Høringssvar: Forslag til forskrifter om sektoravgift for myndighetenes arbeid mot ulovlig handel med tobakksvarer
Stortinget har vedtatt en bevillingsordning for import og eksport av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon samt et nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av slike varer. Formålet med ordningen er å få bukt med ulovlig omsetning og smugling av tobakksvarer. Ordningene skal finansieres av bransjen selv ved hjelp av en sektoravgift. Såkalte tobakkssurrogater (som f. eks. e-sigaretter) omfattes ikke av disse bestemmelsene.
Departementet foreslår å fordele utgiftene til disse ordningene etter en fordelingsnøkkel hvor aktørene i tobakksbransjen belastes etter hvor stor andel av de samlede særavgiftene til tobakk de allerede innbetaler. FHI mener dette er en rimelig og rettferdig finansieringsordning.
I tillegg ber departementet om høringsinstansenes syn på om det likevel bør innføres en minimumsavgift (18 000 kr per år), slik at alle aktører, uavhengig av størrelse dekker kostnaden ved tilsyn av foretaket. En ordning med minimumsummer vil sikre at alle aktørene bidrar til å finansiere reguleringene men vil naturlig nok ramme de mindre aktørene mer enn de største. Enkelte av småbedriftene driver ganske avgrenset, f. eks. med kun en type produkt (kun sigarer eller kun snus). Den aktuelle summen er likevel neppe av en slik størrelsesorden at den vil bidra til å velte selv de minste bedriftenes budsjetter. I tillegg er det ingen klar sammenheng mellom antallet aktører på produsent- og distribusjonssiden og forbruk/skader av bruk på den andre. Det er derfor ingen grunn til å anta at den ene finansieringsordningen er mer gagnlig for folkehelsen enn den andre. FHI mener at en minimumsavgift til dekking av tilsyn med eget foretak er en rimelig ordning.
Selv om det ikke skal innvilges bevillinger før tidligst i 2020, vil antatte bevillingshavere likevel bli pålagt en sektoravgift for 2019, i forbindelse med utviklingskostnader for ordningen. FHI har ingen motforestillinger til denne forhåndsdefineringen av bevillingshavere, så lenge det åpnes for at aktører som kan dokumentere nylig avvikling av tobakksimport kan fritas.
Departementet foreslår å fordele utgiftene til disse ordningene etter en fordelingsnøkkel hvor aktørene i tobakksbransjen belastes etter hvor stor andel av de samlede særavgiftene til tobakk de allerede innbetaler. FHI mener dette er en rimelig og rettferdig finansieringsordning.
I tillegg ber departementet om høringsinstansenes syn på om det likevel bør innføres en minimumsavgift (18 000 kr per år), slik at alle aktører, uavhengig av størrelse dekker kostnaden ved tilsyn av foretaket. En ordning med minimumsummer vil sikre at alle aktørene bidrar til å finansiere reguleringene men vil naturlig nok ramme de mindre aktørene mer enn de største. Enkelte av småbedriftene driver ganske avgrenset, f. eks. med kun en type produkt (kun sigarer eller kun snus). Den aktuelle summen er likevel neppe av en slik størrelsesorden at den vil bidra til å velte selv de minste bedriftenes budsjetter. I tillegg er det ingen klar sammenheng mellom antallet aktører på produsent- og distribusjonssiden og forbruk/skader av bruk på den andre. Det er derfor ingen grunn til å anta at den ene finansieringsordningen er mer gagnlig for folkehelsen enn den andre. FHI mener at en minimumsavgift til dekking av tilsyn med eget foretak er en rimelig ordning.
Selv om det ikke skal innvilges bevillinger før tidligst i 2020, vil antatte bevillingshavere likevel bli pålagt en sektoravgift for 2019, i forbindelse med utviklingskostnader for ordningen. FHI har ingen motforestillinger til denne forhåndsdefineringen av bevillingshavere, så lenge det åpnes for at aktører som kan dokumentere nylig avvikling av tobakksimport kan fritas.