Høringssvar på pkt. 6.13.3 i Høringsnotatet
Dette høringssvaret inngis med bakgrunn i en observasjon jeg hadde på Torp flyplass, når jeg skulle på forretningsreise til utlandet i sommer. Observasjonen i seg selv er ikke esensiell til høringssvaret, men jeg vil likevel gjengi den, da jeg ble forundret over gjeldene regelverk;
2 sivile tolltjenestemenn, hvor den ene hadde med seg en uniformert sort hund, stod ved gaten siden av der jeg skulle ombord, hunden var tydelig interessert i en person. Tolltjenestemennene tok mannen med seg, mitt reisefølge og jeg lurte på hva årsaken var og spurte derfor flyselskapet (i og med tolltjenestemennene ikke kom tilbake) om hva hunden luktet, svaret var: Penger. Dette ga meg flere spørsmål enn svar. Dermed ble det blant mine kollegaer en diskusjon vedrørende hva vi hadde sett og således søk på nettet;
I ett blad utgitt av tollvesenet (På grensen nr. 1/2016) står det en artikkel om tollvesenets valutahunder, herunder en uttaelse fra avdelingsleder Sven Arild Damslora i enhet for finansiell etterretning i Økokrim;
For meg er det lite naturlig å reise til utlandet i jobb- eller feriesammenheng med kontantbeløp over NOK 5000 (da lokalvaluta inkludert). Verdenssamfunnet er i dag bygget opp for bruk av elektroniske betalingsmidler som f.eks.;
Det er i tillegg utbygget minibanker i både Norge og utlandet, så for meg som er ansatt i ett lite firma som reiser en del utlands, er det overraskende at det finnes en grense på hvor mye kontanter man kan medbringe inn- og ut av landet, men etter å ha lest bladet På grensen og sett denne hunden i jobb, reagerer jeg på at beløpsgrensen er MEGET høy!
Som skattebetaler og tilhenger av velferdssamfunnet er jeg glad en del av pengene går til drift av en hund som kan lukte penger, men som Erik Fåne fra Finans Norge uttaler i samme blad:
2 sivile tolltjenestemenn, hvor den ene hadde med seg en uniformert sort hund, stod ved gaten siden av der jeg skulle ombord, hunden var tydelig interessert i en person. Tolltjenestemennene tok mannen med seg, mitt reisefølge og jeg lurte på hva årsaken var og spurte derfor flyselskapet (i og med tolltjenestemennene ikke kom tilbake) om hva hunden luktet, svaret var: Penger. Dette ga meg flere spørsmål enn svar. Dermed ble det blant mine kollegaer en diskusjon vedrørende hva vi hadde sett og således søk på nettet;
I ett blad utgitt av tollvesenet (På grensen nr. 1/2016) står det en artikkel om tollvesenets valutahunder, herunder en uttaelse fra avdelingsleder Sven Arild Damslora i enhet for finansiell etterretning i Økokrim;
For meg er det lite naturlig å reise til utlandet i jobb- eller feriesammenheng med kontantbeløp over NOK 5000 (da lokalvaluta inkludert). Verdenssamfunnet er i dag bygget opp for bruk av elektroniske betalingsmidler som f.eks.;
Det er i tillegg utbygget minibanker i både Norge og utlandet, så for meg som er ansatt i ett lite firma som reiser en del utlands, er det overraskende at det finnes en grense på hvor mye kontanter man kan medbringe inn- og ut av landet, men etter å ha lest bladet På grensen og sett denne hunden i jobb, reagerer jeg på at beløpsgrensen er MEGET høy!
Som skattebetaler og tilhenger av velferdssamfunnet er jeg glad en del av pengene går til drift av en hund som kan lukte penger, men som Erik Fåne fra Finans Norge uttaler i samme blad: