger, og hvor finansieringen i større grad er finansiert av brukerne. Dette er også et viktig tilskudd til livslang læring og til å dekke arbeidslivets behov for opplæringstilbud, selv om disse ikke gir studiepoeng. Deltagerne på kursene mottar i slike sammenhenger ofte et kursbevis for deltagelse. 2. Fagskoler kan søke om selvakkrediteringsrett Utvalget anbefaler å gjøre det mulig for fagskoler å søke om selvakkrediteringsrett for alle fagområder. Ved en slik selvakkrediteringsrett gis fagskolene mulighet til å opprette studietilbud innen flere fagområder raskere, ettersom de unngår en saksbehandlingsprosess med godkjenning av NOKUT i forkant. I tillegg vil NOKUT kunne dreie fokus til kvalitetsforbedrende tilsyn. Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget. Vi ser at flere fagskoler fusjonerer, slik at det blir færre og større institusjoner. Flere fagskoler har i det siste fått fullmakt til å opprette studier innenfor akkrediterte fagområder. Fagområdegodkjenningene har bidratt til en utvikling der institusjonene har fått større ansvar for sine kvalitetssikringssystemer og utvikling av kvaliteten innenfor sine studieporteføljer. Vi har god grunn til å tro at merverdien av en områdegodkjenning nr to og tre innenfor en institusjon er stor, men at denne måten å organisere arbeidet på er unødvendig byråkratisk i forhold til en institusjonsakkreditering. Vi mener at innføringen av institusjonsakkreditering vil gjøre akkrediteringsprosessene mer effektive, og bidra til at nye studietilbud kommer raskere på plass. Fagskolene vil derfor bli enda bedre rustet til å levere utdanninger som svarer på arbeidslivets kompetansebehov. I dag opplever arbeidslivet at det kan ta lang tid før nye opplæringstilbud er på plass, ettersom saksbehandlingen hos NOKUT er tidkrevende. Organiseringen i både fagskolene og i NOKUT må gjøre at saksbehandlingstiden blir kortest mulig. Overgangen til et system med selvakkreditering vil kreve mye av fagskolene. Organiseringen av sektoren vil derfor være en avgjørende faktor for å lykkes, ettersom større og mer robuste enheter vil være bedre i stand til å ta ansvar for kvalitetsutvikling og –sikring i egne utdanninger. Det kan skapes stordriftsfordeler gjennom fusjoner, men sektoren har også behov for bedre finansiering for å kunne ivareta kvalitetskravene og nyutvikling av utdanninger. Det er lite trolig at alle fagskoler vil være i stand til å få selvakkrediteringsrett i løpet av kort tid, ettersom størrelsen på sektoren og fagskolene vil være til hinder for dette. Det vil derfor være nødvendig å ha et system som ivaretar utviklingen av utdanningstilbud også gjennom NOKUT. 3 Resultatbasert tilskudd til fagskolene bør gis til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene Utvalget foreslår at det resultatbaserte tilskuddet bør gis tilbake til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene. Utvalget mener at det resultatbaserte tilskuddet må komme den enkelte fagskole til gode. I dag er det slik at hele tilskuddet, både grunntilskuddet og det resultatbaserte tilskuddet overføres til fylkeskommunen. I forslaget skriver utvalget at fylkeskommunene står fritt til å benytte tilskuddet til fagskole eller andre utgiftsposter. Dette medfører ikke riktighet. Rådet ønsker å presisere at dagens øremerking sikrer at midlene skal komme fagskolene til gode. Nasjonalt fagskoleråd støtter intensjonen i forslaget. Intensjonen med det resultatbaserte tilskuddet er å simulere fagskolene til at flest mulig studenter gjennomfører studiene – helst til normert tid. Gode virkemidler for å oppnå dette er å levere utdanninger av høy kvalitet og med god oppfølging av studentene. Ved at fagskolene blir premiert med det resultatbasert tilskuddet vil det skape gode insentiver for å tilby tilrettelagte og attraktive utdanninger og emner. En forutsetning for at dette skal fungere er at den resultatbasert finansieringen fordeles i forhold til resultatene på den enkelte fagskole. En slik endring vil også gjøre budsjetteringen mer forutsigbart for den enkelte fagskole, og således gjøre det lettere å planlegge framtidige investeringer i studieplasser og utstyr. 4. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging Utvalget foreslår å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging der etterspørrere og tilbydere kan søke om midler til ulike prosjekttyper for å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. Dette kan være både forprosjekter, utvikling av konkrete tilbud og drift av tilbud. Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget. Programmet kan tenkes som en naturlig utvidelse av bransjeprogrammene som allerede er etablert, og hvor fagskolene er sentrale tilbydere. Utvalget gjør et klokt grep ved å foreslå at det skal være mulig å søke om midler til 3 ulike faser. De to første fasene er kritiske for å øke deltagelsen, ettersom godt arbeid i disse fasene vil gjøre at innholdet er mest mulig relevant for arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
