Dato: 27.06.2019 Høringssvar fra Bærum kommune, vedtatt i hovedutvalget for bistand og omsorg 05.06.2019: I nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017-2021 slås det fast at «befolkningens kompetanse er samfunnets viktigste ressurs og grunnlag for velferd, vekst, verdiskapning og bærekraft». Bærum kommune støtter satsningen på høyere utdanning. Velferdssamfunnet er avhengig av høy yrkesdeltakelse og kompetanse er viktig for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. I dag er to av fem uten videregående opplæring ikke sysselsatt, med det resultat at man har en økende andel med uføretrygd og andre helserelaterte ytelser. Bærum kommune anerkjenner at voksne uten fullført grunnutdanning kan øke sine muligheter på arbeidsmarkedet ved å delta i grunnskole- og videregående opplæring. Det er ønskelig å finne frem til krefter som kan motvirke denne trenden. Mange av de statlige ytelsene er knyttet opp til rettigheter opparbeidet gjennom deltagelse i arbeidslivet, noe flere i denne målgruppen ikke har. NOUen viser til at økonomisk stønad som hovedregel ikke skal gis til personer i ordinær utdanning, da denne kan finansieres gjennom utdanningsstøtte fra Lånekassen. Kommunen erfarer at Lånekassens nåværende støtteordninger hindrer enkelte voksne i å delta i grunnskole og videregående opplæring fordi enkelte voksne vegrer seg for å finansiere grunnskole- eller videregående opplæring med studielån. Bærum kommune mener derfor at forslaget om dagpenger bør kunne kombineres med støtte fra Lånekassen for å unngå belastning på kommunens sosialhjelpsbudsjett. Bærum kommune mener også at en grunnskolestønad må være statlig finansiert og en landsdekkende ordning for å sikre lik tilgang uavhengig av kommunetilhørighet. Bærum kommune mener samtidig at voksne som mottar støtte til livsopphold for å delta i grunnskole- og videregående opplæring, må møtes med krav om deltakelse i undervisning, innleveringer av skoleoppgaver, innsats i skolearbeid og progresjon i læring. Det må unngås at voksne finansierer sitt livsopphold med særskilte støtteordninger for deltakelse i grunnskole- eller videregående opplæring uten å ha en reell deltakelse i opplæringen og uten å yte rimelig innsats for å heve sin kompetanse. For voksne som ikke har tilstrekkelig progresjon i sin læring i grunnskole- eller videregående opplæring, må det vurderes andre tiltak for å oppnå yrkesdeltakelse. Bærum kommune mener at de fire hovedforslagene til finansiering av livsopphold vil øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnskole- og videregående opplæring og har følgende kommentarer til enkelte punkter i utvalgets forslag: - Den lave satsen for dagpenger ved grunnskole- og videregående opplæring kan føre til at livsopphold ikke blir fullt ut finansiert. I høringsnotatet nevnes det ikke om dagpenger skal kunne kombineres med støtte fra Lånekassen. Dersom dagpenger ikke kan kombineres med støtte fra Lånekassen, kan kommunen måtte yte supplerende sosialhjelp. Dette gjelder spesielt store kommuner med høye gjennomsnittlige husleiepriser, slik som i Bærum kommune. - Familiegjenforente til flyktninger har utfordringer med å finansiere livsopphold i grunnskole- og videregående opplæring. En inkludering av flyktningers familiegjenforente i målgruppen for Lånekassens flyktningstipend vil øke denne gruppens deltakelse i grunnskole- og videregående opplæring. - Tilbakebetaling av lån til Lånekassen er utfordrende for personer i lavinntektsyrker. Ved en inntektsavhengig tilbakebetaling vil utfordringene reduseres. - Kommunen erfarer at Lånekassen har saksbehandlingstid på opptil 11 uker ved ordinær søknad om støtte. Voksne i grunnskole- og videregående opplæring mangler finansiering av livsopphold under Lånekassens lange saksbehandlingstid. - Det foreslås et krav om en studieplan med konkret målsetning og evaluering av progresjon, oppmøte og innsats for å kunne få motta en eventuell grunnskolestønad i tillegg til lånekassens ordninger. Dette vil være for å forhindre at det blir kun en inntektssikring for å få fritak for inntektskravet for å få permanent oppholdstillatelse. - I høringsnotatet nevnes det ikke om grunnskolestønad skal finansieres av stat eller kommune. Høringsnotatet er også utydelig om dette er en frivillig ordning for kommunene å innføre. Skal det være realistisk at dette implementeres i kommunene, må det være en landsdekkende ordning og det må følge med overføringer fra stat til kommune. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
