Justis- og beredskapsdepartementet
Høringssvar: NOU 2019:4 Organisering av norsk naturskadeforsikring – Om Norsk Naturskadepool
Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev med høringsfrist 2. september 2019, hvor NOU 2019:4 er lagt ut på høring.
Boligbyggelagenes Partner (Partner) er eid av 36 boligbyggelag og driver fordelsprogram samt formidler Totalforsikring for boligselskapene. 32 av totalt 41 boligbyggelag tilsluttet NBBL, formidler i dag Totalforsikring til ca. 6.100 boligselskaper. Den totale forsikringssummen i porteføljen er i overkant av 500 milliarder kroner.
Partner er enig med utvalget i at dagens naturskadeforsikringsordning i det store og hele har tjent forsikringstakerne godt. For forsikringstakerne er det naturlig nok et sentralt hensyn at ordningen er organisert slik at premiene blir så lave som mulig. Foruten det, er det viktig at ordningen fungerer på en enkel og effektiv måte for forsikringstakerne ved at den er fullt integrert i brannforsikringen. I tillegg må ordningen sørge for hurtighet i skadeoppgjørene og god sikkerhet for at skader blir dekket av ordningen.
Partner kan ikke se at utvalgets forslag bidrar til å styrke noen av disse hensynene i nevneverdig grad til fordel for forsikringstakerne, og stiller seg derfor kritisk til å gjennomføre de foreslåtte endringene i den allerede velfungerende ordningen.
Naturskadeforsikringsordningen har flere ganger blitt kritisert for å mangle insentiver til skadeforebyggende tiltak, blant annet i NOU 2018:17, lagt frem av Klimarisikoutvalget. I en tid med sannsynlig økende klimarisiko, er Partner bekymret for ordningens manglende insentiver til skadeforebygging. Uavhengig av om det har vært mulig innenfor utvalgets mandat å se nærmere på dette, mener Partner det ikke bør gjennomføres endringer i naturskadeforsikringsordningen før det er vurdert nærmere hvordan ordningen kan bidra til skadeforebygging ved økende klimarisiko. Ved å gjennomføre de foreslåtte endringene nå, er Partner bekymret for at det i fremtiden vil bli vanskeligere å endre naturskadeforsikringsordningen i retningen av en mer skadeforebyggende karakter.
En endring av ordningen bør i større grad være fremtidsrettet, og i stedet for å basere seg på en overgangsordning med mange usikkerhetsmomenter bør en heller se nærmere på mulige skadeforebyggende insentiver, herunder en mer risikoriktig prising av naturskadepremien.
Utvalgets forslag synes i stor grad å basere seg på oppbygningen av et felles fond, hvor fondet i hovedsak skal bygges opp i en overgangsperiode. Det synes likevel å knytte seg betydelig usikkerhet til hvor mye av fondet som vil bygges opp ved at selskaper med eksisterende naturskadekapital i overgangsperioden ikke belaster fondet i underskuddsår, og hvor mye som må hentes gjennom premieinnbetalinger. Partner er usikker på gevinsten ved en slik fondsoppbygging for forsikringstakerne, særlig etter utløpet av overgangsperioden. Det bør i alle tilfeller gjøres en grundigere vurdering av om en slik fondsløsning i et langsiktig perspektiv er det beste for forsikringstakerne, særlig sett i lys av andre avkastningsalternativer.
En annen betenkelig side ved oppbyggingen av et felles fond er at oppbygningen trolig vil ta så lang tid, at de forsikringstakerne som bidrar til oppbygningen av fondet, i liten grad vil få nytte av midlene. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende for en gjenoppbygningen av fondet etter et katastrofeår etter utløpet av overgangsordningen.
Et felles fond vil heller ikke bidra til å øke sikkerheten for at forsikringstakerne får utbetalt sine forsikringskrav sammenlignet med dagens ordning, i og med at oppbygningen av et felles fond er ment å ha en risikoreduserende effekt ved forsikringsselskapenes beregninger av solvenskapitalkravet for naturskaderisiko.
Oppsummert er Partner positive til at departementet ser på alternativer for å håndtere fremtidige klimautfordringer, inkludert håndteringen av naturskader, men Partner er av den oppfatning at en bør være forsiktig med å gjøre endringer ved enkelte sider av en ordning som i dag fungerer bra, og videre legge til grunn at andre sider av ordningen vil fortsette å fungere som før. Særlig er det grunn til å vurdere nøye endringer som ikke synes å styrke forsikringstakernes behov for en enkel og effektiv ordning, med hurtighet i skadeoppgjøret og som har god sikkerhet for at forsikringskrav gjøres opp.
Høringssvar: NOU 2019:4 Organisering av norsk naturskadeforsikring – Om Norsk Naturskadepool
Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev med høringsfrist 2. september 2019, hvor NOU 2019:4 er lagt ut på høring.
Boligbyggelagenes Partner (Partner) er eid av 36 boligbyggelag og driver fordelsprogram samt formidler Totalforsikring for boligselskapene. 32 av totalt 41 boligbyggelag tilsluttet NBBL, formidler i dag Totalforsikring til ca. 6.100 boligselskaper. Den totale forsikringssummen i porteføljen er i overkant av 500 milliarder kroner.
Partner er enig med utvalget i at dagens naturskadeforsikringsordning i det store og hele har tjent forsikringstakerne godt. For forsikringstakerne er det naturlig nok et sentralt hensyn at ordningen er organisert slik at premiene blir så lave som mulig. Foruten det, er det viktig at ordningen fungerer på en enkel og effektiv måte for forsikringstakerne ved at den er fullt integrert i brannforsikringen. I tillegg må ordningen sørge for hurtighet i skadeoppgjørene og god sikkerhet for at skader blir dekket av ordningen.
Partner kan ikke se at utvalgets forslag bidrar til å styrke noen av disse hensynene i nevneverdig grad til fordel for forsikringstakerne, og stiller seg derfor kritisk til å gjennomføre de foreslåtte endringene i den allerede velfungerende ordningen.
Naturskadeforsikringsordningen har flere ganger blitt kritisert for å mangle insentiver til skadeforebyggende tiltak, blant annet i NOU 2018:17, lagt frem av Klimarisikoutvalget. I en tid med sannsynlig økende klimarisiko, er Partner bekymret for ordningens manglende insentiver til skadeforebygging. Uavhengig av om det har vært mulig innenfor utvalgets mandat å se nærmere på dette, mener Partner det ikke bør gjennomføres endringer i naturskadeforsikringsordningen før det er vurdert nærmere hvordan ordningen kan bidra til skadeforebygging ved økende klimarisiko. Ved å gjennomføre de foreslåtte endringene nå, er Partner bekymret for at det i fremtiden vil bli vanskeligere å endre naturskadeforsikringsordningen i retningen av en mer skadeforebyggende karakter.
En endring av ordningen bør i større grad være fremtidsrettet, og i stedet for å basere seg på en overgangsordning med mange usikkerhetsmomenter bør en heller se nærmere på mulige skadeforebyggende insentiver, herunder en mer risikoriktig prising av naturskadepremien.
Utvalgets forslag synes i stor grad å basere seg på oppbygningen av et felles fond, hvor fondet i hovedsak skal bygges opp i en overgangsperiode. Det synes likevel å knytte seg betydelig usikkerhet til hvor mye av fondet som vil bygges opp ved at selskaper med eksisterende naturskadekapital i overgangsperioden ikke belaster fondet i underskuddsår, og hvor mye som må hentes gjennom premieinnbetalinger. Partner er usikker på gevinsten ved en slik fondsoppbygging for forsikringstakerne, særlig etter utløpet av overgangsperioden. Det bør i alle tilfeller gjøres en grundigere vurdering av om en slik fondsløsning i et langsiktig perspektiv er det beste for forsikringstakerne, særlig sett i lys av andre avkastningsalternativer.
En annen betenkelig side ved oppbyggingen av et felles fond er at oppbygningen trolig vil ta så lang tid, at de forsikringstakerne som bidrar til oppbygningen av fondet, i liten grad vil få nytte av midlene. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende for en gjenoppbygningen av fondet etter et katastrofeår etter utløpet av overgangsordningen.
Et felles fond vil heller ikke bidra til å øke sikkerheten for at forsikringstakerne får utbetalt sine forsikringskrav sammenlignet med dagens ordning, i og med at oppbygningen av et felles fond er ment å ha en risikoreduserende effekt ved forsikringsselskapenes beregninger av solvenskapitalkravet for naturskaderisiko.
Oppsummert er Partner positive til at departementet ser på alternativer for å håndtere fremtidige klimautfordringer, inkludert håndteringen av naturskader, men Partner er av den oppfatning at en bør være forsiktig med å gjøre endringer ved enkelte sider av en ordning som i dag fungerer bra, og videre legge til grunn at andre sider av ordningen vil fortsette å fungere som før. Særlig er det grunn til å vurdere nøye endringer som ikke synes å styrke forsikringstakernes behov for en enkel og effektiv ordning, med hurtighet i skadeoppgjøret og som har god sikkerhet for at forsikringskrav gjøres opp.
Med vennlig hilsen
For Boligbyggelagenes Partner
For Boligbyggelagenes Partner