Dato: 23.09.2019 Svartype: Med merknad Innspill fra NHO til høring NOU 2019:12: Lærekraftig utvikling NHO takker for anledningen til å kommentere på forslagene som presenteres i NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Vi viser til høringsbrev med referanse 19/2551. NHO er opptatt av at det utvikles fremtidsrettede virkemidler for næringslivet, særlig innen kompetanseområdet. Det udekkede kompetansebehovet påvirker virksomhetenes evne til å skape verdier og arbeidsplasser. Satsing på etter- og videreutdanning er helt sentralt for å skape en bærekraftig fremtid, og tilrettelegge for at norsk næringsliv skal kunne håndtere fremtidige omstillingsbehov som ventelig vil øke i takt og omfang. Det er særlig hensynet til at teknologiske endringer skjer raskere enn tidligere som påvirker behovet for læring. I tillegg legger den aldrende befolkningen press på velferdsstatens bærekraft, noe som øker behovet for at befolkningen jobber lenger enn før og smartere enn før. For at flere skal komme inn i jobb og forbli i arbeidsstyrken, er det viktig at befolkningen har relevant kompetanse. Overordnet vil vi si at utvalget kommer med mange interessante forslag til hvordan systemet for livslang læring kan endres. NHO mener at Programmet for arbeidslivsdrevet kompetansebygging er en prioritet blant tiltakene. Vi mener videre at en endring av dagens finansieringsmodeller vil skape større dynamikk og gjøre at fagskolene, høyskolene og universitetene bidrar mer til å løse bedriftenes etter- og videreutdanningsbehov enn i dag. Høringssvaret er organisert slik at vi kommenterer forslagene i den rekkefølgen som de er organisert etter i høringsnotatet. Tiltak som anbefales testet ut i mindre skala 1. Utvidet rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring for voksne blir nå belyst av flere utvalg. Vi foreslår at Opplæringslovutvalget får som oppdrag å samkjøre forslagene til endringer. NHO er positive til en utvidelse av retten til å ta fag- eller svennebrev i flere fag, også for de som har oppnådd generell studiekompetanse, men som ønsker å ta yrkesfaglig opplæring og avlegge fagprøve. Det er et sterkt behov for fagarbeidere i årene fremover. NHO er derimot ikke enig i utvalgets forslag om at ordningen skal begrenses til et antall yrkesfag som Fylkeskommunen måtte mene det er et særskilt behov for i arbeidslivet. Målgruppen for tiltakene er, som utvalget selv påpeker, i hovedsak voksne personer som ønsker å omskolere seg. NHO mener at en begrensning i hvilke fagutdanninger retten skal omfatte er unødvendig. Hvilke kombinasjoner av fagbrev enkeltindividet eller næringslivet har behov for vil variere, og bør ikke styres av fylkeskommunene. NHO vil også nevne at en profesjonell, livslang karriereveiledning vil være med å sikre riktige utdanningsvalg og omvalg også for voksne. Det må legges til rette for fleksible utdanningsløp som også kan kombineres med arbeid. Komprimerte løp, og et godt system for realkompetansevurdering må også på plass. 2. Tilleggslån i Lånekassen NHO er positive til å endre reglene i Lånekassa og gjøre det lettere for voksne over 30 år å oppdatere kompetansen sin. Vi stiller oss positive til å innføre et tilleggslån, for personer over 30 år, utover den vanlige studiestøtten, på maksimalt 80 000 kroner i året. Det gjør at studiestøtten kommer over nivået til minimumsytelsene for arbeidsavklaringspenger på 2 G (193 776 kroner). Vi ønsker allikevel å peke på at det er noen problematiske sider ved å sette en grense ved 30 år, uten å sette ytterligere krav til hva slags utdanning den enkelte tar. Vi er i tvil om en ren aldersgrense er hensiktsmessig for å speile den faktiske livssituasjonen og studentkategorien den enkelte befinner seg i. Særlig innenfor høyere utdanning er skillet mellom hva som er en førstegangsutdanning og en videreutdanning noe uklart. Et hovedsatsningsområde i Nasjonal Kompetansepolitisk strategi er å styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet. Vi vil derfor anbefale at slike tilleggslån suppleres med økt omgjøring av stipendandelen for dem som mangler grunnutdanning, gitt at de gjennomfører til normert tid. 3. Prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring NHO er positive til begrenset prøveordning for å skaffe mer kunnskap om i hvilken grad kostnader er en barriere for deltagelse, gjennom å prøve en ordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring. I likhet med de øvrige prøveordningene som nå settes i gang på dette området, må det foretas effektevalueringer før det eventuelt vurderes om tiltakene skal implementeres i større skala. 4. Dagpengemottakere med utdatert fagbrev som trenger ny videregående opplæring NHO mener at dagpenger som hovedregel skal finansiere arbeidssøking, og ikke ordinær utdanning. Eventuelle unntak fra denne hovedregelen må være godt begrunnet, og eventuelt være rettet mot grupper som har særlig høy risiko for å bli stående langvarig utenfor arbeidslivet. Forslaget fra Livsoppholdsutvalget/NOU 2018: 13 er begrunnet med at personer som mangler grunnleggende opplæring har lange arbeidsledighetsperioder og høy sannsynlighet for permanent frafall fra arbeidslivet, og at mer formell opplæring av disse ville kunne ha positive arbeidsmarkedseffekter. NHO har støttet et forsøk med de avgrensninger som er foreslått av Livsoppholdsutvalget (NOU 2018: 13), med mål om å vurdere sysselsettingseffekten dette vil kunne gi. Markussen-utvalget foreslår nå å utvide denne gruppen til også å gjelde personer som har et fagbrev som ikke lenger er relevant i det norske arbeidslivet. Det er foreslått at NAV skal fremskaffe informasjon om hvilken kompetanse og yrker som ikke lengre er etterspurt i arbeidsmarkedet og som derfor kan karakteriseres som utdaterte fagbrev. NHO støtter ikke en generell utvidelse til å bruke dagpenger til å ta et nytt fagbrev. For det første fordi fagene er dynamiske og tilpasser seg den teknologiske utviklingen over tid. For det andre fordi de faglige rådene jobber kontinuerlig med å justere det faglige innholdet i fagbrevene. Dessuten kan man i dag ta nytt fagbrev som praksiskandidat. Vi ser derfor ikke behovet for en utvidelse av Livsoppholdsutvalgets forslag til å omfatte flere fagbrev slik som Markussen-utvalget foreslår. Vi minner om at alle personer som søker bistand fra NAV i dag har rett til en behovsvurdering. I tilfeller der det vurderes at det er behov for iverksetting av arbeidsrettede tiltak, inngår opplæringstiltakene i porteføljen. Dersom utdatert kompetanse vurderes som årsaken til at vedkommende står uten jobb, bør NAV vurdere hvilke kvalifiseringstiltak som er mest relevante for å sikre overgang til arbeid i hvert enkelt tilfelle. Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart 5. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging NHO støtter forslaget om å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging der etterspørrere og tilbydere kan søke om midler til ulike prosjekttyper for å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. Dette kan være både forprosjekter, utvikling av konkrete tilbud og drift av tilbud. Vi trenger fremtidsrettede virkemidler for næringslivet, særlig innen kompetanseområdet. Et nytt program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging er et godt forslag. Programmet kan tenkes som en naturlig utvidelse av bransjeprogrammene som allerede er etablert. Utvalget foreslår et fleksibelt, desentralisert og etterspørselsdrevet system, heller enn 5- årsplaner som skal forsøke å gjette hvilken kompetanse brukerne har behov for i fremtiden. Det virker klokt, da vi trenger et system som evner å tilpasse utdanningstilbudene til en virkelighet som stadig endres. At midlene primært følger brukerne av kompetansen, mener vi vil være en sentral driver for at tilbyderne lager utdanning og opplæringsopplegg som er relevante for arbeidslivet. Programmet må legge til rette for at flere virksomheter kan samarbeide om å utvikle kompetanse, slik at ordningen vil komme større deler av næringslivet til gode. For SMB-bedrifter vil dette være særlig gunstig. Utvalget gjør et klokt grep ved å foreslå at det skal være mulig å søke om midler til 3 ulike faser. Vi mener at de to første fasene er kritiske for å øke deltagelsen i etter- og videreutdanning, ettersom godt arbeid i disse fasene vil gjøre at innholdet er mest mulig relevant for virksomhetene. Ny læringsteknologi bør være et av flere tildelingskriterier i utviklingsfasen av Programmet, for å stimulere opplæringsmiljøene til å levere fleksible og nettbaserte opplæringstilbud som kan kombineres med jobb. Vi har ingen prinsipielle innvendinger mot brukerbetaling i fase 3, men vi stiller spørsmål om de store prosentvise forskjellene i brukerbetaling ved hhv. fagskoler og universiteter vil føre til utilsiktede markedstilpasninger ved at noen da heller velger å ta videreutdanning tilbudt av U&H enn f.eks. fagskoler, fordi egenbetalingen er lavere for førstnevnte tilbud. NHO er klar over at denne forskjellen er begrunnet med at universiteter og høyskoler må ha inndekning for forskningsdelen som ligger til grunn for utdanningen. Det bør vurderes om inndekningen for forskningsdelen kan holdes utenom for å sikre at fagskoleutdanningen ikke blir stilt overfor dårligere vilkår. NHO er enig i at omfanget over tid bør beløpe seg til 700-800 millioner kroner, og at nivået således bør ligge på nivå med BIA-programmet i Forskningsrådet. Den totale tildelingen til UH-sektoren vil øke som følge av forslaget fra utvalget. Utvalget foreslår at en liten del av denne finansieringen skal tas fra basistilskuddet til universiteter og høyskoler. NHO mener at det er nødvendig med en helhetlig omlegging av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, med mål om å skape mer dynamikk i systemet. Vi mener blant annet at bevilgningen bør være basert på flere resultatindikatorer enn det som finnes i dag. Det gjelder særlig i forhold til kunnskapsoverføring til arbeidslivet gjennom etter- og videreutdanningstilbudet. NHO mener at det i den forbindelse skal vurderes om institusjonene i UH-sektoren kan bidra med midler fra basistilskuddet som egenandel ved søknad til Programmet. Vi viser forøvrig til NHOs innspill i forbindelse med Hægelandsutvalget og Produktivitetskommisjonen. 6. Egen satsing på kompetanse for innovasjonsprosjekter Utvalget foreslår at 10 mill. kroner fra utviklingsstøtten under Program for arbeidslivsrelevant kompetansebygging, rettes mot Forskningsrådets "innovasjonsprosjekt i næringslivet" (IPN). Med dette tiltaket ønsker utvalget å prøve ut en ordning som gir bedrifter, bedriftssammenslutninger og næringslivsorganisasjoner som har gjennomført IPN mulighet til å etablere nødvendige kompetansehevende tilbud. NHO støtter forslaget om en spesiell satsning mot disse prosjektene. Vi er enig med utvalgets analyse av at innovasjonsprosjekter ofte kjennetegnes av høy risiko, og at disse prosjekter står i fare for å tape i konkurransen mot bredere prosjekter med lavere risiko. På sikt har innovasjonsprosjektene potensiale til å gi gevinst i form av ny verdiskapning og flere arbeidsplasser, og bør derfor stimuleres særskilt. 7. Fjerne 30-poengregelen i fagskolene Utvalget anbefaler å fjerne kravet om at en fagskoleutdanning må tilsvare en halvt til to års utdanning på fulltid, og at utdanningen må være på minimum 30 studiepoeng for å kvalifisere til offentlige tilskuddsmidler. Utvalget mener det ikke er behov for å sette en nedre studiepoenggrense for utdanning som tilbys. NHO støtter forslaget, men mener det bør vurderes en nedre studiepoenggrense for utdanningene. Vi minner om at det for tiden pågår en pilot med bransjeprogrammer, hvor fagskolene nå utvikler nye utdanningstilbud med varierende lengde. Basert på erfaringene fra piloten bør det vurderes hvor en eventuell nedre grense bør ligge. Vi mener at kortere utdanninger ved fagskolene som er mindre enn 30 studiepoeng også bør gi økonomisk uttelling ved studiepoengsproduksjon, på lik linje med lengre utdanninger. Det eksisterende regelverket må også brukes bedre. Dagens regler tillater at fagskolene kan ta opp studenter på delemner av godkjente fagskoleutdanninger. Dette er lite kjent blant dagens tilbydere og arbeidslivet. Vi har merket oss at Kunnskapsdepartementet har vurdert denne saken i løpet av det siste halvåret og kommet med to ulike konklusjoner i hhv brev datert DIKU/Nasjonalt fagskoleråd 7. mars og til NOKUT 26. november 2018 i forbindelse med dispensasjon fra regelverket i forbindelse med tilskuddsordningen til fleksible videreutdanningstilbud. Dette tyder på at det har hersket usikkerhet. Bedre praktisering vil gjøre at alle fagskoler med akkrediterte tilbud kan tilby kortere deler av disse når arbeidslivet etterspør det, samtidig som fagskolene kan trekke synergier fra fagutviklingen i de lengre yrkesrettede utdanningene. 8. Fagskoler kan søke om selvakkrediteringsrett NHO støtter forslaget om å gjøre det mulig for fagskoler å søke om selvakkrediteringsrett for alle fagområder. Slik kan fagskolene få mulighet til å opprette studietilbud innen flere fagområder raskere. I tillegg vil NOKUT kunne dreie fokus til kvalitetsforbedrende tilsyn. Innføringen av institusjonsakkreditering vil gjøre akkrediteringsprosessene mer effektive, og bidra til at nye studietilbud kan komme raskere på plass. Fagskolene vil derfor bli bedre rustet til å levere utdanninger som svarer på næringslivet kompetansebehov. I dag opplever næringslivet at det kan ta lang tid før nye opplæringstilbud er på plass, blant annet fordi saksbehandlingen hos NOKUT er tidkrevende. Vi vil derfor peke på at organiseringen i både fagskolene og i NOKUT må gjøre at saksbehandlingstiden blir kortest mulig. Flere fagskoler har i det siste fått fullmakt til å opprette studier innenfor akkrediterte fagområder. Disse fagområdegodkjenningene har bidratt til at institusjonene har fått større ansvar for utvikling av kvalitetssikringssystemer og kvalitetsutvikling innenfor sine studieporteføljer. Vi har god grunn til å tro at merverdien av en områdegodkjenning nr. to og tre innenfor en institusjon er stor, men vi anser at denne måten å organisere arbeidet på er unødvendig byråkratisk sammenlignet med å innføre institusjonsakkreditering for sektoren. Overgangen til et system med selvakkreditering vil kreve mye av fagskolene. Organiseringen av sektoren vil derfor være en avgjørende faktor for å lykkes. Større og mer robuste enheter vil være bedre i stand til å ta ansvar for kvalitetsutvikling og –sikring i egne utdanninger. Det kan skapes stordriftsfordeler gjennom fusjoner, men vi minner om at sektoren har behov for bedre finansiering for å kunne ivareta økte kvalitetskrav og mer utvikling av nye utdanninger. Det er lite trolig at alle fagskoler vil være i stand til å få selvakkrediteringsrett i løpet av kort tid, ettersom størrelsen på sektoren og fagskolene vil være til hinder for dette. Det vil derfor være nødvendig å ha et system som også ivaretar utviklingen av utdanningstilbud gjennom NOKUT. 9. Resultatbasert tilskudd til fagskolene bør gis til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene NHO støtter forslaget om at det resultatbaserte tilskuddet bør gis til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene. I dag er det slik at hele tilskuddet, både grunntilskuddet og det resultatbaserte tilskuddet overføres til fylkeskommunen. Fylkeskommunene står dermed fritt til å benytte tilskuddet til andre fagskoler enn den som har produsert bedre resultater. Ved at fagskolene selv blir premiert med det resultatbasert tilskuddet, vil det skapes gode insentiver for å tilby tilrettelagte og attraktive utdanninger og emner. Intensjonen med et resultatbasert tilskudd er å stimulere hver enkelt fagskole til å sørge for at flest mulig studenter gjennomfører studiene – helst til normert tid. Gode virkemidler for å oppnå dette er å levere utdanning av høy kvalitet og god oppfølging av studentene. En forutsetning for at dette skal fungere, er at den resultatbaserte finansieringen fordeles i forhold til resultatene på den enkelte fagskole. En slik endring vil også gjøre budsjetteringen mer forutsigbart for den enkelte fagskole, og således gjøre det lettere å planlegge framtidige investeringer i studieplasser og utstyr. 10. Kostnadsdekning for mindre emner Utvalget foreslår at den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet for universitet og høyskoler endres, slik at det i større grad vil bære seg økonomisk å tilby mindre emner enn i dag. NHO støtter dette prinsippet. For arbeidsgivere er det viktig at arbeidstakerne jevnlig oppdaterer sin faglige kompetanse. Vi mener at den beste løsningen for både arbeidsgivere og arbeidstakere er at EVU kombineres med at de ansatte fortsatt står i arbeid. Mindre emner vil da kunne spisses mot bestemte kompetansebehov og vil være mer overkommelig å gjennomføre i kombinasjon med jobb. Raskere gjennomføring bidrar også positivt til motivasjonen. Videre vil emner som bygger på hverandre mot større enheter, eventuelt grader, gi de enkelte emnene en ekstra verdi som også stimulerer til jevnlig kompetanseutvikling. NHO anbefaler imidlertid at det foretas en mer grundig vurdering av uønskede bivirkninger. Et økt tilbud av mindre emner må komme som en følge av faglige behov, og ikke som en tilpasning utelukkende for å tiltrekke seg økt finansiering. 11. Økt resultatfinansiering av betalingsstudier Utvalget foreslår å fjerne avkortningen av resultatfinansieringen for studier der inntil 49 prosent av kostnadene dekkes gjennom delbetaling fra studenten. Tiltaket åpner for at institusjonene kan tillate seg å sette lavere skolepenger eller opprette nye emner som i dagens modell ikke bærer seg økonomisk. Utvalget mener tiltaket er en hensiktsmessig måte å styrke institusjonenes forutsetning for å gi et studietilbud som er rimeligere for studentene, og som samtidig styrker institusjonenes forretningsgrunnlag. NHO støtter forslaget, da vi mener det gir et incitament til å opprette tilbud innen etter- og videreutdanning. 12. Program for fleksibel læring NHO støtter forslaget. Fleksible tilbud og læringsmetoder er avgjørende for å møte behovene til voksne som må kombinere utdanning med både jobb og familie. Erfaring viser også at det er stor forskjell i hvilken grad ulike modeller for fleksibel og nettbasert læring sikrer at deltakerne fullfører og består kurs eller studier. Ved mer tradisjonelle fjernundervisningsmodeller ligger gjennomføringsgraden som oftest godt under 50%. På den andre siden finnes det gode eksempler på nettbaserte studier som stimulerer til aktivitet og samhandling, blant annet gjennom nettsamlinger og proaktiv læreroppfølging, og som oppnår en gjennomføringsgrad på 70-90%. Til sammenligning er dette faktisk høyere enn ved tradisjonell stedbasert undervisning. Det vil derfor være en god investering for samfunnet å stimulere og støtte både digitalisering av eksisterende tilbud, og utvikling av gode modeller som stimulerer til aktiv læring og bidrar til god gjennomføring. 13. Kvalitet i Bedriftsintern opplæring (BIO) Utvalget foreslår at det utarbeides eksplisitte kvalifikasjonskrav til tilbydere som bedriftene kan benytte i BIO. Felles kvalifikasjonskrav kan bidra til en likere praksis i fylkene når det gjelder hvilken type opplæring BIO-midlene kan dekke. NHO støtter intensjonen i forslaget, men ser ingen grunn til å avvente en eventuell ny offentlig godkjenningsordning før man setter i gang med dette. Nav kan utarbeide disse kvalitetskriteriene gjennom egne forskrifter. Dokumentasjon av metodikken som legges til grunn kan være en måte å operasjonalisere dette på. 14. Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse Utvalget foreslår at studenter uten dokumenterte kvalifikasjoner i større grad bør kunne delta i utdanning dersom det er ledige plasser, og dersom dette ikke er til særlig hinder for undervisningen. NHO støtter forslaget og utvalgets analyse og argumentasjon. Tiltaket vil kunne gjøre det lettere for flere å oppnå formell kompetanse, og komme raskere i arbeid ved at man unngår en omfattende prosess med dokumentasjon av realkompetanse. Forslaget vil åpne for at personer med fag-/svennebrev kan ta utvalgte emner som er relevant for deres fag og yrke, uten å måtte ha generell studiekompetanse. Arbeids- og næringslivet vil dermed få tilgang til bredere kompetanse ved at det i større grad åpnes for å kombinere kompetanse innenfor ulike deler av utdanningssystemet. Det vises til at personer som har vært i arbeid har motivasjon og erfaring til å gjennomføre slik utdanning. Innvandrere vil også lettere kunne supplere sin kompetanse. NHO ser imidlertid en fare ved at kun universiteter og høyskoler inngår i forslaget. Det kan føre til økt rekruttering til disse institusjonene på bekostning av fagskoler og andre tilbydere. NHO mener derfor at forslaget også bør gjelde for fagskolene. Vi er enig i utvalgets avgrensning om at det bør gjelde opptak til enkeltemner der det er ledige plasser etter at de med studiekompetanse har fått plass. Tiltaket bør evalueres etter fem år, slik utvalget anbefaler. 15. Gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse i høyere utdanning Utvalget foreslår at studenter som selv bekoster sin utdanning også må få mulighet til å avlegge eksamen og oppnå studiepoeng, selv om de ikke har studiekompetanse. NHO støtter forslaget om at når bedrifter kjøper undervisning fra UH-institusjoner må det være mulig også for ansatte som ikke har studiekompetanse å avlegge eksamen. Det må være opp til bedriften å velge ut hvem av de ansatte som får delta, og som de dermed forventer vil kunne følge emnet. Det er en urimelig forskjellsbehandling at de som ikke har studiekompetanse, men har deltatt på lik linje med andre studenter, ikke skulle få anledning til å avlegge eksamen. Det følger av avgrensningen over at opptaket til enkeltemner, med tilhørende eksamensrett bare i tilfeller der det er ledige plasser etter at de med studiekompetanse har fått plass. Tiltaket bør evalueres etter fem år. NHO ønsker å presisere at vi mener at gratisprinsippet fortsatt skal gjelde i situasjoner der personer har opptak til ordinære utdanninger som fører fram til en grad. 16. Studiestøtte hele livet NHO støtter de foreslåtte endringene, da vi anser at disse vil gjøre at flere vil kunne oppdatere kompetansen sin. Det vil også gjøre at Lånekassa blir mer tilpasset en samtid hvor man kan ta kortere moduler av utdanning. Forslagene legger forholdene godt til rette både for grunnutdanning for unge og for læring hele livet for voksne som primært er i arbeid. Det inkluderer: a. Avvikle krav om 50 prosent studiebelastning. Det skal ikke være noen nedre grense. b. Avvikle vilkår om minste varighet på ett semester. Det skal ikke være noen nedre grense. c. Erstatte åtteårsgrense for støtte med grense for maksimalt lånebeløp. Det foreslås et gjeldstak på 630 000 kr (6,5 G), hvor lån til skolepenger ikke medregnes. d. Bedre lånemuligheter for personer over 45 år. e. Samme gjeldstak som i forslag c kombineres med å heve aldersgrensen til 70 år for når lånet skal være tilbakebetalt. f. Reversering av gradsomgjøringslån for personer over 35 år NHO mener at gradsomgjøringslånet bør reverseres for alle. Et ensidig gradsfokus bidrar ikke til å fremme livslang læring, tverrfaglighet eller kombinasjon med praksis. NHO støtter også forslaget om tilleggslån til skolepenger for voksne over 30 år ikke skal inkluderes i gjeldstaket. Dette for å støtte de som ser sitt kompetanse¬behov best dekket ved å studere i utlandet eller ved private norske fagskoler og høyskoler. 17. Åpne for å kunne ta formell utdanning med dagpenger NHO støtter ikke forslaget. Vi mener at dagpenger som hovedregel skal finansiere arbeidssøking og ikke utdanning. En utvidelse av den generelle retten til å finansiere utdanning med dagpenger vil kunne gjøre at færre kvalifiserte søkere vil være tilgjengelige på arbeidsmarkedet ettersom de befinner seg i utdanning. Dette vil være et hinder for verdiskapning i norske virksomheter. Vi frykter også at det kan føre til mer tilstrømming til dagpengeordningen og gi lengre ledighetsperioder. NHO har derimot støttet et prøveforsøk med de avgrensninger som er foreslått av Livsoppholdsutvalget (NOU 2018: 13) med mål om å vurdere sysselsettingseffekten dette vil kunne gi for personer uten grunnskole eller videregående opplæring. Vi minner om at alle personer som søker bistand fra NAV i dag har rett til en behovsvurdering. I tilfeller der det vurderes at det er behov for iverksetting av arbeidsrettede tiltak, inngår opplæringstiltakene i porteføljen. Dersom utdatert kompetanse vurderes som årsaken til at vedkommende står uten jobb, bør NAV vurdere hvilke kvalifiseringstiltak som er mest relevante for å sikre overgang til arbeid i hvert enkelt tilfelle. 18. Utdanning med sykepenger NHO støtter intensjonen i forlaget, da vi på generelt grunnlag er positive til at det iverksettes kompetansetiltak når dette kan styrke tilknytningen til arbeidslivet for personer som mottar sykepenger. Ordinær utdanning bør også inngå i NAVs vurdering av aktuelle tiltak når bedriftsintern tilrettelegging ikke fører frem og vedkommende trenger kvalifisering til nytt arbeid. Vi mener imidlertid at det bør være en skjønnsmessig vurdering når man anser at bedriftsinterne tiltak er utprøvd og det er behov for å sette inn tiltak. Utvalget foreslår at utdanning først skal være mulig etter seks måneder. Vi mener dagens regelverk definerer dette på en mer hensiktsmessig og fleksibel måte, der regelen er at vurderingen skal skje så tidlig som mulig dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Vi mener også at omfanget av opplæring eller utdanning bør vurderes utfra vedkommendes arbeidsevne og kvalifikasjonskravene til et konkret arbeid, og ikke etter en fast regel om maks 15 studiepoeng hver sjette måned. Det er viktig at NAVs opplæringstiltak videreutvikles slik at de i større grad kan benyttes overfor sykmeldte som har behov for omskolering og formell kvalifisering til annet arbeid. Økt tilbud av modulbaserte utdanninger og godt samarbeid mellom NAV og utdanningssektoren er viktige forutsetninger for dette. Partene bør involveres i utformingen av konkrete endringer i gjeldende regelverk og praksis, slik man nå legger opp til i utformingen av det nye kompetansetiltaket i IA-avtalen. Til slutt imøteser vi en klargjøring fra departementet av hva som er gjeldende rammer for å motta utdanning i sykepengeperioden – både i regelverk og i praksis. Utvalget gir uttrykk for at dette per i dag er usikkert. Vi mener at en slik klargjøring er nødvendig for å vurdere behovet for ytterligere endringer i lovverk, rundskriv og/eller praksis. 19. Øke støtten til fylkeskommunenes arbeid med mobilisering og koordinering NHO støtter forslaget, da de økonomiske rammebetingelsene bør stå i stil med det økte ansvaret fylkeskommunene har fått for regional kompetanseutvikling og de tilhørende nye oppgavene. Vi ser behov for en bedre koordinering av regionale fora, nettverksstrukturer og mer systematisk arbeid med å identifisere og samordne kompetansebehov i regionen. Vi er enig i utvalgets anbefaling om en øremerking av midlene til å forsterke arbeidet med å mobilisere bedrifter til kompetanseutvikling av ansatte. Tiltak som anbefales utredet 20. Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet Ved en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, mener NHO at dette bør vurderes, for å dekke opp for omleggingskostandene som ikke er dekket i dag. 21. Nye unntak i egenbetalingsforskriften NHO mener at institusjonene må få utvidede muligheter til å tilby utdanninger mot betaling, uten at dette skal gå på bekostning av gratisprinsippet for ordinære grunnutdanninger. For å utnytte stordriftsfordelene ved fagmiljøene, er det mest nærliggende å åpne for at deler av den eksisterende utdanningsporteføljen også kan tilbys til personer fra arbeidslivet mot betaling. Det bør sikres at slike tilbud utformes i tråd med EØS-regelverket. Vi imøteser en rask avklaring i denne saken, da dagens situasjon hvor sektoren tolker og praktiserer regelverket svært ulikt, resulterer i store forskjeller mellom tilbudene hos de enkelte institusjonene. Det gjør at arbeidslivet ikke får lik tilgang til kompetanse omkring i landet. 22. Aldersbestemt kandidatindikator Ved en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, mener NHO at det bør vurderes hvordan systemet i større grad kan ivareta hensynet til både kandidatproduksjon og kortere etterutdanning som kan kombineres med jobb, deriblant reversering av kandidatindikatoren for studenter over 30 år. Vi vil minne om at gjennomføringsgraden i høyere utdanning er for lav. Kandidatindikatoren har den fordelen at den kan virke disiplinerende på institusjonene og derfor få flere studenter til å fullføre sine ordinære gradsutdanninger. Økt gjennomstrømning av kandidater vil sikre at næringslivet får mer forutsigbar tilgang på høyt kvalifiserte kandidater. 23. Godkjenningsordning for ikke-formelle opplæringstilbud NHO mener det er større behov for et bedre system for realkompetansevurderinger for enkeltpersoner, enn en ordning for tilbydere. Vi minner i den anledning om at Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk må være åpent og fleksibelt for å kunne implementere formelle og ikke-formelle kvalifikasjoner på riktig nivå. Dette for å fremme anerkjenne og synliggjøre læring i arbeid og kompetanseutvikling i et reelt livslangt læringsperspektiv. De ikke- formelle opplæringstilbudene er en viktig arena for kompetansebygging, og mange bransjeforeninger tilbyr kurs og opplæring som ivaretar kravene til kvalitet gjennom egne rutiner og godkjenningsordninger. Vi anser at markedsmekanismen i seg selv fungerer som en godkjenningsordning. Etterspørselen etter ikke- formelle opplæringstilbud og kurs faller dersom tilbyderne ikke innfrir på kvaliteten som markedet etterspør. NHO er derfor ikke overbevist om at det vil gi merverdi for samfunnet ved å innføre en godkjenningsordning for tilbydere av ikke-formell opplæring. Vi frykter tvert imot at det vil være en unødvendig byråkratisering av et svært mangfoldig og sammensatt marked. Opprettelsen av et "NOKUT 2" for ikke-formelle opplæringstilbud vil innebære store administrative kostnader ved både oppstart og drift, og vi tror ikke at den samfunnsøkonomiske nytten vil overgå kostnadene. Slik utvalget har foreslått tiltaket, er det uklart om en slik godkjenningsordning vil føre til økonomiske forpliktelser over tid, ved at en slik godkjenning fra det offentlige vil utløse at økte rettigheter til lånekassafinansiering for individer eller nye offentlig støtteordninger til tilbydere av ikke-formelle opplæringstilbud. 24. Bedre system for realkompetansevurdering Realkompetansevurderinger kan gi bedre mobilitet på arbeidsmarkedet og at flere får mulighet for opptak til utdanninger og avkortning av formell utdanning. Overordnet anser vi at en mer enhetlig praksis for realkompetansevurderinger vil kunne bidra til store samfunnsøkonomiske besparelser, ettersom vi forventer at flere personer vil bli tidligere ferdig med studiene på grunn av avkortning, og flere arbeidsgivere vil få bedre informasjonsgrunnlag for å vurdere arbeidssøkere sin kompetanse. NHO støtter forslaget om å bevilge prosjektmidler for å utrede hvilke felles digitale verktøy som kan utvikles for å støtte institusjonene i deres arbeid med realkompetansevurderinger. Et et felles digitale verktøy vil forhåpentligvis gi mer enhetlig praksis og bidra til økt effektivisering. Det kan understøtte målet om at flere skal få mulighet til å bli realkompetansevurdert. Utvalget foreslår også at det etableres en nettbasert ressurs for sluttbrukere som skal gi informasjon om realkompetanseordningen og bidra til å igangsette selve vurderingsprosessen. Vi anbefaler at forslaget sees i sammenheng med pågående digitaliseringsprosjekter i NAV. NHO er blant annet kjent med at NAVs Prosjekt Plattform for arbeidsmarkedet (PAM) utvikler en ny selvbetjent plattform for CV-er og stillingsutlysninger, til bruk for arbeidssøkere, arbeidsgivere og andre arbeidsmarkedsaktører. Tjenesten skal bidra til å gjøre det enklere å få oversikt over arbeidsmarkedet, og gjøre det mulig å matche arbeidsgiveres kompetansebehov med arbeidssøkeres kompetanse. Egenvurderinger av realkompetanse og vedtak fra formelle realkompetansevurderinger kan legges inn i en slik plattform. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
