Norsk Regnesentral

Norsk Regnesentral (NR) er en privat, uavhengig stiftelse som utfører oppdragsforskning for bedrifter og det offentlige i det norske og internasjonale markedet. NR ble etablert i 1952 og har kontorer i Kristen Nygaards hus ved Universitetet i Oslo. NR er et av Europas største miljøer innen anvendt statistisk-matematisk modellering og er ledende i Norge innen utvalgte deler av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Innen IKT-området har NR innsatsområdene e-inkludering, informasjonssikkerhet og smarte informasjonssystemer. NR sin e-inkluderingsgruppe ble etablert i 2005 og har siden arbeidet med ulike problemstillinger rundt universell utforming og tilgjengelighet innen IKT.

Det er meget bra at departementet foreslår at de nye kravene i EU direktivet også skal gjelde privat sektor. Men forslaget om unntaksbestemmelser for virksomheter som jevnlig sysselsetter færre enn 50 ansatte (modell 2b) kan være lite hensiktsmessig. Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom antall ansatte og antall besøkende til, innflytelse av eller størrelse på en løsning. Det er svært mange virksomheter i Norge med færre enn 50 ansatte, og mange av disse kjøper nettløsninger og -tjenester fra eksterne leverandører istedenfor å utvikle løsninger selv. De foreslåtte unntakene for virksomheter med mindre enn 50 ansatte vil kunne føre til en uheldig tilpassing i leverandørmarkedet, hvor man spesialiserer seg på minimumsløsninger som samlet sett kan få et meget stort publikum. Felles krav for alle virksomheter vil føre til større volum og økt press på å levere IKT-løsninger og tjenester som er universelt utformet. Det vil kunne bidra til økt konkurranse, og utvikling av innovative løsninger som gjør det enkelt og effektivt å oppfylle alle kravene, til gode for små og store virksomheter.

I tillegg bør leverandører av IKT-løsninger og -tjenester ha et selvstendig ansvar for universell utforming av sine leveranser. På lignende måte som personopplysningsloven stiller krav om innebygd personvern ved utvikling av løsninger, bør likestillings- og diskrimineringsloven stille krav til innebygd universell utforming ved utvikling av IKT-løsninger.

Vi mener begrunnelsen for ikrafttredelse og lengde på overgangsperiode er rimelig.

Den teknologiske utviklingen går fort og blir en stadig mer integrert del av våre omgivelser. De fleste IKT-løsninger er en del av et større sosio-teknisk system. Vi vet at det er mer kostnadskrevende å tilpasse løsninger i ettertid. Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne presiserer at universell utforming omfatter utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester. For å unngå diskriminering er det viktig å få fram at universell utforming gjelder alle disse områdene, sett i sammenheng.

IKT-løsninger gjennomsyrer alle samfunnsområder og sektorer. For å unngå økende digitale skiller og diskriminering pga. manglende universell utforming av IKT, bør IKT-baserte løsninger rettet mot generelle brukergrupper i befolkningen omfattes av forskrift om universell utforming av IKT, uavhengig av sektor. Dette kan for eksempel gjelde løsninger innen helse- og velferd, arbeidsliv og medier. For eksempel satses det stort på velferdsteknologi for å møte framtidens demografiske utfordringer, men samtidig ser vi at mange slike løsninger ikke er universelt utformet og er vanskelige å bruke. Dette kan f.eks. gjelde medisindispensere og multidose-løsninger. Velferdsteknologiske løsninger kan bidra til økt selvstendighet og bedre ressursutnyttelse, men ettersom mange brukerne av slike løsninger er eldre, vil behovet for universelt utformede løsninger være ekstra stort. Vi ser også en utvikling hvor flere slike løsninger kommer med tilhørende apper. Et eksempel kan være blodsukkermålere for diabetikere med tilhørende app. Det vil være naturlig og samfunnsmessig hensiktsmessig at slike apper og løsninger omfattes av forskrift om universell utforming av IKT. Dette bør tydeliggjøres.

Jf. avsnitt 7.1 mener vi det er behov for presisering av hvor ofte tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres. «Regelmessig» er et svært tøyelig begrep. Vi ser her fordeler med å koble sammen tilgjengelighetserklæring, oversikt over gjennomførte kompatibilitetstester og kjente tilgjengelighetsfeil, med en tilbakemeldingsfunksjon, slik NAV skisserer i sitt høringsbrev.

Når lovverket først skal revideres bør man benytte anledningen til å se dette i sammenheng med de forpliktelser som følger av at Norge har ratifisert FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder spesielt behovet for å stille større krav til universell utforming av IKT-løsninger som benyttes i arbeidslivet. Med en aldrende befolkning er det særlig viktig å legge til rette for at flest mulig som ønsker det, inkludert personer med funksjonsnedsettelser og eldre, kan bidra effektivt i et arbeidsliv der IKT i stadig større grad gjør seg gjeldende.