Dato: 30.08.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar Rælingen kommune Spørsmål 1: Rælingen kommune mener alle fire forslagene er gode og at de vil kunne føre til at flere fullfører grunnskole- og videregående opplæring. Slik situasjonen er i dag vil dagpengemottakere med ønske om å fullføre grunnskole- og/eller videregående opplæring, ofte oppleve en stor økonomisk barriere, og forslaget vil potensielt øke muligheten og motivasjonen for å gjennomføre den type opplæring. Samtidig vil relativt få av kommunens innbyggere med behov for grunnskoleopplæring ha opparbeidet seg dagpengerettigheter. Når det gjelder lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon og endringer i utdanningsstøtteordningen, vurderer rådmannen at dette er positive forslag. Arbeidstakere uten fullført grunnopplæring har ofte lav inntekt og svak stilling på arbeidsmarkedet, noe som kan bety at mange verken har råd, eller tar risikoen, med å be om permisjon til å ta utdanning. Rådmannen støtter forslaget om endringer i Lånekassen og tilpasninger av vilkårene for utdanningsstøtte, og spesielt forslaget om at alle flyktninger, inkludert familiegjenforente med disse, med rett og plikt til opplæring gjennom introduksjonsprogrammet, også bør være kvalifiserte til flyktningstipendet. I Rælingen kommune utgjør innvandrere med fluktbakgrunn og andre minoritetsspråklige flertallet av personer med ikke fullført grunnskoleopplæring. Mange stiller med et langt dårligere utgangspunkt enn personer født og oppvokst i Norge. Ofte er ikke grunnskolekompetanse i seg selv tilstrekkelig for å sikre denne gruppen et varig innpass på arbeidsmarkedet, men det gir et godt grunnlag for videre utdanning og en generelt større deltagelse i samfunnet. I henhold til opplæringsloven er kommunen pliktig til å tilby grunnskoleopplæring til voksne som har rett til slik utdanning. Imidlertid har ikke kommunen et krav til å yte støtte til livsopphold under grunnskoleopplæring. De stønadsordningene som kommunen forvalter i dag, og som kan kombineres med grunnskoleopplæring, er ofte begrenset både av tidsramme og av at de er rettighetsbaserte. En egen kommunal grunnskolestønad vurderer rådmannen derfor som mer treffsikker for hovedmålgruppen. Utvalgets forslag om at grunnskolestønaden administreres av Nav-kontoret, vurderer rådmannen som en hensiktsmessig løsning. Det samme gjelder for utvalgets vurdering om at stønaden bør være arbeidsrettet, noe som ytterligere argumenterer for at stønaden legges til Nav-kontoret. Mange i målgruppen for grunnskolestønad mottar allerede i dag stønader fra Nav Rælingen. Det er viktig at opplæringen legges opp som fleksibel og modulstrukturert, slik at det er enklere å kombinere opplæring med arbeid og språkopplæring. Spørsmål 2: Rådmannen vurderer de øvrige forslagene om utvidelse av voksenrett, bedre samordnet statistikk om utdanningsdata og endring av finansieringsstruktur i lærlingeordningen som positive, og at de trolig vil bidra til målsetningen om at flere voksne skal fullføre grunnskole- og videregående opplæring. En utvidelse av introduksjonsordningen kan for mange deltagere være positivt, og vil kunne bidra til å hindre frafall og skape en nødvendig forutsigbarhet, i et for mange krevende utdanningsrettet løp. Arbeidsretting og tett kontakt med arbeidslivet er viktig og flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen har gode erfaringer og resultater ved å kombinere utdanning og arbeid. Rådmannen mener en modulbasert grunnskoleopplæring med f.eks. 3 dager skole og 2 dager praksis bør vurderes. Det er viktig å opprettholde kontakt med arbeidslivet, og spesielt voksne flyktninger uten arbeidserfaring er lite attraktive på arbeidsmarkedet. Rådmannen mener det er en god idé å åpne opp Navs to-årige opplæringstiltak for personer med voksenrett. Utvalget peker på at utdannings- og opplæringstiltak lett kan bli nedprioritert i Nav sitt fokus på opplæring i det ordinære arbeidsliv. Rådmannen mener derimot at det er viktig at Nav fortsatt har et fokus på opplæring i det ordinære arbeidsliv, og at utdannings- og opplæringstiltak i stor grad bør kombineres med praksis i arbeidslivet. For kvalifiseringsprogrammet (KVP) viser utvalget til forslag som åpner for muligheten til å kunne ta utdanning som del av KVP. Endringer i sosialtjenesteloven om KVP ble vedtatt i Stortinget og trådde i kraft 1. januar 2019. Endringene gjelder blant annet at mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet utvides. Spørsmål 3: I implementeringen av forslagene er en viktig faktor at det foreligger et tett samarbeid mellom opplæringstilbydere, ansvarlige for introduksjonsordningen og Nav. De av våre innbyggere som ikke har fullført grunnskoleopplæring er i all hovedsak en sårbar gruppe, og det krever et samlet, helhetlig og tverrfaglig arbeid. Rådmannen støtter forslaget om at iverksetting av tiltak bør skje gradvis slik at man kan etablere kunnskap om fornuftige administrative løsninger, og sannsynliggjøre at det vil være positive effekter på utdanningskarrierer og arbeidsmarkedsutfall. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
