1. Innledning
Vi viser til høringsnotat av 1.7.2019, og takker for muligheten til å gi uttalelse om implementering av web-direktivet i Norge.
Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som en nasjonal enhet og senter for inkludering, universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljøutvalg ved universiteter og høyskoler og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) i Norge.
Et viktig arbeidsfelt i forbindelse med universell utforming omhandler utformingen av det digitale læringsmiljø, og som pådriver for implementering av universell utforming i høyere utdanning støtter Universell derfor innføringen av de 12 nye suksesskriteriene i WCAG 2.1 på nivå A og AA. Det er positivt at forslaget tar høyde for utviklingen innenfor mobilapplikasjoner som også er på vei inn i den digitale hverdagen til studenter, og at de ulike digitale løsningene sidestilles når det gjelder kravet til universell utforming.
En vesentlig del av direktivet overlapper gjeldende norsk lovgivning. Fra 1.1.2019 ble krav til universell utforming av IKT gjeldende også for opplærings- og utdanningssektoren. Hverken universitets- og høyskoleloven eller fagskoleloven har føringer for universell utforming av IKT, og sektoren må derfor støtte seg på overbygningslovgivningen i likestillings- og diskrimineringslovens § 18 med forskrift.
Undersøkelser har vist at sektoren generelt har liten kunnskap om universell utforming av IKT-løsninger rettet mot studentene, og at det er usikkerhet og ulike tolkninger om innholdet i lovkravet, roller og ansvar for implementering av forskriftens bestemmelser i sektoren. Med innføringen av direktivet understrekes behovet for et kompetanseløft for å imøtekomme kravet om universell utforming av IKT generelt, og digitale læremidler spesielt. Her blir blant annet rollen Difi har som tilsyn og veileder for universell utforming av IKT svært viktig for utdanningssektoren.
Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som en nasjonal enhet og senter for inkludering, universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljøutvalg ved universiteter og høyskoler og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) i Norge.
Et viktig arbeidsfelt i forbindelse med universell utforming omhandler utformingen av det digitale læringsmiljø, og som pådriver for implementering av universell utforming i høyere utdanning støtter Universell derfor innføringen av de 12 nye suksesskriteriene i WCAG 2.1 på nivå A og AA. Det er positivt at forslaget tar høyde for utviklingen innenfor mobilapplikasjoner som også er på vei inn i den digitale hverdagen til studenter, og at de ulike digitale løsningene sidestilles når det gjelder kravet til universell utforming.
En vesentlig del av direktivet overlapper gjeldende norsk lovgivning. Fra 1.1.2019 ble krav til universell utforming av IKT gjeldende også for opplærings- og utdanningssektoren. Hverken universitets- og høyskoleloven eller fagskoleloven har føringer for universell utforming av IKT, og sektoren må derfor støtte seg på overbygningslovgivningen i likestillings- og diskrimineringslovens § 18 med forskrift.
Undersøkelser har vist at sektoren generelt har liten kunnskap om universell utforming av IKT-løsninger rettet mot studentene, og at det er usikkerhet og ulike tolkninger om innholdet i lovkravet, roller og ansvar for implementering av forskriftens bestemmelser i sektoren. Med innføringen av direktivet understrekes behovet for et kompetanseløft for å imøtekomme kravet om universell utforming av IKT generelt, og digitale læremidler spesielt. Her blir blant annet rollen Difi har som tilsyn og veileder for universell utforming av IKT svært viktig for utdanningssektoren.
2. Valg av modell mv.
Universell mener på generelt grunnlag at gjeldende lovgivning og forskrift om universell utforming av IKT skal gjelde også for privat virksomhet. Vi tenker at IKT-forskriften må forsterkes for også å gjelde IKT i arbeidslivet, slik at studenter med nedsatt funksjonsevne som har dratt spesielt god nytte av universelt utformede IKT-løsninger skal sikres like muligheter på dette feltet også i yrkeslivet. Lovregulering av intranett er i den sammenheng et bidrag i riktig retning. Vi mener dette må gjelde også for virksomheter i privat sektor, og at inngangsvilkåret om 50 ansatte er satt for høyt, og at studentene i stor grad også vil arbeide etter endt utdanning i bedrifter med færre ansatte. For at kravene til utdanning skal harmonisere med kravene til arbeidslivet, foreslår vi derfor at modell 2 velges fremfor modell 2b.
Universell tenker det er unaturlig å skille ut interne saks- og fagsystemer i kravene til universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet. Som ansatt er det å ha tilgang til slike systemer av helt nødvendig, og vi tror en avgrensning vil vanskeliggjøre mulighetene til arbeidsdeltakelse for de som er mest avhengige av at slike systemer er full tilgjengelige.
Universell tenker det er unaturlig å skille ut interne saks- og fagsystemer i kravene til universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet. Som ansatt er det å ha tilgang til slike systemer av helt nødvendig, og vi tror en avgrensning vil vanskeliggjøre mulighetene til arbeidsdeltakelse for de som er mest avhengige av at slike systemer er full tilgjengelige.
3. Forhåndsinnspilte tidsbaserte medier (3.5.7 i høringen)
Både direktivet og gjeldende lovverk krever teksting av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier (retningslinje 1.2, Tidsbaserte medier, suksesskriterium 1.2.1 og 1.2.2). I en undervisningssammenheng berører dette blant annet:
Innføringen av gjeldende lovverk (fra 1.1.2019) med krav om teksting av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier har medført utfordringer for sektoren. Kort summert gjelder dette:
Dette med synstolking (suksesskriterium 1.2.5) kan synes urimelig i en del sammenhenger. Slik som eksemplet fra et kommunestyremøte i høringen (s. 33) kan vi se for oss at lydsporet i mange sammenhenger vil være tilstrekkelig. Likevel brukes ofte visuelle virkemidler (som powerpoint) i undervisningssammenheng, og her oppstår det utfordringer når visuelt verktøy og lydspor/ video skal kombineres i en forelesningssammenheng. Her kan det være behov for synstolkning for å møte lovkravet. Det beste vil være å lære opp forelesere til å gi løpende beskrivelser av visuelt innhold, slik at det kommer frem av lydopptaket. Dette vil redusere behovet for synstolking i etterkant.
Enkelte har allerede stilt spørsmål om kravet om synstolking kan medføre en uforholdsmessig byrde for lærestedene. Ved vurdering av om kravene til universell utforming innebærer en uforholdsmessig byrde for pliktsubjektet, skal det særlig legges vekt på (blant annet) effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse (punkt a). I en undervisningssituasjon vil det i mange sammenhenger være god kontroll på studentenes behov og preferanser, og synstolkning kan synes unødvendig om det ikke er synshemmede personer i et emne. Synstolking vil da ikke ha noen effekt for personer med funksjonsnedsettelse, og kravet kan være uforholdsmessig.
Vi registrerer at vurderingen av om det foreligger en «uforholdsmessig stor byrde» nå skal legges til virksomhetene selv. Vi ser også at departementet påpeker at «(…) de nye pliktene for universell utforming av IKT ikke skal gå utover virksomhetenes kjernevirksomhet ved å forringe tilbudet, på grunn av uforholdsmessig store tekniske utfordringer eller uforholdsmessig store kostnader som påføres virksomhetene.» Ettersom det her allerede er uklarheter og sterke meninger i sektoren, så vil man måtte vente på tilsyn fra Difi før det dannes presedens for hva som er uforholdsmessig byrde eller ikke. Vi mener dette svekker intensjonen i lovverket, og at det kan bety at kravene til universell utforming ikke vil bli møtt. En slik ordning forutsetter et hyppigere tilsyn, alternativt tydeligere veiledning om hva som forventes av institusjonene. Vi vil derfor påpeke at tilsynsorganet i Difi bør styrkes, og at sentrale organer som påvirker innholdet i høyere utdanning må utfordres av sektordepartementet og tilhørende støttetjenester.
I hvilken grad denne sikkerhetsventilen hvor modellen er en «egenvurdering» av uforholdsmessig byrde vil fungere for utdanningssektoren bør diskuteres, da det er en del usikkerhet rundt dette. Selv om departementet i høringsnotatet påpeker at uforholdsmessighetsbegrensningen er en snever unntaksadgang (s. 57), kan vi ut fra erfaringer med innføringen av suksesskriterium 1.2.2 anta at institusjonene velger å se bort fra kravene om universell utforming, da de kan oppleves som unødvendige. Det vil kanskje være vanskelig å få unntak fra dette i lov og forskrift, men det bør diskuteres i de endelige forarbeidene slik at det blir en god praksis på dette feltet.
PROBA samfunnsanalyse gjorde våren 2019 en undersøkelse vedrørende innføringen av krav om universell utforming av digitale læremidler, herunder teksting av video. Proba beskriver et «worst-case scenario», hvor regelverket blir så vanskelig å håndheve at video forsvinner som pedagogisk virkemiddel. Dette må vi unngå. Igjen kan teknologien innen 2021 kanskje løse slike utfordringer sektoren synes å ha når det gjelder omfanget av videoproduksjon.
Noen av de beskrevne utfordringene vil kunne møtes med bedre teknologiske løsninger og bedre kunnskap om bruk av virkemidler slik som synstolkning. Dette vil ta noe tid, og Universell støtter derfor departementets forslag om at unntaksbestemmelsene om at suksesskriteriene 1.2.3 og 1.2.5 ikke skal oppfylles før 1.1.2021.
Innføringen av gjeldende lovverk (fra 1.1.2019) med krav om teksting av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier har medført utfordringer for sektoren. Kort summert gjelder dette:
Dette med synstolking (suksesskriterium 1.2.5) kan synes urimelig i en del sammenhenger. Slik som eksemplet fra et kommunestyremøte i høringen (s. 33) kan vi se for oss at lydsporet i mange sammenhenger vil være tilstrekkelig. Likevel brukes ofte visuelle virkemidler (som powerpoint) i undervisningssammenheng, og her oppstår det utfordringer når visuelt verktøy og lydspor/ video skal kombineres i en forelesningssammenheng. Her kan det være behov for synstolkning for å møte lovkravet. Det beste vil være å lære opp forelesere til å gi løpende beskrivelser av visuelt innhold, slik at det kommer frem av lydopptaket. Dette vil redusere behovet for synstolking i etterkant.
Enkelte har allerede stilt spørsmål om kravet om synstolking kan medføre en uforholdsmessig byrde for lærestedene. Ved vurdering av om kravene til universell utforming innebærer en uforholdsmessig byrde for pliktsubjektet, skal det særlig legges vekt på (blant annet) effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse (punkt a). I en undervisningssituasjon vil det i mange sammenhenger være god kontroll på studentenes behov og preferanser, og synstolkning kan synes unødvendig om det ikke er synshemmede personer i et emne. Synstolking vil da ikke ha noen effekt for personer med funksjonsnedsettelse, og kravet kan være uforholdsmessig.
Vi registrerer at vurderingen av om det foreligger en «uforholdsmessig stor byrde» nå skal legges til virksomhetene selv. Vi ser også at departementet påpeker at «(…) de nye pliktene for universell utforming av IKT ikke skal gå utover virksomhetenes kjernevirksomhet ved å forringe tilbudet, på grunn av uforholdsmessig store tekniske utfordringer eller uforholdsmessig store kostnader som påføres virksomhetene.» Ettersom det her allerede er uklarheter og sterke meninger i sektoren, så vil man måtte vente på tilsyn fra Difi før det dannes presedens for hva som er uforholdsmessig byrde eller ikke. Vi mener dette svekker intensjonen i lovverket, og at det kan bety at kravene til universell utforming ikke vil bli møtt. En slik ordning forutsetter et hyppigere tilsyn, alternativt tydeligere veiledning om hva som forventes av institusjonene. Vi vil derfor påpeke at tilsynsorganet i Difi bør styrkes, og at sentrale organer som påvirker innholdet i høyere utdanning må utfordres av sektordepartementet og tilhørende støttetjenester.
I hvilken grad denne sikkerhetsventilen hvor modellen er en «egenvurdering» av uforholdsmessig byrde vil fungere for utdanningssektoren bør diskuteres, da det er en del usikkerhet rundt dette. Selv om departementet i høringsnotatet påpeker at uforholdsmessighetsbegrensningen er en snever unntaksadgang (s. 57), kan vi ut fra erfaringer med innføringen av suksesskriterium 1.2.2 anta at institusjonene velger å se bort fra kravene om universell utforming, da de kan oppleves som unødvendige. Det vil kanskje være vanskelig å få unntak fra dette i lov og forskrift, men det bør diskuteres i de endelige forarbeidene slik at det blir en god praksis på dette feltet.
PROBA samfunnsanalyse gjorde våren 2019 en undersøkelse vedrørende innføringen av krav om universell utforming av digitale læremidler, herunder teksting av video. Proba beskriver et «worst-case scenario», hvor regelverket blir så vanskelig å håndheve at video forsvinner som pedagogisk virkemiddel. Dette må vi unngå. Igjen kan teknologien innen 2021 kanskje løse slike utfordringer sektoren synes å ha når det gjelder omfanget av videoproduksjon.
Noen av de beskrevne utfordringene vil kunne møtes med bedre teknologiske løsninger og bedre kunnskap om bruk av virkemidler slik som synstolkning. Dette vil ta noe tid, og Universell støtter derfor departementets forslag om at unntaksbestemmelsene om at suksesskriteriene 1.2.3 og 1.2.5 ikke skal oppfylles før 1.1.2021.
4. Direktesendte tidsbaserte medier (3.5.8 i høringen)
Universell støtter departementets vurdering om å fortsette unntaksbestemmelsen fra suksesskriteriet 1.2.4. Det oppleves som tidkrevende og kostbart å skulle tekste materiell i et slikt omfang når det fremdeles ikke finnes en fullgod løsning for automatisert teksting av forelesninger på norsk. Et viktig spørsmål er om dette også vil gjelde automatiserte opptak eller ikke, slik som beskrevet i punktet ovenfor.
Når det gjelder automatisk teksting av forelesninger og andre former for ren formidlingsbaserte læringsformer uten et fast manus, finnes det fremdeles ikke teknologiske løsninger som gir ønsket kvalitet på norsk. Eksempler fra UH-sektor har vist at automatisk teksting på norsk har en treffprosent på maksimalt 80% for østnorsk, og lavere for andre dialekter, og at dette krever et manuelt arbeid i etterkant. Igjen er omfanget av video og bruken av video som digitalt læremiddel et godt argument for å avvente et slikt krav, men når teknologien blir bedre bør kravet kunne innføres. Vi ser for oss at lærestedene vil ta i bruk slike automatiserte løsninger straks de blir gode nok. Kravet kan derfor innføres på et senere tidspunkt.
Vi støtter det å gi en tidsfrist på 14 dager for direktesendinger som i etterkant publiseres på nett. Dette vil gi en god mulighet for å kvalitetssikre innholdet ved hjelp av teksting, mediealternativ og/ eller synstolking.
Når det gjelder automatisk teksting av forelesninger og andre former for ren formidlingsbaserte læringsformer uten et fast manus, finnes det fremdeles ikke teknologiske løsninger som gir ønsket kvalitet på norsk. Eksempler fra UH-sektor har vist at automatisk teksting på norsk har en treffprosent på maksimalt 80% for østnorsk, og lavere for andre dialekter, og at dette krever et manuelt arbeid i etterkant. Igjen er omfanget av video og bruken av video som digitalt læremiddel et godt argument for å avvente et slikt krav, men når teknologien blir bedre bør kravet kunne innføres. Vi ser for oss at lærestedene vil ta i bruk slike automatiserte løsninger straks de blir gode nok. Kravet kan derfor innføres på et senere tidspunkt.
Vi støtter det å gi en tidsfrist på 14 dager for direktesendinger som i etterkant publiseres på nett. Dette vil gi en god mulighet for å kvalitetssikre innholdet ved hjelp av teksting, mediealternativ og/ eller synstolking.
5. Andre kommentarer
Universell mener at begrepet «brukere» av en løsning, er mye bedre enn «allmennheten», og støtter departementets vurderinger i denne sammenheng. En allmenhetsavgrensning kan stille spørsmål om en lukket krets av studenter er å regne som allmennhet eller ei. Digital læring henvender seg med få unntak til en ubestemt krets av personer over tid. Universell ser derfor positivt på at dette defineres i lov- og/eller forskriftsteksten, og at tolkningen om hovedløsning presisert på høringsnotatets side 21 videreføres. Kravet må gjelde alle løsningene innenfor digitale læremidler, og ikke føre til separate løsninger.
Universell ser svært positivt på kravet om tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon, og at dette er gitt et konkret innhold. Vi tenker at kravene vil føre til økt generell kunnskap, etterspørsel om spesiell kunnskap tilpasset løsningene i sektoren, samt økt bevissthet i administrativ og faglig linjeledelse som er nødvendig for en vellykket implementering av universell utforming i høyere utdanning.
Vi støtter departementets anbefaling om at svarfrist på tilbakemeldinger på nettløsningene bør være i tråd med god forvaltningsskikk, og at 3 uker bør være et håndterbart krav.
Universell støtter at eldre dokumenter publisert på eksisterende nettsider ikke trenger å tilfredsstille tilgjengelighetskravene (punkt 3.5.6), men mener at innslagspunktet 1.juli 2014 kan synes urealistisk da utdannings- og opplæringssektoren først kom inn ved et mye senere tidspunkt. Vi antar at en konstant foryngelse av dokumenter fra administrasjon og andre faglige dokumenter likevel vil føre til at målet om universell utforming vil nås. Et unntak gjelder digitale bøker (e-bøker) og tilsvarende, som blir behandlet i et annet EU-direktiv (European Accessibility Act). Her er det behov for samordning når dette direktivet skal innføres.Nye krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner for offentlige og private virksomheter. Høringsuttalelse fra Universell
Universell ser svært positivt på kravet om tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon, og at dette er gitt et konkret innhold. Vi tenker at kravene vil føre til økt generell kunnskap, etterspørsel om spesiell kunnskap tilpasset løsningene i sektoren, samt økt bevissthet i administrativ og faglig linjeledelse som er nødvendig for en vellykket implementering av universell utforming i høyere utdanning.
Vi støtter departementets anbefaling om at svarfrist på tilbakemeldinger på nettløsningene bør være i tråd med god forvaltningsskikk, og at 3 uker bør være et håndterbart krav.
Universell støtter at eldre dokumenter publisert på eksisterende nettsider ikke trenger å tilfredsstille tilgjengelighetskravene (punkt 3.5.6), men mener at innslagspunktet 1.juli 2014 kan synes urealistisk da utdannings- og opplæringssektoren først kom inn ved et mye senere tidspunkt. Vi antar at en konstant foryngelse av dokumenter fra administrasjon og andre faglige dokumenter likevel vil føre til at målet om universell utforming vil nås. Et unntak gjelder digitale bøker (e-bøker) og tilsvarende, som blir behandlet i et annet EU-direktiv (European Accessibility Act). Her er det behov for samordning når dette direktivet skal innføres.Nye krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner for offentlige og private virksomheter. Høringsuttalelse fra Universell