Institusjonsakkreditering
Departementet legger i sitt forslag til grunn at institusjonsakkreditering bør tildeles fagskoler som er solide og kompetente til å forvalte en slik vid fullmakt på en god måte, og som har erfaring med å forvalte fullmaktene som ligger i fagområdeakkrediteringer. Det foreslås et sett kriterier som skal sikre at fagskolene har en viss bredde og et behov for institusjonsakkreditering. Fagskolen Innlandet støtter prinsipielt denne tilnærmingen, men ser enkelte utfordringer i forslagene som foreligger.
Når det gjelder antall fagområder, mener vi at to fagområder ikke er et tilstrekkelig mål på fagskolens bredde. Fagområder er definert nokså ulikt ut fra den enkelte fagskoles egen avgrensning. For eksempel har enkelte fagskoler én fagområdeakkreditering som dekker «helse og oppvekst», mens andre fagskoler er akkreditert for «helse»/«helsefag», og definerer «oppvekstfag» som et separat fagområde. Et annet eksempel er at fagområdet «teknologifag» ved Fagskolen Innlandet og fagområdet «teknisk» ved Fagskolen Rogaland dekker logistikkutdanninger, mens fagområdet «teknisk» ved Fagskolen i Viken og Fagskolen i Agder ikke inkluderer logistikkutdanninger. Fagskolen Innlandet foreslår derfor at kravet settes til tre fagområdeakkrediteringer.
Vi mener at en fagskoles størrelse – målt i antall studenter – også vil kunne gi en indikasjon på en skoles bredde og behov for institusjonsakkreditering. Fagskoler med relativt få studenter har ofte en spisset profil mot ett enkelt fagområde, og vil således ikke ha det samme behovet for institusjonsakkreditering som de større skolene med flere fagretninger. Vi foreslår derfor at det bør settes et minimumsantall studenter for fagskoler som søker institusjonsakkreditering. Vi mener at 1000 studenter bør være et studentantall som gir uttrykk for størrelse og bredde, samtidig som at det ikke begrenser muligheten for å oppnå institusjonsakkreditering til kun å gjelde de aller største fagskolene.
I forlengelse av forslaget om å øke kravet fra to til tre fagområdeakkrediteringer, mener vi at også kravet til antall selvakkrediterte utdanninger bør økes. Vi foreslår å stille krav om at fagskoler selv må ha akkreditert minst tre utdanninger fordelt på ulike fagområder for å kunne få institusjonsakkreditering. Vi mener også at det bør innføres et minstekrav til omfang på disse utdanningene, men er enige i departementets vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å innføre krav til at det må være større (gradsgivende) utdanninger. Vi mener at 30 studiepoeng vil være en nedre grense som både sikrer at skolen har erfaring med selvakkreditering av studieprogrammer, men som ikke utelukker de skolene som ikke har hatt behov for å utvikle større studieprogrammer.
Fagskolen Innlandet støtter forslaget om at fagskolen på en tilfredsstillende måte må ha uteksaminert minst to kull med studenter fra to utdanninger som fagskolen selv har akkreditert innenfor ulike fagområder på søknadstidspunktet, men mener at disse utdanningene bør ha en nedre grense på 30 studiepoeng.
Når det gjelder antall fagområder, mener vi at to fagområder ikke er et tilstrekkelig mål på fagskolens bredde. Fagområder er definert nokså ulikt ut fra den enkelte fagskoles egen avgrensning. For eksempel har enkelte fagskoler én fagområdeakkreditering som dekker «helse og oppvekst», mens andre fagskoler er akkreditert for «helse»/«helsefag», og definerer «oppvekstfag» som et separat fagområde. Et annet eksempel er at fagområdet «teknologifag» ved Fagskolen Innlandet og fagområdet «teknisk» ved Fagskolen Rogaland dekker logistikkutdanninger, mens fagområdet «teknisk» ved Fagskolen i Viken og Fagskolen i Agder ikke inkluderer logistikkutdanninger. Fagskolen Innlandet foreslår derfor at kravet settes til tre fagområdeakkrediteringer.
Vi mener at en fagskoles størrelse – målt i antall studenter – også vil kunne gi en indikasjon på en skoles bredde og behov for institusjonsakkreditering. Fagskoler med relativt få studenter har ofte en spisset profil mot ett enkelt fagområde, og vil således ikke ha det samme behovet for institusjonsakkreditering som de større skolene med flere fagretninger. Vi foreslår derfor at det bør settes et minimumsantall studenter for fagskoler som søker institusjonsakkreditering. Vi mener at 1000 studenter bør være et studentantall som gir uttrykk for størrelse og bredde, samtidig som at det ikke begrenser muligheten for å oppnå institusjonsakkreditering til kun å gjelde de aller største fagskolene.
I forlengelse av forslaget om å øke kravet fra to til tre fagområdeakkrediteringer, mener vi at også kravet til antall selvakkrediterte utdanninger bør økes. Vi foreslår å stille krav om at fagskoler selv må ha akkreditert minst tre utdanninger fordelt på ulike fagområder for å kunne få institusjonsakkreditering. Vi mener også at det bør innføres et minstekrav til omfang på disse utdanningene, men er enige i departementets vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å innføre krav til at det må være større (gradsgivende) utdanninger. Vi mener at 30 studiepoeng vil være en nedre grense som både sikrer at skolen har erfaring med selvakkreditering av studieprogrammer, men som ikke utelukker de skolene som ikke har hatt behov for å utvikle større studieprogrammer.
Fagskolen Innlandet støtter forslaget om at fagskolen på en tilfredsstillende måte må ha uteksaminert minst to kull med studenter fra to utdanninger som fagskolen selv har akkreditert innenfor ulike fagområder på søknadstidspunktet, men mener at disse utdanningene bør ha en nedre grense på 30 studiepoeng.
Fagmiljø
Fagskolen Innlandet er enig i at det er hensiktsmessig at krav til fagmiljø ved institusjonsakkrediterte fagskoler knytter seg til det samlede fagmiljøet ved skolen. Minstekravene som skal sikre et tilstrekkelig stabilt og kompetent fagmiljø bør etter vår mening være kvantifiserbare.
Deler av fagskolenes egenart baserer seg på en tradisjon for organisering i mindre klasser med tettere kontakt mellom lærer og student enn hva som er vanlig i en del annen tertiær utdanning. Dette krever at fagmiljøet ved fagmiljøet ved fagskolene i hovedsak er fast ansatte, og at de har høy undervisningsfaglig kompetanse. Vi mener derfor at kravene til fagmiljø bør settes noe høyere enn det som er foreslått i høringsnotatet. Fagskolen Innlandet mener at minst 70 prosent av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal være fast ansatte ved fagskolen.
Vi ser at det er en tydelig trend ved vår og andre fagskoler at færre studenter går heltidsutdanninger, og flere velger modul-, nett- og samlingsbasert utdanning på deltid. Gjennomsnittsalderen på studentene øker, og de fleste studentene studerer ved siden av å være i jobb. Når mange av studentene har relevant arbeidserfaring, er også fagkompetansen hos studentene høy. En vesentlig del av læringspotensialet i fagskolene er å tilrettelegge for at studentene deler av sin fagkompetanse for egen og felles læring. For å lykkes med en slik pedagogisk tilnærming, mener vi at det er sentralt at fagskolenes undervisere har utdanningsfaglig utdanning. Fagskolen Innlandet mener derfor at det bør stilles større krav til utdanningsfaglig utdanning enn hva som er foreslått i høringsnotatet. Vi foreslår at minst 60 prosent av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal ha utdanningsfaglig utdanning.
Når det gjelder forslaget til § 50 femte ledd, bokstav b., kan vi ikke se at forslaget til forskriftsbestemmelse reflekterer forslaget til vilkår på side 15 i høringsnotatet. Forslaget til § 50 femte ledd, bokstav b bruker begrepet «tilstrekkelig andel», mens forslaget på side 15 er «minst 30 prosent». Vi presiserer at vi ønsker at vilkår om at minst 60 % av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal ha utdanningsfaglig utdanning skal framgå av forskriftsteksten.
Vi støtter for øvrig forslaget om at fagskolene skal sikre at fagmiljøet gjennomfører nødvendig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, og forslaget om at fagmiljøet skal delta i relevante regionale, nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk.
Når det gjelder internasjonale samarbeid og nettverk, vil vi påpekte at det må arbeides for en sterkere kobling mellom norsk fagskoleutdanning og det europeiske utdanningsrammeverket, slik også høyere yrkesfaglig utdanning i Norge vil gi ECTS credits. Dette er etter vår mening helt sentralt for å kunne legge til rette for internasjonalisering i fagskolesektoren. Videre er koblingen til ECTS avgjørende for at høyere yrkesfaglig utdanning skal ha rettferdig og likeverdig status som annen høyere utdanning.
Deler av fagskolenes egenart baserer seg på en tradisjon for organisering i mindre klasser med tettere kontakt mellom lærer og student enn hva som er vanlig i en del annen tertiær utdanning. Dette krever at fagmiljøet ved fagmiljøet ved fagskolene i hovedsak er fast ansatte, og at de har høy undervisningsfaglig kompetanse. Vi mener derfor at kravene til fagmiljø bør settes noe høyere enn det som er foreslått i høringsnotatet. Fagskolen Innlandet mener at minst 70 prosent av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal være fast ansatte ved fagskolen.
Vi ser at det er en tydelig trend ved vår og andre fagskoler at færre studenter går heltidsutdanninger, og flere velger modul-, nett- og samlingsbasert utdanning på deltid. Gjennomsnittsalderen på studentene øker, og de fleste studentene studerer ved siden av å være i jobb. Når mange av studentene har relevant arbeidserfaring, er også fagkompetansen hos studentene høy. En vesentlig del av læringspotensialet i fagskolene er å tilrettelegge for at studentene deler av sin fagkompetanse for egen og felles læring. For å lykkes med en slik pedagogisk tilnærming, mener vi at det er sentralt at fagskolenes undervisere har utdanningsfaglig utdanning. Fagskolen Innlandet mener derfor at det bør stilles større krav til utdanningsfaglig utdanning enn hva som er foreslått i høringsnotatet. Vi foreslår at minst 60 prosent av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal ha utdanningsfaglig utdanning.
Når det gjelder forslaget til § 50 femte ledd, bokstav b., kan vi ikke se at forslaget til forskriftsbestemmelse reflekterer forslaget til vilkår på side 15 i høringsnotatet. Forslaget til § 50 femte ledd, bokstav b bruker begrepet «tilstrekkelig andel», mens forslaget på side 15 er «minst 30 prosent». Vi presiserer at vi ønsker at vilkår om at minst 60 % av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal ha utdanningsfaglig utdanning skal framgå av forskriftsteksten.
Vi støtter for øvrig forslaget om at fagskolene skal sikre at fagmiljøet gjennomfører nødvendig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, og forslaget om at fagmiljøet skal delta i relevante regionale, nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk.
Når det gjelder internasjonale samarbeid og nettverk, vil vi påpekte at det må arbeides for en sterkere kobling mellom norsk fagskoleutdanning og det europeiske utdanningsrammeverket, slik også høyere yrkesfaglig utdanning i Norge vil gi ECTS credits. Dette er etter vår mening helt sentralt for å kunne legge til rette for internasjonalisering i fagskolesektoren. Videre er koblingen til ECTS avgjørende for at høyere yrkesfaglig utdanning skal ha rettferdig og likeverdig status som annen høyere utdanning.
Læringsmiljøutvalg
Fagskolen Innlandet støtter forslaget om at det stilles vilkår om at skolen skal ha et læringsmiljøutvalg, og at dette reguleres i en egen paragraf. Når det gjelder forslaget til § 51 (2) om at læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager fra studenter på læringsmiljøet, og ha rett til å gi uttalelse til disse sakene, ser vi enkelte utfordringer. Dette er først og fremst knyttet til klager på det psykososiale læringsmiljøet. Én utfordring er av praktisk art. Å orientere læringsmiljøutvalget om klager og sikre reell mulighet for uttalelse fra utvalget, vil kunne forlenge saksbehandlingstiden. Vi går ut fra at en uttalelse fra utvalget må gis før skolen kan sluttbehandle en klagesak for at den i realiteten skal kunne ha noen innvirkning på saken. Vi ser også en utfordring knyttet til hvordan vi skal balansere hensynet til læringsmiljøutvalgets reelle mulighet til å gi uttalelse og hensynet til klageren sitt personvern.
Detaljreguleringen av læringsmiljøutvalgets oppgaver i universiteter og høgskoler er langt på vei fjernet i ny lov om universiteter og høgskoler. Fagskolen Innlandet mener at reguleringen av læringsmiljøutvalg i fagskolene kan legges nærmere opp til reguleringen av læringsmiljøutvalg i universiteter og høgskoler. Alternativt at første og andre setning i forslag til § 51 (2) strykes.
Detaljreguleringen av læringsmiljøutvalgets oppgaver i universiteter og høgskoler er langt på vei fjernet i ny lov om universiteter og høgskoler. Fagskolen Innlandet mener at reguleringen av læringsmiljøutvalg i fagskolene kan legges nærmere opp til reguleringen av læringsmiljøutvalg i universiteter og høgskoler. Alternativt at første og andre setning i forslag til § 51 (2) strykes.
Tilfredsstillende kvalitetsarbeid
Fagskolen Innlandet støtter forslaget om tilfredsstillende kvalitetsarbeid som vilkår for å få institusjonsakkreditering, gitt at dette ikke medfører urimelig lang saksbehandlingstid.
Fagskolen Innlandet opplever – i likhet med mange andre institusjoner – NOKUTs saksbehandlingstider som uakseptabelt lange. I høringsnotatet går det fram at «(…) vurderingen [av kvalitetsarbeidet] vil ha klare likhetstrekk med tilsyn siden kravet til at kvalitetsarbeidet skal være «tilfredsstillende» er det samme». Videre: «Et vilkår om at kvalitetsarbeidet skal være tilfredsstillende, vil derfor kreve at NOKUT vurderer kvalitetsarbeidet ved de fleste av fagskolene som kan søke om institusjonsakkreditering i dag».
Vi mener at en vurdering av kvalitetsarbeidet må inngå som del av behandlingen av søknad om institusjonsakkreditering, og at det vil hemme fagskolenes utviklingspotensial dersom det må gjøres en separat tilsynsprosess over flere måneder, eller år, forut for at søknad om institusjonsakkreditering kan behandles i sin helhet.
Fagskolen Innlandets prinsipielle støtte til forslaget forutsetter altså at vurderingen av kvalitetsarbeidet gjennomføres som en smidig og integrert del i behandlingen av søknad om institusjonsakkreditering, og at NOKUT har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre vurderingen på innen en tidsramme som ikke i vesentlig grad bremser utviklingen hos de fagskolene som har behov for institusjonsakkreditering.
Fagskolen Innlandet opplever – i likhet med mange andre institusjoner – NOKUTs saksbehandlingstider som uakseptabelt lange. I høringsnotatet går det fram at «(…) vurderingen [av kvalitetsarbeidet] vil ha klare likhetstrekk med tilsyn siden kravet til at kvalitetsarbeidet skal være «tilfredsstillende» er det samme». Videre: «Et vilkår om at kvalitetsarbeidet skal være tilfredsstillende, vil derfor kreve at NOKUT vurderer kvalitetsarbeidet ved de fleste av fagskolene som kan søke om institusjonsakkreditering i dag».
Vi mener at en vurdering av kvalitetsarbeidet må inngå som del av behandlingen av søknad om institusjonsakkreditering, og at det vil hemme fagskolenes utviklingspotensial dersom det må gjøres en separat tilsynsprosess over flere måneder, eller år, forut for at søknad om institusjonsakkreditering kan behandles i sin helhet.
Fagskolen Innlandets prinsipielle støtte til forslaget forutsetter altså at vurderingen av kvalitetsarbeidet gjennomføres som en smidig og integrert del i behandlingen av søknad om institusjonsakkreditering, og at NOKUT har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre vurderingen på innen en tidsramme som ikke i vesentlig grad bremser utviklingen hos de fagskolene som har behov for institusjonsakkreditering.
Helhetlig vurdering av evne til å forvalte fullmaktene
Fagskolen Innlandet støtter forslaget om at fagskolene etter en helhetlig vurdering må anses å være i stand til å forvalte fullmaktene som institusjonsakkrediteringen gir på en god måte. Vi er også enige i at dette må være et selvstendig vilkår som ikke åpner for lemping av de øvrige vilkårene. Vi mener at vurderingsmomentene som foreslås er hensiktsmessige.