Dato: 05.03.2025 Svartype: Med merknad INNSPILL TIL HØRING OM ENDRING I FAGSKOLELOVEN VEDR. INSTITUSJONSAKKREDITERING Kompetanseforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til den varslede endringen av lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) slik at fagskoler som møter visse kriterier kan søke om institusjonsakkreditering. Overordnet vil vi innledningsvis gi støtte til høringsnotatet og hovedlinjene i de foreslåtte endringene. Kompetanseforbundet ser på disse endringene som et viktig og naturlig neste steg i utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanningstilbud i Norge. Det er vår oppfatning at dette vil bidra positivt til arbeidslivets kompetansebehov og utvikle en del av utdanningssektoren som kan fylle et viktig oppdrag i omstillingsbehovene samfunnet står overfor i årene som kommer. Våre merknader til: 50, 2. ledd Kompetanseforbundet støtter forslag til læringsmiljøutvalg og regulering. Det bør imidlertid påpekes at mange fagskoler allerede har tilsvarende organ, og det er derfor avgjørende å involvere fagskolene i utformingen av et slikt punkt i fagskoleforskriften. 50, 4. ledd Kompetanseforbundet støtter at fagskolenes kvalitetsarbeid skal vurderes som tilfredsstillende. Det er imidlertid ønskelig at NOKUT sine kriterier for hva som anses som «tilfredsstillende» tydeliggjøres både i veiledningsdokumentene og i søknadsdokumentasjonen. Dette vil sikre at fagskolene kan gjennomføre en presis egenvurdering i forkant av søknadsprosessen, samt bidra til en forbedret veiledning for fagskoler som befinner seg i en søknadsprosess. 50, 5. ledd – a) Kompetanseforbundet mener alternativ 2 er det mest optimale kriteriet i lovteksten. Høyere yrkesfaglig utdanning kjennetegnes ved sin nære kobling mot arbeidslivet og behovene som finnes i førstelinjen av ulike yrkesroller i Norge. Dette forutsetter tilstrekkelig fleksibilitet i en organisasjon som skal drifte høyere yrkesfaglig utdanning på høyest mulig nivå til enhver tid og etter skiftende behov. Fagskoler og, ikke minst, de faglige tilbudene kan derfor være best tjent med tilknyttede fagpersoner i ulike stillingsgrader etter behov – forutsatt at fagskolen og de ulike fagområdene samlet har tilstrekkelig faglig kompetanse til å ivareta den høye kvaliteten som forutsettes innen høyere utdanning. En slik fleksibilitet vil ofte medføre større tilgang til høyt kvalifisert og faglig sterkt undervisningspersonell, sammenlignet med en matematisk prosentuell tilnærming som kan virke mot sin hensikt i rekrutteringssammenhenger. 50, 5. ledd – b) Kompetanseforbundet viser til at forslaget til lovtekst lyder: "En tilstrekkelig andel av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal ha utdanningsfaglig utdanning." I avsnittet om departementets vurderinger fremkommer det imidlertid: "Departementet foreslår at minst 30 prosent av fagskolens undervisere eller undervisningsårsverk skal ha utdanningsfaglig utdanning." Dette fører til en uklarhet om hva som faktisk er departementets vurdering i denne delen av forskriften. Vi legger derfor til grunn at det er forslaget i oversikten over forslag til lovtekst som representerer departementets standpunkt . Kompetanseforbundet støtter således dette forslaget og mener at dagens ordning med «tilstrekkelig andel» utgjør en mer fleksibel tilnærming som ivaretar intensjonen om å opprettholde høy kvalitet innen fagmiljøet på både fagområdet og institusjonen som helhet. En innstramming på dette området, uten overgangsordninger eller bestemmelser om unntak, kan få uheldige konsekvenser. Mange fagskoler har i dag ansatte med solid faglig bakgrunn, men kan samtidig oppleve rekrutteringsutfordringer innen enkelte fagområder. Videre ivaretar flere fagskoler små fag, og det er ofte slik at ansatte rekrutteres fra næringslivet. Dette medfører at tilgangen på undervisere med både oppdatert faglig kompetanse og pedagogisk kompetanse er begrenset. Dessuten finnes det ingen formell definisjon av hva som menes med pedagogisk kompetanse innen høyere yrkesfaglig utdanning. Undervisere med bakgrunn fra næringslivet har ofte betydelig erfaring og kan vise til relevant utdanning og praksis som også bør vektlegges. Om lovteksten likevel legger til grunn en forståelse for et prosentuelt krav, må dette i så fall skje med utgangspunkt i de samme unntaksbestemmelsene som gjelder for øvrige deler av skoleverket. Her gis det overgangsordninger på inntil to år for å sikre PPU eller PPU-Y, og det bør også vurderes unntak for de med dokumentert realkompetanse som tilfredsstiller kravene til utdanningsfaglig bakgrunn. I denne sammenheng vil det være formålstjenlig å utarbeide veiledningsmateriell for sektoren, slik at praksisen på området blir så ensartet som mulig. Kompetanseforbundet vil, i forlengelsen av ovennevnte avsnitt, trekke frem at høyere yrkesfaglig utdanning bør kunne tilby en PPU-F – en praktisk pedagogisk utdanning for fagskolesektoren. Undervisning rettet mot voksne og på arbeidslivets premisser krever en didaktisk tilnærming samt en pedagogisk forståelse som best understøtter målgruppen bestående av studenter med tilknytning til arbeidslivet. Erfaringene fra våre skoler tilsier at en slik tilnærming ytterligere kan styrke og videreutvikle de fortrinnene som finnes i fagskolesektoren – særlig dersom det åpnes for utdanninger på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket. Dette er en videreutvikling som bør adresseres i den varslede fagskolemeldingen og som vil bidra til at fagskolenes egenart kan videreforedles innenfor høyere utdanning. 50, 7. ledd Kompetanseforbundet har i utgangspunktet ingen merknader til selve formuleringene i 7. ledd, men vil påpeke at garantiordningen må innrettes slik at det ikke skapes skjevheter i fagskolesektoren mellom heleide offentlige fagskoler som selvassurandører og øvrige fagskoletilbydere. Høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kjennetegnes ved å være mangfoldig og faglig sterk på en rekke områder. Skal sektoren kunne utvikle seg i riktig retning i årene som kommer, må ideelle og private aktører ha samme vilkår som offentlige eide fagskoler. Garantiordningene må derfor ikke utformes slik at de binder opp både unødvendige og urimelige beløp. Kompetanseforbundet er kjent med KDs anmodning til NOKUT av januar 2025 om å videre utrede vilkårene for garantiordningen, og i påvente av dette fortsette tidligere forvaltningspraksis. Kompetanseforbundet mener denne utredningen og vilkårene man lander på å anbefale fra NOKUT, må være gjenstand for dialog med sektoren, slik at dette kriteriet ikke får urimelige utslag. 50, 8. ledd Kompetanseforbundet vil påpeke at særegenheten til høyere yrkesfaglig utdanning er den nære og tette koblingen mot arbeidslivet, behovene som finnes i førstelinjen hos ulike yrkesroller, samt den kontinuerlige utviklingen innen ulike bransjer. Utvikling av utdanningsporteføljen og strategiene til en fagskole bør speile nettopp dette, og Kompetanseforbundet foreslår derfor at 8. ledd får et tillegg (fremhevet med rød tekst), slik at 8. ledd lyder: «Fagskolen skal ha en strategi som inkluderer mål og tiltak for hvordan fagskolen vil utvikle utdanningsporteføljen og hvordan dette planlegges i samspill med behov i arbeidslivet.» Kompetanseforbundet har ingen øvrige merknader og ser frem til videre samarbeid om utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Med hilsen Kompetanseforbundet Kent Gudmundsen Generalsekretær Cathrine Westmork Leder i Kompetanseforbundets fagskoleråd Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
