Forskriftsfesting av krav bør knyttes til konkrete standarder
Det er fornuftig å knytte krav til universell utforming til WCAG. Prinsippene som utarbeides av W3C har frem til nå vært velfunderte, og bidrar til ensartet tilnærming på tvers av landegrensene. Dette bidrar både til at ny kunnskap og teknologi legges til grunn for arbeidet med universell utforming, og til internasjonal konkurranse på like vilkår.
Vi stiller imidlertid spørsmål ved departementets forslag til ny § 4 i forskriften, som ikke bare krever at løsninger skal oppfylle gjeldende standard, men også “[...] senere versjoner som endrer eller erstatter denne standarden.” Dersom dette i praksis forskriftsfester fremtidige og ukjente krav, advarer IKT-Norge sterkt mot dette. Man ikke på forhånd vite hvilke konsekvenser nye krav vil ha, eller om de underliggende premissene for standarden i fremtiden vil egne seg for forskriftsfesting, tilsyn og håndheving. Det kan også skape uforutsigbarhet og vansker med innrettelse hos pliktsubjektene dersom ikke eventuelle endringer er gjenstand for politisk behandling i Norge. IKT-Norge mener at forskriftens krav til enhver tid bør knyttes til en konkret og kjent standard. I tillegg må myndighetene følge og delta i standardiseringsarbeidet, for å påvirke og sikre at nye versjoner raskt og forsvarlig kan implementeres i forskriften.
Vi stiller imidlertid spørsmål ved departementets forslag til ny § 4 i forskriften, som ikke bare krever at løsninger skal oppfylle gjeldende standard, men også “[...] senere versjoner som endrer eller erstatter denne standarden.” Dersom dette i praksis forskriftsfester fremtidige og ukjente krav, advarer IKT-Norge sterkt mot dette. Man ikke på forhånd vite hvilke konsekvenser nye krav vil ha, eller om de underliggende premissene for standarden i fremtiden vil egne seg for forskriftsfesting, tilsyn og håndheving. Det kan også skape uforutsigbarhet og vansker med innrettelse hos pliktsubjektene dersom ikke eventuelle endringer er gjenstand for politisk behandling i Norge. IKT-Norge mener at forskriftens krav til enhver tid bør knyttes til en konkret og kjent standard. I tillegg må myndighetene følge og delta i standardiseringsarbeidet, for å påvirke og sikre at nye versjoner raskt og forsvarlig kan implementeres i forskriften.
Skjæringspunkt på 50 ansatte for nye materielle krav fremstår lite treffsikkert
Når det gjelder nye krav om universell utforming av forhåndsinnspilt multimedieinnhold, intra-/ekstranett samt tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon, foreslår departementet at disse skal gjelde for virksomheter i privat sektor som jevnlig sysselsetter flere enn 50 ansatte. Intensjonen om å skjerme mindre foretak fra nye lovpålagte krav er god, men IKT-Norge stiller spørsmål om hvordan dette vil slå ut i praksis.
For det første er det ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom allmennhetens behov for tilgang til en nettjeneste og antall ansatte i en virksomhet. En liten virksomhet kan ha stort nedslagsfelt gjennom digitale kanaler. Det er heller ikke noen automatikk i at antall ansatte sier noe om hvilke økonomiske ressurser en virksomhet har å disponere til å utforme løsninger i tråd med regelverket.
For det andre kan skjæringspunktet fremstå uklart, da det etter hva vi kan se ikke er angitt nærmere hvordan det skal beregnes hvorvidt en virksomhet jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. I praksis kan det oppstå spørsmål om f.eks. datterselskaper eller innleide konsulenter skal telles med, samt hvordan virksomheter i vekst skal forholde seg til utvidede krav for eksisterende tjenester når de nærmer seg 50 ansatte.
Vi vil også bemerke at det fremstår lite intuitivt at ikke mindre virksomheter som ønsker det, skal kunne benytte seg av muligheten til selvevaluering og -deklarering. Etter forslaget vil de, i motsetning til større virksomheter, fremdeles måtte søke Difi om dispensasjon i stedet for selv å ta stilling til om det vil være urimelig byrdefullt å følge alle forskriftens krav på alle punkter.
For det første er det ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom allmennhetens behov for tilgang til en nettjeneste og antall ansatte i en virksomhet. En liten virksomhet kan ha stort nedslagsfelt gjennom digitale kanaler. Det er heller ikke noen automatikk i at antall ansatte sier noe om hvilke økonomiske ressurser en virksomhet har å disponere til å utforme løsninger i tråd med regelverket.
For det andre kan skjæringspunktet fremstå uklart, da det etter hva vi kan se ikke er angitt nærmere hvordan det skal beregnes hvorvidt en virksomhet jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. I praksis kan det oppstå spørsmål om f.eks. datterselskaper eller innleide konsulenter skal telles med, samt hvordan virksomheter i vekst skal forholde seg til utvidede krav for eksisterende tjenester når de nærmer seg 50 ansatte.
Vi vil også bemerke at det fremstår lite intuitivt at ikke mindre virksomheter som ønsker det, skal kunne benytte seg av muligheten til selvevaluering og -deklarering. Etter forslaget vil de, i motsetning til større virksomheter, fremdeles måtte søke Difi om dispensasjon i stedet for selv å ta stilling til om det vil være urimelig byrdefullt å følge alle forskriftens krav på alle punkter.
Innrettelsesfristene er for korte
Departementet foreslår en overgangsperiode for alle de nye kravene på seks måneder, slik at innrettelsesfristen skal harmonere med når eksisterende løsninger skal være universelt utformet i henhold til eksisterende regelverk. IKT-Norge mener at seks måneders frist for innrettelse fremstår meget kort.
Departementet viser i høringsnotatet til at det vil kunne være en fordel å sette innrettelsesfristen til samme dato som fristen etter eksisterende regelverk. Dette fordi virksomheter som har IKT-løsninger som vil måtte oppdateres etter eksisterende regelverk innen 1. januar 2021 da vil kunne forholde seg til også de nye kravene innen samme frist. For oss tilsier dette heller at nye krav må gjøres godt kjent, så raskt som mulig, men ikke at innrettelsesfristen bør settes så kort.
Utviklings- og anskaffelsesprosesser som tar sikte på innrettelse etter eksisterende krav innen 1. januar 2021 vil allerede kunne være igangsatt innen nytt regelverk trer i kraft. En mer romslig overgangsperiode vil ikke forhindre virksomhetene i å ta hensyn til nye krav allerede ved leveranse av løsninger til 1. januar 2021, dersom dette praktisk og økonomisk lar seg gjøre. Mer tid, sammen med god veiledning, vil imidlertid motvirke potensielle vanskeligheter med utviklings- og anskaffelsesprosesser som allerede er i gang ved vedtakelsen av nytt regelverk.
IKT-Norge støtter departementets intensjon om å øke utbredelsen av universell utforming. Vi ser frem til å følge prosessen, og bidrar gjerne i det videre arbeidet.
Departementet viser i høringsnotatet til at det vil kunne være en fordel å sette innrettelsesfristen til samme dato som fristen etter eksisterende regelverk. Dette fordi virksomheter som har IKT-løsninger som vil måtte oppdateres etter eksisterende regelverk innen 1. januar 2021 da vil kunne forholde seg til også de nye kravene innen samme frist. For oss tilsier dette heller at nye krav må gjøres godt kjent, så raskt som mulig, men ikke at innrettelsesfristen bør settes så kort.
Utviklings- og anskaffelsesprosesser som tar sikte på innrettelse etter eksisterende krav innen 1. januar 2021 vil allerede kunne være igangsatt innen nytt regelverk trer i kraft. En mer romslig overgangsperiode vil ikke forhindre virksomhetene i å ta hensyn til nye krav allerede ved leveranse av løsninger til 1. januar 2021, dersom dette praktisk og økonomisk lar seg gjøre. Mer tid, sammen med god veiledning, vil imidlertid motvirke potensielle vanskeligheter med utviklings- og anskaffelsesprosesser som allerede er i gang ved vedtakelsen av nytt regelverk.
IKT-Norge støtter departementets intensjon om å øke utbredelsen av universell utforming. Vi ser frem til å følge prosessen, og bidrar gjerne i det videre arbeidet.