Byggmesterforbundet støtter intensjonen om forenklinger, men vil presisere at byggereglene omhandler komplekse forhold. I stor grad praktiseres ikke regelverket av " folk flest " , men en profesjonell næring og bygningsmyndighetene.
Forslaget bærer preg av at det i stor grad åpnes for skjønn, utvidet handlingsrom for kommunene som bidrar til manglende likebehandling og forutsigbarhet. Noen av forslagene til forenkling er ikke tydeliggjøring, men skaper nye gråsoner og kan bidra til tvister og mer omfattende saksbehandling.
Byggmesterforbundet registrerer og støtter sentrale føringer knyttet til digitalisering av regelverk, men dette forutsetter at regelverket er tydelig. Også i denne sammenhengen innebærer forslagene svakheter.
Med henvisning til at samfunnet går i retning av sirkulær økonomi og at dette for byggsektoren innebærer mer energieffektive og miljøvennlige bygg, er Byggmesterforbundet overrasket over at denne dimensjonen ikke gjenspeiles i forslaget. Klimaeffektive bygg, forlenget levetid, og faglig utførelse er i denne sammenheng avgjørende og Byggmesterforbundet registrer at forslaget gjeldende arbeider på eksisterende bygningsmasse, mangler de ambisjoner som myndighetene har for nybygg.
Byggmesterforbundet mener det istedenfor et "romslig og skjønnbasert" regelverk må utarbeides en ny teknisk forskrift for eksisterende bygg. Dette kombinert med veiledning og preakseptert tolkning/ytelser. Det vises videre til at dette tidligere er gjort i samarbeide med kommuner og bransjer. Her kan vises til " Eksempler på unntak etter plan- og bygningsloven § 31-2" fra NKF.
Byggmesterforbundet mener arbeider på eksisterende bygg ikke kan gi unntak fra gjeldende plan og reguleringsbestemmelser, uten at det søkes om dispensasjon fra krav. Det å gi generelle unntaksregler fra planbestemmelser, som avstand, høyde, utnyttelsesgrad, osv. vil kunne bidra til konflikt. Videre skape uønsket presedens og svekke verdien av planbestemmelser. Byggmesterforbundet mener dagens regler for dispensasjon sikrer forutsigbarhet og ivaretar alle parter.
En annen konsekvens av at forslaget legger opp til skjønnsbasert saksbehandling og utvidet handlingsrom for kommunene, er at dette utløser behov for økt saksbehandlingskapasitet og da særlig knyttet til byggfaglig kompetanse. Byggmesterforbundet oppfatter at kommunesektoren allerede er i en presset situasjon, og at det de senere årene har vært en vridning fra byggfaglig til juridisk kompetanse.
Nedenfor følger våre kommentarer til forslaget.
Del 1 Endringer i plan- og bygningsloven
Dagens regelverk for eksisterende byggverk er uklart og vanskelig
Byggmesterforbundet er enig i at dagens regelverk for eksisterende byggverk er komplisert, uklart og vanskelig å forstå og praktisere. Videre er Byggmesterforbundet enig i at uklare bestemmelser fører til forskjellsbehandling, men ser heller at regelverket tydeliggjøres gjennom forskrift og preakseptert tolkning / ytelseskrav og grensesnitt.
Enklere regelverk og mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygningsmasse
Byggmesterforbundet kan ikke, slik det fremstilles i forslaget, se at byggereglene i særlig grad er til hinder for at byggverk ikke er i bruk, og forfaller.
Gjeldende intensjonen om å utvide kommunens handlingsrom til å gjøre unntak fra tekniske krav, reguleringsbestemmelser etc., vil dette etter Byggmesterforbundets vurdering gi grunnlag for omfattende og til dels uforutsigbar saksbehandling i mange byggesaker. I tillegg at det legges til rette for stor grad bruk av skjønn, vil det også medføre et utvidet kompetansebehov til at saksbehandler har tilstrekkelig teknisk kompetanse, opplæring og trygghet i saksbehandlingen. Byggmesterforbundet har det inntrykk at det allerede i dag er slik at svært mange kommuner har betydelige utfordringer med rekruttering av tilstrekkelig kompetent kapasitet. Det er derfor avgjørende at regelverket isteden blir så klart, at det ikke er opp til den enkelte saksbehandler å vurdere kravsnivå. Endringer i dagens regler, må gi forutsigbarhet for alle parter.
§ 31-2 Krav som skal være oppfylt ved alle tiltak på eksisterende byggverk
Byggmesterforbundet kan ikke se at det er formålstjenlig at forslaget åpner for unntak av tekniske krav der hvor det ikke er til hinder at dette kan gjennomføres.
Det må være en ambisjon at tiltak på eksisterende byggverk skal gjøre bygget bedre. Byggmesterforbundet er overrasket over at det i forslaget vises til at bygg ikke blir mer energieffektivt ved skifte av kledning på en vegg og utskifting av vinduer. Merkostnaden ved å tilstrebe inn mot gjeldende teknisk forskrift er liten i forhold til den totale kostnad.
Departementet ber om tilbakemelding på eksempler og/eller typetilfeller .
Byggmesterforbundet gir nedenfor noen eksempler:
Søknadspliktig utskifting av vinduer er ikke relevant i denne sammenheng, da det kan kun er ved fasadeendring (f.eks større vindusflater) at utskifting av vindu utløser søknadsplikt. Man kan skifte alle vinduer i et byggverk uten at søknadsplikt utløses og forslaget innebærer således at man ser bort en betydelig energibesparing og klimagevinst.
· I forslaget vises det til at det for større tilbygg kan oppfyllelsen av energikrav ha betydning, og alle krav til konstruksjonen (isolasjon, tetthet mv) bør som hovedregel gjelde. Forutsetningen for dette er at det presiseres og eksemplifiseres og gis en preakseptert tolkning.
· Tilbygg som er nye selvstendige enheter, må som hovedregel bygges etter dagens krav.
· Når det i forslaget skrives at små tilbygg ikke er en egen enhet, er det en selvfølge og setningen kan tas ut.
· Ved utvidelse av eksisterende rom, mener Byggmesterforbundet at det må være et krav at klimaskallet bygges slik at det tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift. Dette ut ifra en grunnleggende ambisjon at det, i motsetning til departementets forståelse, vil ha effekt på energibruken ved at de nye konstruksjonene bygges med bedre isolasjonsegenskaper.
Det er ofte at bygg blir oppgradert i etapper, der det ett år oppgraderer vegger på en eller to fasader, for neste år ta de innvendig, eller andre vegger, for så etter noen år byttes/oppgraderer taket. Eller at det byttes vinduer over flere år. Om man tar utgangspunkt i det gjeldende kravsnivå som for nye bygg, er det kun enkelte deler som ikke vil la seg gjennomføre forsvarlig. Kostnader med å isolere nye bygningsdeler er ikke betydelige, og isolasjonsegenskapene er ikke det som er avgjørende for totalkostnaden. Det er i tillegg slik att innvesteringer på energi besparing vil gi fremtidige besparelser og klimaeffekt.
· Samtidig er det andre krav som ikke kan forsvares. Det vil for eksempel ikke kunne stilles krav om målt tetthet, da enkeltdeler/konstruksjoner ikke kan måles, og det vil heller ikke være forsvarlig å stille krav om gjenvinning av ventilasjonsluften, før det er vesentlig andel av bygget som er oppgradert.
Kommunen kan gi helt eller delvis unntak fra bygningstekniske krav og/eller planbestemmelser av teknisk karakter
Byggmesterforbundet mener forslaget vil skape flere konflikter, og dermed også bli mer ressurskrevende. Om det ikke skal søkes dispensasjon for tiltak som klart påvirker omgivelser, og samtidig ikke er innenfor gjeldende planbestemmelser, skaper dette i mange tilfeller presedens for likebehandling, noe som tilsidesetter gjeldende regler.
Det er her helt vesentlig at tolkningen i gjeldende § 19-2 Dispensasjonsreglene blir lagt til grunn: " Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler" Om dette prinsippet fravikes i vesentlig grad, vil store deler av regelverket uthules, forutsigbarheten i regelverket blir mer utydelig og planbestemmelser få mindre autoritet.
Der det i slike tilfeller, søkes unntak fra øvrige tekniske krav, der disse er godt begrunnet fra tiltakshaver/ansvarlig søker, bør kommunen kunne gi tillatelse til fravik fra tekniske krav, dersom tiltaket kan gjennomføres på forsvarlig vis.
Momenter som inngår i kommunens vurdering av om det er forsvarlig å gi unntak
Byggmesterforbundet viser til at arbeider på bevaringsverdige bygg anses å være særskilte tiltak. Dette kan således ikke vektlegges ved endringer av det generelle regelverket som skal dekke hoveddelen av byggeaktiviteten. Tilsvarende er gjeldende for varigheten av tiltaket.
Ovennevnte og videre det som skrives gjeldende forhold tilknyttet byggverkets plassering, tekniske tilstand, type byggverk, henvisning til standard etc, viser at det er behov for en forskrift for tiltak på eksisterende bygg. Denne bør ha som modell at det gis en begrunnelse på de arbeider som skal utføres og hvorfor man fraviker gjeldende krav for nye bygg. Byggmesterforbundet viser til at Sverige har utviklet en forskrift. Uten en tydeliggjøring i regelverket åpnes det for mye usikkerhet, uforutsigbar og mer omfattende saksbehandling og konflikter.
Byggmesterforbundet mener at tiltak som kan påvirke liv/helse, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og fare mot flom og skred, ikke må gis unntak. Videre er vi, med henvisning til regelverksutviklingen for nye bygg, overrasket over at det lempes på kravene til f.eks. heis, energi, automatisk slukkeanlegg og dagslys.
Byggmesterforbundet viser til vår tekst under bokstav b ovenfor og at ovenstående unntaksregler ikke kan gjøres generelle for alle eksisterende bygg. Det er avgjørende at unntaksregler for eksisterende bygg blir beskrevet i forskrift.
Adgangen til å gi unntak kan presiseres i forskrift
Byggmesterforbundet foreslår at det utvikles en forskrift lik svensk rehabiliteringsforskrift. Uten en tydeliggjøring i regelverket åpnes det for mye usikkerhet, uforutsigbar saksbehandling og konflikter.
3.3.5. Nærmere om forslaget
Byggmesterforbundet viser til at " departementet tar sikte på å utarbeide en eksempelveiledning som blant annet vil omtale nærmere innhold i begrepet hovedombygging". Byggmesterforbundet mener at en slik eksempelveiledning må etableres før intensjonen med forslag til lovendring (3.3.2 ovenfor) kan tre i kraft. Hvis departementet ikke klarer å definere dette nærmere må bestemmelsen ikke iverksettes.
§ 31-2 Krav som skal være oppfylt ved alle tiltak på eksisterende byggverk
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
På eksisterende byggverk skal tiltak etter § 20-1 prosjekteres og utføres i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i loven. Ved hovedombygging gjelder kravene for byggverket i sin helhet. Ved øvrige tiltak gjelder lovens krav for de deler av byggverket som tiltaket omfatter, og er avgrenset til krav som har klar effekt for byggverkets funksjon og oppgradering til tilnærmet gjeldende forskriftskrav der dette er forsvarlig .
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
Departementet kan skal gi forskrift som nærmere regulerer hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk.
§ 31-3 T iltak på eksisterende byggverk som er eller brukes i strid med senere vedtatt plan
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
Departementet kan skal gi forskrift om andre tiltak som kan tillates uten krav om dispensasjon fra plan.
§ 31-4 Kommunens adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
Unntak kan bare gis dersom kommunen vurderer det som forsvarlig ut fra lovens formålsbestemmelse, sikkerhet, helse og miljø. Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på:
Departementet kan skal gi forskrift som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter denne bestemmelse.
§ 31-5 Kommunens rett til å avslå søknad om riving
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
Kommunen kan avslå søknad om riving hvis det ikke er gitt igangsettingstillatelse rammetillatelse for nytt tiltak på tomta. Dersom reguleringsplanen forutsetter at byggverket rives, kan søknaden likevel ikke avslås.
Forslaget bærer preg av at det i stor grad åpnes for skjønn, utvidet handlingsrom for kommunene som bidrar til manglende likebehandling og forutsigbarhet. Noen av forslagene til forenkling er ikke tydeliggjøring, men skaper nye gråsoner og kan bidra til tvister og mer omfattende saksbehandling.
Byggmesterforbundet registrerer og støtter sentrale føringer knyttet til digitalisering av regelverk, men dette forutsetter at regelverket er tydelig. Også i denne sammenhengen innebærer forslagene svakheter.
Med henvisning til at samfunnet går i retning av sirkulær økonomi og at dette for byggsektoren innebærer mer energieffektive og miljøvennlige bygg, er Byggmesterforbundet overrasket over at denne dimensjonen ikke gjenspeiles i forslaget. Klimaeffektive bygg, forlenget levetid, og faglig utførelse er i denne sammenheng avgjørende og Byggmesterforbundet registrer at forslaget gjeldende arbeider på eksisterende bygningsmasse, mangler de ambisjoner som myndighetene har for nybygg.
Byggmesterforbundet mener det istedenfor et "romslig og skjønnbasert" regelverk må utarbeides en ny teknisk forskrift for eksisterende bygg. Dette kombinert med veiledning og preakseptert tolkning/ytelser. Det vises videre til at dette tidligere er gjort i samarbeide med kommuner og bransjer. Her kan vises til " Eksempler på unntak etter plan- og bygningsloven § 31-2" fra NKF.
Byggmesterforbundet mener arbeider på eksisterende bygg ikke kan gi unntak fra gjeldende plan og reguleringsbestemmelser, uten at det søkes om dispensasjon fra krav. Det å gi generelle unntaksregler fra planbestemmelser, som avstand, høyde, utnyttelsesgrad, osv. vil kunne bidra til konflikt. Videre skape uønsket presedens og svekke verdien av planbestemmelser. Byggmesterforbundet mener dagens regler for dispensasjon sikrer forutsigbarhet og ivaretar alle parter.
En annen konsekvens av at forslaget legger opp til skjønnsbasert saksbehandling og utvidet handlingsrom for kommunene, er at dette utløser behov for økt saksbehandlingskapasitet og da særlig knyttet til byggfaglig kompetanse. Byggmesterforbundet oppfatter at kommunesektoren allerede er i en presset situasjon, og at det de senere årene har vært en vridning fra byggfaglig til juridisk kompetanse.
Nedenfor følger våre kommentarer til forslaget.
Del 1 Endringer i plan- og bygningsloven
Dagens regelverk for eksisterende byggverk er uklart og vanskelig
Byggmesterforbundet er enig i at dagens regelverk for eksisterende byggverk er komplisert, uklart og vanskelig å forstå og praktisere. Videre er Byggmesterforbundet enig i at uklare bestemmelser fører til forskjellsbehandling, men ser heller at regelverket tydeliggjøres gjennom forskrift og preakseptert tolkning / ytelseskrav og grensesnitt.
Enklere regelverk og mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygningsmasse
Byggmesterforbundet kan ikke, slik det fremstilles i forslaget, se at byggereglene i særlig grad er til hinder for at byggverk ikke er i bruk, og forfaller.
Gjeldende intensjonen om å utvide kommunens handlingsrom til å gjøre unntak fra tekniske krav, reguleringsbestemmelser etc., vil dette etter Byggmesterforbundets vurdering gi grunnlag for omfattende og til dels uforutsigbar saksbehandling i mange byggesaker. I tillegg at det legges til rette for stor grad bruk av skjønn, vil det også medføre et utvidet kompetansebehov til at saksbehandler har tilstrekkelig teknisk kompetanse, opplæring og trygghet i saksbehandlingen. Byggmesterforbundet har det inntrykk at det allerede i dag er slik at svært mange kommuner har betydelige utfordringer med rekruttering av tilstrekkelig kompetent kapasitet. Det er derfor avgjørende at regelverket isteden blir så klart, at det ikke er opp til den enkelte saksbehandler å vurdere kravsnivå. Endringer i dagens regler, må gi forutsigbarhet for alle parter.
§ 31-2 Krav som skal være oppfylt ved alle tiltak på eksisterende byggverk
Byggmesterforbundet kan ikke se at det er formålstjenlig at forslaget åpner for unntak av tekniske krav der hvor det ikke er til hinder at dette kan gjennomføres.
Det må være en ambisjon at tiltak på eksisterende byggverk skal gjøre bygget bedre. Byggmesterforbundet er overrasket over at det i forslaget vises til at bygg ikke blir mer energieffektivt ved skifte av kledning på en vegg og utskifting av vinduer. Merkostnaden ved å tilstrebe inn mot gjeldende teknisk forskrift er liten i forhold til den totale kostnad.
Departementet ber om tilbakemelding på eksempler og/eller typetilfeller .
Byggmesterforbundet gir nedenfor noen eksempler:
Søknadspliktig utskifting av vinduer er ikke relevant i denne sammenheng, da det kan kun er ved fasadeendring (f.eks større vindusflater) at utskifting av vindu utløser søknadsplikt. Man kan skifte alle vinduer i et byggverk uten at søknadsplikt utløses og forslaget innebærer således at man ser bort en betydelig energibesparing og klimagevinst.
· I forslaget vises det til at det for større tilbygg kan oppfyllelsen av energikrav ha betydning, og alle krav til konstruksjonen (isolasjon, tetthet mv) bør som hovedregel gjelde. Forutsetningen for dette er at det presiseres og eksemplifiseres og gis en preakseptert tolkning.
· Tilbygg som er nye selvstendige enheter, må som hovedregel bygges etter dagens krav.
· Når det i forslaget skrives at små tilbygg ikke er en egen enhet, er det en selvfølge og setningen kan tas ut.
· Ved utvidelse av eksisterende rom, mener Byggmesterforbundet at det må være et krav at klimaskallet bygges slik at det tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift. Dette ut ifra en grunnleggende ambisjon at det, i motsetning til departementets forståelse, vil ha effekt på energibruken ved at de nye konstruksjonene bygges med bedre isolasjonsegenskaper.
Det er ofte at bygg blir oppgradert i etapper, der det ett år oppgraderer vegger på en eller to fasader, for neste år ta de innvendig, eller andre vegger, for så etter noen år byttes/oppgraderer taket. Eller at det byttes vinduer over flere år. Om man tar utgangspunkt i det gjeldende kravsnivå som for nye bygg, er det kun enkelte deler som ikke vil la seg gjennomføre forsvarlig. Kostnader med å isolere nye bygningsdeler er ikke betydelige, og isolasjonsegenskapene er ikke det som er avgjørende for totalkostnaden. Det er i tillegg slik att innvesteringer på energi besparing vil gi fremtidige besparelser og klimaeffekt.
· Samtidig er det andre krav som ikke kan forsvares. Det vil for eksempel ikke kunne stilles krav om målt tetthet, da enkeltdeler/konstruksjoner ikke kan måles, og det vil heller ikke være forsvarlig å stille krav om gjenvinning av ventilasjonsluften, før det er vesentlig andel av bygget som er oppgradert.
Kommunen kan gi helt eller delvis unntak fra bygningstekniske krav og/eller planbestemmelser av teknisk karakter
Byggmesterforbundet mener forslaget vil skape flere konflikter, og dermed også bli mer ressurskrevende. Om det ikke skal søkes dispensasjon for tiltak som klart påvirker omgivelser, og samtidig ikke er innenfor gjeldende planbestemmelser, skaper dette i mange tilfeller presedens for likebehandling, noe som tilsidesetter gjeldende regler.
Det er her helt vesentlig at tolkningen i gjeldende § 19-2 Dispensasjonsreglene blir lagt til grunn: " Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler" Om dette prinsippet fravikes i vesentlig grad, vil store deler av regelverket uthules, forutsigbarheten i regelverket blir mer utydelig og planbestemmelser få mindre autoritet.
Der det i slike tilfeller, søkes unntak fra øvrige tekniske krav, der disse er godt begrunnet fra tiltakshaver/ansvarlig søker, bør kommunen kunne gi tillatelse til fravik fra tekniske krav, dersom tiltaket kan gjennomføres på forsvarlig vis.
Momenter som inngår i kommunens vurdering av om det er forsvarlig å gi unntak
Byggmesterforbundet viser til at arbeider på bevaringsverdige bygg anses å være særskilte tiltak. Dette kan således ikke vektlegges ved endringer av det generelle regelverket som skal dekke hoveddelen av byggeaktiviteten. Tilsvarende er gjeldende for varigheten av tiltaket.
Ovennevnte og videre det som skrives gjeldende forhold tilknyttet byggverkets plassering, tekniske tilstand, type byggverk, henvisning til standard etc, viser at det er behov for en forskrift for tiltak på eksisterende bygg. Denne bør ha som modell at det gis en begrunnelse på de arbeider som skal utføres og hvorfor man fraviker gjeldende krav for nye bygg. Byggmesterforbundet viser til at Sverige har utviklet en forskrift. Uten en tydeliggjøring i regelverket åpnes det for mye usikkerhet, uforutsigbar og mer omfattende saksbehandling og konflikter.
Byggmesterforbundet mener at tiltak som kan påvirke liv/helse, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og fare mot flom og skred, ikke må gis unntak. Videre er vi, med henvisning til regelverksutviklingen for nye bygg, overrasket over at det lempes på kravene til f.eks. heis, energi, automatisk slukkeanlegg og dagslys.
Byggmesterforbundet viser til vår tekst under bokstav b ovenfor og at ovenstående unntaksregler ikke kan gjøres generelle for alle eksisterende bygg. Det er avgjørende at unntaksregler for eksisterende bygg blir beskrevet i forskrift.
Adgangen til å gi unntak kan presiseres i forskrift
Byggmesterforbundet foreslår at det utvikles en forskrift lik svensk rehabiliteringsforskrift. Uten en tydeliggjøring i regelverket åpnes det for mye usikkerhet, uforutsigbar saksbehandling og konflikter.
3.3.5. Nærmere om forslaget
Byggmesterforbundet viser til at " departementet tar sikte på å utarbeide en eksempelveiledning som blant annet vil omtale nærmere innhold i begrepet hovedombygging". Byggmesterforbundet mener at en slik eksempelveiledning må etableres før intensjonen med forslag til lovendring (3.3.2 ovenfor) kan tre i kraft. Hvis departementet ikke klarer å definere dette nærmere må bestemmelsen ikke iverksettes.
§ 31-2 Krav som skal være oppfylt ved alle tiltak på eksisterende byggverk
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
På eksisterende byggverk skal tiltak etter § 20-1 prosjekteres og utføres i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i loven. Ved hovedombygging gjelder kravene for byggverket i sin helhet. Ved øvrige tiltak gjelder lovens krav for de deler av byggverket som tiltaket omfatter, og er avgrenset til krav som har klar effekt for byggverkets funksjon og oppgradering til tilnærmet gjeldende forskriftskrav der dette er forsvarlig .
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
Departementet kan skal gi forskrift som nærmere regulerer hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk.
§ 31-3 T iltak på eksisterende byggverk som er eller brukes i strid med senere vedtatt plan
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
Departementet kan skal gi forskrift om andre tiltak som kan tillates uten krav om dispensasjon fra plan.
§ 31-4 Kommunens adgang til å gi helt eller delvis unntak fra krav
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
Unntak kan bare gis dersom kommunen vurderer det som forsvarlig ut fra lovens formålsbestemmelse, sikkerhet, helse og miljø. Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på:
Departementet kan skal gi forskrift som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter denne bestemmelse.
§ 31-5 Kommunens rett til å avslå søknad om riving
Byggmesterforbundets forslag til endret lovtekst ( uthevet skrift):
Kommunen kan avslå søknad om riving hvis det ikke er gitt igangsettingstillatelse rammetillatelse for nytt tiltak på tomta. Dersom reguleringsplanen forutsetter at byggverket rives, kan søknaden likevel ikke avslås.