HØRINGSSVAR – ENKLERE MERVERDIAVGIFT MED ÉN SATS
Det vises til høringsbrev fra Finansdepartementet vedrørende NOU 2019:11. Utredningen foreslår enklere merverdiavgift med én sats. Dette innebærer at avgiften for store deler av reiselivet - som overnatting, inngangsbilletter, skiheiser og persontransport - øker fra dagens 12% til 25% eller 23%.
Destinasjon Trysil SA er eid av 200 virksomheter i Trysil og representerer mangfoldet av virksomheter som lever av reiseliv i en distriktskommune. Trysil er Norges største alpine skisted, i ferd med å bygge opp mer helårsvirksomhet med satsing på stisykkel som reiseanledning for sommer- og høstsesongen. Beregnet antall turistrelaterte overnattinger i 2016 var 2 410 400 (Transportøkonomisk institutt 2017). Samlet omsetning for direkte og indirekte virkninger i 2015 var 2 247 000 000 inkl mva. Total reiselivsrelatert sysselsetting var 2119 personer i 2016, tilsvarende 55% av total sysselsetting i kommunen. Etter oppstart av sykkelsatsingen har en mangeårig negativ befolkningsutvikling snudd, og vi har økt antall innbyggere med 100 personer siden 2015 (totalt 6600 innbyggere 2018).
Utvalgets konklusjoner og anbefalinger har store konsekvenser for reiselivsnæringen og vil spesielt berøre overnattingsbedrifter, transportselskaper og alpinnæringen som er avgjørende faktorer for fremtidig utvikling i en reiselivskommune som Trysil. Reiselivet har dessuten over kort tid fått mva-økning fra 8% til 10 % og deretter til 12% mva. Dette har allerede gitt høy belastning som har svekket konkurranseevnen og ført til lavere marginer for mange aktører, i en bransje hvor mange kjemper for å overleve.
Reiseliv er den raskest voksende næringen, som Norge har gode forutsetninger for å lykkes innenfor. En satsning på reiseliv er sikkert, vi kan aldri flytte produksjonen av reiselivet ut av Norge. Reiselivet er en viktig næring nasjonalt ift integrering og tilflytting, da det ansettes høy andel av ungdommer og innvandrere. Finansdepartementet bør derfor stimulere til vekst og utvikling i denne vekstbransjen som reiselivet er for Norge.
Skiheiser hører inn under persontransport. Alpinnæringen i Norge er en fragmentert næring fra børsnoterte selskap til små næranlegg, så også i Trysil.
En økning til 23 % eller 25% vil svekke Norges konkurransesituasjon mot øvrige Europa betydelig. Mva på skipass i Norge er i dag hele 100 % høyere enn Sverige mens vi ligger 20 prosentpoeng over de fleste øvrige i utvalget. Satsene for de viktigste konkurrerende landene er:
Norge 12% Italia 10% Frankrike 10 % Tyskland 7 %
Sveits 7 % Andorra 4,5 % Sverige 6 % Slovenia 9,5 %
Finland 10% Østerrike 10 % Spania 10%
Det fremgår av utredningen at lav sats for persontransport tidligere har vært begrunnet med at persontransportbransjen har betydning for distriktene, og at alminnelig merverdiavgiftssats vil kunne ha negative konsekvenser for en konkurranseutsatt reiselivsnæring. Vi antar at det er med denne bakgrunnen at Sverige har 6% moms på persontransport, mens Danmark har momsfritak.
Priselastisiteten i alpinbransjen er liten med tanke på å få ut høyere priser av gjestene i norske alpinanlegg.
De store turistbetingende anleggenes prisnivå ligger allerede på nivå med resten av Europas høyeste priser og Norge er fortsatt et generelt dyrt ferieland. Skal mva-satsen på skipass økes må dette trolig kompenseres gjennom reduksjon av hver enkelt bedrifts/alpinanleggs margin.
Alpinanleggenes kostnadsstruktur består av høye faste kostnader som ikke berettiger til fradragsberettigelse ift mva-reglene. Andelen personalkostnader, avskrivninger og finanskostnadene utgjør store andeler av kostnadene i et alpinanlegg, ca. 75 % av kostnadene er ikke fradragsberettiget. Alpinanlegg er underlagt Taubanelovgivningen og må drive ihht Taubanedirektivet hvor bemanning av skiheiser er en del av rammebetingelsene og kan i liten grad være gjenstand for besparelser.
Endringer i mva-sats på skipassinntekter vil derfor få betydelige konsekvenser for bedrifter med denne kostnadsstrukturen i et konkurranseutsatt marked.
Ift busstransport er det ønskelig i en distrikts- og reiselivskommune som Trysil å øke andelen offentlig transport, både av miljøhensyn og for å sikre en effektiv drift på destinasjonen hvor det er mange mennesker. Busstransport gir bedre klimaregnskap og energiforbruk per person enn biltransport. Økt moms vil kunne innebære at flere velger å kjøre bil pga økte billettpriser, noe som ikke er ønskelig.
Norge har allerede en negativ utvikling ift antall utenlandske busser vs norske. Iflg bussmagasinet.se har antall busser i Norge minsket med 30 % de siste ti årene, mye pga av at det har blitt færre turistbusser. De utenlandske busselskapene har mye lavere priser da de har lavere mva i sitt hjemland. Antall utenlandske turistbusser var nærmere 2000 sommeren 2019, en økning på 6 % i fra i fjor, og antallet overstiger nå antall norske turistbusser. Øker momsen skulle dette innebære at dette forsterkes ytterligere.
Skianleggene i Trysil er turistanlegg og tiltrekker seg gjester fra Nord-Europa. I Trysilfjellet er nærmere 80% av de kommersielle gjestene fra utlandet. Overnatting- og logivirksomhet er en avgjørende faktor på destinasjonen, for å få internasjonale turister hit som leier seng i hytte, camping eller på hotell (varme senger). Kostnadsstrukturen for kommersiell overnatting består av høye faste kostnader og en endring i mva-satsene vil gjøre betydelige utslag på hver enkelt bedrifts bunnlinje. Den distriktsbaserte overnattingsnæringen sliter allerede i dag med lav lønnsomhet.
En eventuell reduksjon av kommersielle senger på alpin- og fjelldestinasjonene vil ha negativ innvirkning på driften av destinasjonen og vil ytterligere forsterke konsekvensene av en mva-økning. En svekkelse av det kommersielle overnattingstilbud vil gå ut over utviklingskraften og investeringsmuligheten til alpinanleggene. Ytterligere lavere lønnsomhet for overnattingsvirksomheter i Trysil vil kunne medføre reduserte antall arbeidsplasser og at bedrifter stenger helt i lavsesong. Det vil ha negative konsekvenser for arbeidet som pågår med å utvikle Trysil til en bærekraftig helårsdestinasjon med flere helårs arbeidsplasser og økt innbyggertall i kommunen.
En viktigere og viktigere del av reiselivet og ferieopplevelsen er guiding og opplæring, som for eksempel skiskole og guidede naturopplevelser. Disse tjenestene er et viktig trekkplaster og styrker Trysil og Norges konkurransekraft som reisemål. Å gå fra fritak for mva til i første omgang 12% vil være ødeleggende for bransjen. Store prisøkninger på disse tjenestene og opplevelsene vil direkte slå inn på kjøpsvilligheten og kjøpsmuligheten hos våre gjester, noe som igjen vil påvirke negativt antall tilbakekommende gjester. Det er en sammenheng mellom at de gjester som kjøper guide/skilærer i større grad kommer tilbake til destinasjonen. Lavere etterspørsel vil bety lavere omsetning i de mange små guide-selskapene, som igjen vil redusere sysselsettingen i bransjen.
Mange negative konsekvenser
Vinterturismen er i stadig utvikling. Andelen utenlandske turister vokser kontinuerlig og gir betydelig inntekter til samfunnet. Markedet er likevel sårbart mot endringer, ikke minst økonomiske som prishøyninger, valutasvinger etc. Forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser er en forutsetning for å kunne utvikle produktene iht. markedets etterspørsel. En konkurransekraftig alpinnæring vil kunne bidra ytterligere til eksportmarkedsføringen av Norge som turistland sammen med Innovasjon Norge.
Alpinanleggene er den avgjørende attraksjonskraften for drift av kommersielt destinasjonsbasert reiseliv i Trysil. Hoteller, restauranter, handel, transport og øvrige aktivitetsbedrifter baserer sin drift og eksistens på destinasjonens alpinprodukt.
Utbygging av senger (kommersielle og fritidsbolig) i tilknytning til alpinanleggene styrker lokale leverandører, entreprenører og øvrig næringsliv. Alpinanleggenes utvikling er dermed grunnlaget for sysselsetning for en rekke næringer på helårsbasis (bygg og anlegg, overnatting, restaurant og servering, handel, mm.).
Konsekvenser for en reiselivsdestinasjon som Trysil ved forhøyet mva:
- Svekket konkurransekraft mot andre land
- Vanskelige driftsvilkår for mindre alpinanlegg med stor fare for konkurs og nedleggelse
- Dårligere lønnsomhet for større alpinanlegg, som gir redusert kvalitet og mindre investering, utvikling og utbygging.
- Prisene på skipass er allerede maksimert i forhold til hva markedet er villig til å betale. Økt mva vil dermed gi reduserte marginer da prisene ikke kan økes tilsvarende
- Redusert tilbud av guidede opplevelser og opplæring
- Skistar driver Norges største skianlegg i Trysil. Det svenske selskapet eier også anlegg i Sverige og Østerrike, og vil kunne prioritere utvikling og investeringer i destinasjonene utenfor Norge som har større konkurransekraft.
- Lavere marginer, mindre utvikling, lavere skatteinntekter, mindre verdiskapning, lavere bolyst.
- Enda større sårbarhet mot svingninger i valutamarkedet.
- Redusert turisttrafikk både internasjonalt og nasjonalt, som gir store direkte og indirekte konsekvenser for næringslivet som er basert på reiselivet på destinasjonen.
- Færre arbeidsplasser
- Mindre satsning på reiseliv og utvikling av lokalsamfunnene.
- Dårligere folkehelsetilbud
Konsekvensene som beskrevet, vil kunne svekke reiselivsnæringen betydelig og utviklingen i sysselsetting og antall innbyggere i kommunen vil kunne få en negativ utvikling.
Siden Trysil har rundt 80 % utenlandske gjester selger vi en stor andel av overnattingsdøgnene lang tid i forkant. Ofte bestiller våre gjester neste opphold når de er her, altså nærmere 1 år før. Eventuelle mva-endringer må ta hensyn til dette og bli varslet over 1 år frem i tid, slik at næringsaktørene har anledning til å tilpasse sin prisstruktur til endringen.
Vi mener utredningen har lite analyser og vurderinger i forhold til konsekvensene for ferie og fritidsmarkedet og derigjennom konsekvenser for reiseliv i distriktskommunene. Alpinnæringen, som en av de største internasjonale attraksjonene for Norge, er ikke beskrevet eller tatt hensyn til. Det kalkuleres med at Norges attraktivitet forsvarer prisstigninger uten å vurdere dagens utfordringer og lønnsomhet for næringen.
Det er heller ikke tatt hensyn til konkurrerende lands mva-satser og endring i en framtidig konkurranse-situasjon ved økt mva.
Et av hovedargumentene i utredningen er at overgang til én sats innebærer forenkling. Vi kan imidlertid ikke se at samfunnsmessig nytte av forenklingen holdes opp mot samfunnsmessig ulempe med omleggingen, og vår erfaring er at dagens ordning med lav sats forvaltes effektivt med allerede godt innarbeidet regelverk.
Reiselivet har på kort tid fått økt mva-sats fra 8 til 12 %, som har svekket konkurranseevnen og ført til lavere marginer for mange aktører, i en bransje hvor mange kjemper for å overleve.
Finansdepartementet frarådes å følge utvalgets tilrådning for mva på overnatting og transport samt andre reiselivsrelaterte virksomheter. Reiselivet i Trysil mener det er viktig at lav sats for persontransport reduseres til nivå for Sverige og at den opprettholdes på 12 % for overnatting og inngangsbilletter. Det gjør at vi konkurrerer på like vilkår med våre naboland, noe som vil ha stor betydning da nærmere 80 % av de kommersielle gjestene i Trysil kommer fra utlandet.
Vi oppfordrer Finansdepartementet til å se helheten i rammebetingelsene for reiselivet da dette er av avgjørende betydning for næringsliv, sysselsetting og bosetting i distriktene.
Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål eller vi kan utdype noe.
Destinasjon Trysil SA
Det vises til høringsbrev fra Finansdepartementet vedrørende NOU 2019:11. Utredningen foreslår enklere merverdiavgift med én sats. Dette innebærer at avgiften for store deler av reiselivet - som overnatting, inngangsbilletter, skiheiser og persontransport - øker fra dagens 12% til 25% eller 23%.
Destinasjon Trysil SA er eid av 200 virksomheter i Trysil og representerer mangfoldet av virksomheter som lever av reiseliv i en distriktskommune. Trysil er Norges største alpine skisted, i ferd med å bygge opp mer helårsvirksomhet med satsing på stisykkel som reiseanledning for sommer- og høstsesongen. Beregnet antall turistrelaterte overnattinger i 2016 var 2 410 400 (Transportøkonomisk institutt 2017). Samlet omsetning for direkte og indirekte virkninger i 2015 var 2 247 000 000 inkl mva. Total reiselivsrelatert sysselsetting var 2119 personer i 2016, tilsvarende 55% av total sysselsetting i kommunen. Etter oppstart av sykkelsatsingen har en mangeårig negativ befolkningsutvikling snudd, og vi har økt antall innbyggere med 100 personer siden 2015 (totalt 6600 innbyggere 2018).
Utvalgets konklusjoner og anbefalinger har store konsekvenser for reiselivsnæringen og vil spesielt berøre overnattingsbedrifter, transportselskaper og alpinnæringen som er avgjørende faktorer for fremtidig utvikling i en reiselivskommune som Trysil. Reiselivet har dessuten over kort tid fått mva-økning fra 8% til 10 % og deretter til 12% mva. Dette har allerede gitt høy belastning som har svekket konkurranseevnen og ført til lavere marginer for mange aktører, i en bransje hvor mange kjemper for å overleve.
Reiseliv er den raskest voksende næringen, som Norge har gode forutsetninger for å lykkes innenfor. En satsning på reiseliv er sikkert, vi kan aldri flytte produksjonen av reiselivet ut av Norge. Reiselivet er en viktig næring nasjonalt ift integrering og tilflytting, da det ansettes høy andel av ungdommer og innvandrere. Finansdepartementet bør derfor stimulere til vekst og utvikling i denne vekstbransjen som reiselivet er for Norge.
Skiheiser hører inn under persontransport. Alpinnæringen i Norge er en fragmentert næring fra børsnoterte selskap til små næranlegg, så også i Trysil.
En økning til 23 % eller 25% vil svekke Norges konkurransesituasjon mot øvrige Europa betydelig. Mva på skipass i Norge er i dag hele 100 % høyere enn Sverige mens vi ligger 20 prosentpoeng over de fleste øvrige i utvalget. Satsene for de viktigste konkurrerende landene er:
Norge 12% Italia 10% Frankrike 10 % Tyskland 7 %
Sveits 7 % Andorra 4,5 % Sverige 6 % Slovenia 9,5 %
Finland 10% Østerrike 10 % Spania 10%
Det fremgår av utredningen at lav sats for persontransport tidligere har vært begrunnet med at persontransportbransjen har betydning for distriktene, og at alminnelig merverdiavgiftssats vil kunne ha negative konsekvenser for en konkurranseutsatt reiselivsnæring. Vi antar at det er med denne bakgrunnen at Sverige har 6% moms på persontransport, mens Danmark har momsfritak.
Priselastisiteten i alpinbransjen er liten med tanke på å få ut høyere priser av gjestene i norske alpinanlegg.
De store turistbetingende anleggenes prisnivå ligger allerede på nivå med resten av Europas høyeste priser og Norge er fortsatt et generelt dyrt ferieland. Skal mva-satsen på skipass økes må dette trolig kompenseres gjennom reduksjon av hver enkelt bedrifts/alpinanleggs margin.
Alpinanleggenes kostnadsstruktur består av høye faste kostnader som ikke berettiger til fradragsberettigelse ift mva-reglene. Andelen personalkostnader, avskrivninger og finanskostnadene utgjør store andeler av kostnadene i et alpinanlegg, ca. 75 % av kostnadene er ikke fradragsberettiget. Alpinanlegg er underlagt Taubanelovgivningen og må drive ihht Taubanedirektivet hvor bemanning av skiheiser er en del av rammebetingelsene og kan i liten grad være gjenstand for besparelser.
Endringer i mva-sats på skipassinntekter vil derfor få betydelige konsekvenser for bedrifter med denne kostnadsstrukturen i et konkurranseutsatt marked.
Ift busstransport er det ønskelig i en distrikts- og reiselivskommune som Trysil å øke andelen offentlig transport, både av miljøhensyn og for å sikre en effektiv drift på destinasjonen hvor det er mange mennesker. Busstransport gir bedre klimaregnskap og energiforbruk per person enn biltransport. Økt moms vil kunne innebære at flere velger å kjøre bil pga økte billettpriser, noe som ikke er ønskelig.
Norge har allerede en negativ utvikling ift antall utenlandske busser vs norske. Iflg bussmagasinet.se har antall busser i Norge minsket med 30 % de siste ti årene, mye pga av at det har blitt færre turistbusser. De utenlandske busselskapene har mye lavere priser da de har lavere mva i sitt hjemland. Antall utenlandske turistbusser var nærmere 2000 sommeren 2019, en økning på 6 % i fra i fjor, og antallet overstiger nå antall norske turistbusser. Øker momsen skulle dette innebære at dette forsterkes ytterligere.
Skianleggene i Trysil er turistanlegg og tiltrekker seg gjester fra Nord-Europa. I Trysilfjellet er nærmere 80% av de kommersielle gjestene fra utlandet. Overnatting- og logivirksomhet er en avgjørende faktor på destinasjonen, for å få internasjonale turister hit som leier seng i hytte, camping eller på hotell (varme senger). Kostnadsstrukturen for kommersiell overnatting består av høye faste kostnader og en endring i mva-satsene vil gjøre betydelige utslag på hver enkelt bedrifts bunnlinje. Den distriktsbaserte overnattingsnæringen sliter allerede i dag med lav lønnsomhet.
En eventuell reduksjon av kommersielle senger på alpin- og fjelldestinasjonene vil ha negativ innvirkning på driften av destinasjonen og vil ytterligere forsterke konsekvensene av en mva-økning. En svekkelse av det kommersielle overnattingstilbud vil gå ut over utviklingskraften og investeringsmuligheten til alpinanleggene. Ytterligere lavere lønnsomhet for overnattingsvirksomheter i Trysil vil kunne medføre reduserte antall arbeidsplasser og at bedrifter stenger helt i lavsesong. Det vil ha negative konsekvenser for arbeidet som pågår med å utvikle Trysil til en bærekraftig helårsdestinasjon med flere helårs arbeidsplasser og økt innbyggertall i kommunen.
En viktigere og viktigere del av reiselivet og ferieopplevelsen er guiding og opplæring, som for eksempel skiskole og guidede naturopplevelser. Disse tjenestene er et viktig trekkplaster og styrker Trysil og Norges konkurransekraft som reisemål. Å gå fra fritak for mva til i første omgang 12% vil være ødeleggende for bransjen. Store prisøkninger på disse tjenestene og opplevelsene vil direkte slå inn på kjøpsvilligheten og kjøpsmuligheten hos våre gjester, noe som igjen vil påvirke negativt antall tilbakekommende gjester. Det er en sammenheng mellom at de gjester som kjøper guide/skilærer i større grad kommer tilbake til destinasjonen. Lavere etterspørsel vil bety lavere omsetning i de mange små guide-selskapene, som igjen vil redusere sysselsettingen i bransjen.
Mange negative konsekvenser
Vinterturismen er i stadig utvikling. Andelen utenlandske turister vokser kontinuerlig og gir betydelig inntekter til samfunnet. Markedet er likevel sårbart mot endringer, ikke minst økonomiske som prishøyninger, valutasvinger etc. Forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser er en forutsetning for å kunne utvikle produktene iht. markedets etterspørsel. En konkurransekraftig alpinnæring vil kunne bidra ytterligere til eksportmarkedsføringen av Norge som turistland sammen med Innovasjon Norge.
Alpinanleggene er den avgjørende attraksjonskraften for drift av kommersielt destinasjonsbasert reiseliv i Trysil. Hoteller, restauranter, handel, transport og øvrige aktivitetsbedrifter baserer sin drift og eksistens på destinasjonens alpinprodukt.
Utbygging av senger (kommersielle og fritidsbolig) i tilknytning til alpinanleggene styrker lokale leverandører, entreprenører og øvrig næringsliv. Alpinanleggenes utvikling er dermed grunnlaget for sysselsetning for en rekke næringer på helårsbasis (bygg og anlegg, overnatting, restaurant og servering, handel, mm.).
Konsekvenser for en reiselivsdestinasjon som Trysil ved forhøyet mva:
- Svekket konkurransekraft mot andre land
- Vanskelige driftsvilkår for mindre alpinanlegg med stor fare for konkurs og nedleggelse
- Dårligere lønnsomhet for større alpinanlegg, som gir redusert kvalitet og mindre investering, utvikling og utbygging.
- Prisene på skipass er allerede maksimert i forhold til hva markedet er villig til å betale. Økt mva vil dermed gi reduserte marginer da prisene ikke kan økes tilsvarende
- Redusert tilbud av guidede opplevelser og opplæring
- Skistar driver Norges største skianlegg i Trysil. Det svenske selskapet eier også anlegg i Sverige og Østerrike, og vil kunne prioritere utvikling og investeringer i destinasjonene utenfor Norge som har større konkurransekraft.
- Lavere marginer, mindre utvikling, lavere skatteinntekter, mindre verdiskapning, lavere bolyst.
- Enda større sårbarhet mot svingninger i valutamarkedet.
- Redusert turisttrafikk både internasjonalt og nasjonalt, som gir store direkte og indirekte konsekvenser for næringslivet som er basert på reiselivet på destinasjonen.
- Færre arbeidsplasser
- Mindre satsning på reiseliv og utvikling av lokalsamfunnene.
- Dårligere folkehelsetilbud
Konsekvensene som beskrevet, vil kunne svekke reiselivsnæringen betydelig og utviklingen i sysselsetting og antall innbyggere i kommunen vil kunne få en negativ utvikling.
Siden Trysil har rundt 80 % utenlandske gjester selger vi en stor andel av overnattingsdøgnene lang tid i forkant. Ofte bestiller våre gjester neste opphold når de er her, altså nærmere 1 år før. Eventuelle mva-endringer må ta hensyn til dette og bli varslet over 1 år frem i tid, slik at næringsaktørene har anledning til å tilpasse sin prisstruktur til endringen.
Vi mener utredningen har lite analyser og vurderinger i forhold til konsekvensene for ferie og fritidsmarkedet og derigjennom konsekvenser for reiseliv i distriktskommunene. Alpinnæringen, som en av de største internasjonale attraksjonene for Norge, er ikke beskrevet eller tatt hensyn til. Det kalkuleres med at Norges attraktivitet forsvarer prisstigninger uten å vurdere dagens utfordringer og lønnsomhet for næringen.
Det er heller ikke tatt hensyn til konkurrerende lands mva-satser og endring i en framtidig konkurranse-situasjon ved økt mva.
Et av hovedargumentene i utredningen er at overgang til én sats innebærer forenkling. Vi kan imidlertid ikke se at samfunnsmessig nytte av forenklingen holdes opp mot samfunnsmessig ulempe med omleggingen, og vår erfaring er at dagens ordning med lav sats forvaltes effektivt med allerede godt innarbeidet regelverk.
Reiselivet har på kort tid fått økt mva-sats fra 8 til 12 %, som har svekket konkurranseevnen og ført til lavere marginer for mange aktører, i en bransje hvor mange kjemper for å overleve.
Finansdepartementet frarådes å følge utvalgets tilrådning for mva på overnatting og transport samt andre reiselivsrelaterte virksomheter. Reiselivet i Trysil mener det er viktig at lav sats for persontransport reduseres til nivå for Sverige og at den opprettholdes på 12 % for overnatting og inngangsbilletter. Det gjør at vi konkurrerer på like vilkår med våre naboland, noe som vil ha stor betydning da nærmere 80 % av de kommersielle gjestene i Trysil kommer fra utlandet.
Vi oppfordrer Finansdepartementet til å se helheten i rammebetingelsene for reiselivet da dette er av avgjørende betydning for næringsliv, sysselsetting og bosetting i distriktene.
Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål eller vi kan utdype noe.
Destinasjon Trysil SA