Vi viser til høringsbrev. Virke representerer handel og tjenesteytende virksomheter, herunder svært mange små og mellomstore bedrifter. Vi viser til at Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5) pekte på at det i Norge er få nye vekstselskaper, og at dette blant annet skyldes begrenset tilgang til risikokapital. Det er særlig tilgang til kapital i størrelse opp mot 20 millioner kroner som er krevende, og særlig for små og mellomstore bedrifter utenfor Oslo-området. Kapitaltilgangsutvalget viser i kapittel 6.2.2 til at fremveksten av digitale plattformer som kobler investorer/långivere og gründere/bedrifter direkte sammen, kan gi muligheter for nye og økte finansieringsmuligheter for næringslivet.
Folkefinansiering er nettopp en slik finansieringsform, som typisk foregår ved at selskaper/gründere gjennom en digital plattform henter inn mange relativt små beløp fra et relativt stort antall investorer. Virke mener at Norge må tilrettelegge for slik folkefinansiering på samme måte som våre handelspartnere i Europa gjør, og slik Stortinget har bedt om. Vi mener at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad etterkommer dette ønsket og behovet.
Virke støtter de overordnede målene for regulering av folkefinansiering, herunder at det stilles krav til aktørenes egnethet, gode klageordninger, ansvarsforsikring m.v. En tydeligere regulering er egnet til å styrke tilliten til folkefinansiering som konsept, og gjøre regelverket mer forutsigbart.
Noen av de foreslåtte kravene synes likevel å være mer konservative og inngripende enn det som ligger til grunn i den felleseuropeiske reguleringen. Det gjelder kravet om uavhengighet, forbudet mot overdragelse av fordringer, forbudet mot automatisk diversifisering av långivernes investeringer og forbudet mot bruk av agenter. Virke har vært i kontakt med aktører i bransjen som påpeker at disse kravene vil innebære at långiverne vil få en dårligere beskyttelse enn det som er tilfellet i andre land, som Sverige.
Ulikheter mellom nasjonale (norske) og felleseuropeiske regler vil få betydning for hvordan folkefinansiering kan utvikles i Norge. Virke mener derfor at Norge bør tilstrebe å lage et så ensartet regelverk som mulig med det som innføres i våre naboland. Vi kan ikke se at strengere krav, slik det foreslås i høringsnotatet, er tilstrekkelig begrunnet. Nytteverdien av slike særnorske krav vil etter vår oppfatning neppe overstige verdien av å ha et ensartet nordisk/europeisk regelverk som fremmer innovasjon og styrker bedrifters kapitaltilgang.
Folkefinansiering er nettopp en slik finansieringsform, som typisk foregår ved at selskaper/gründere gjennom en digital plattform henter inn mange relativt små beløp fra et relativt stort antall investorer. Virke mener at Norge må tilrettelegge for slik folkefinansiering på samme måte som våre handelspartnere i Europa gjør, og slik Stortinget har bedt om. Vi mener at høringsforslaget ikke i tilstrekkelig grad etterkommer dette ønsket og behovet.
Virke støtter de overordnede målene for regulering av folkefinansiering, herunder at det stilles krav til aktørenes egnethet, gode klageordninger, ansvarsforsikring m.v. En tydeligere regulering er egnet til å styrke tilliten til folkefinansiering som konsept, og gjøre regelverket mer forutsigbart.
Noen av de foreslåtte kravene synes likevel å være mer konservative og inngripende enn det som ligger til grunn i den felleseuropeiske reguleringen. Det gjelder kravet om uavhengighet, forbudet mot overdragelse av fordringer, forbudet mot automatisk diversifisering av långivernes investeringer og forbudet mot bruk av agenter. Virke har vært i kontakt med aktører i bransjen som påpeker at disse kravene vil innebære at långiverne vil få en dårligere beskyttelse enn det som er tilfellet i andre land, som Sverige.
Ulikheter mellom nasjonale (norske) og felleseuropeiske regler vil få betydning for hvordan folkefinansiering kan utvikles i Norge. Virke mener derfor at Norge bør tilstrebe å lage et så ensartet regelverk som mulig med det som innføres i våre naboland. Vi kan ikke se at strengere krav, slik det foreslås i høringsnotatet, er tilstrekkelig begrunnet. Nytteverdien av slike særnorske krav vil etter vår oppfatning neppe overstige verdien av å ha et ensartet nordisk/europeisk regelverk som fremmer innovasjon og styrker bedrifters kapitaltilgang.