Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2019:11 - Enklere merverdiavgift med én sats. Vi viser også til vårt felles innspill om nullmoms for reparasjoner direkte til ekspertutvalget 29. mars 2019, signert sammen med Bergans, BUA, Days Like This, Elektronikkbransjen, Fjong, Forbrukerrådet, Fretex Norge, H&M, KappAhl, Kid, Lindex, Miljøagentene, Moving Mamas, Naturvernforbundet, Norges Husflidslag, Norsk Sportsbransjeforening, Oslo Håndverks- og Industriforening, Pierre Robert, Repairable, Restarters Oslo, Røde Kors Secondhand, SoBo Community, Swancy, Syklistenes Landsforening, Tise, Tooler og UFF.
Nordmenn vil fra forbruk til reparasjon, i tråd med regjeringens ambisjoner
Norske forbrukere er tydelige på at de ønsker seg et bedre tilbud for reparasjon og utleie. 7 av 10 ville reparert mobiltelefonen sin hvis det lønte seg, og 59 % ville heller ha leid verktøy hvis de hadde et tilbud i nærheten, ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons analyse for Framtiden i våre hender i 2017.
Regjeringen har satt seg en målsetning om å bli et foregangsland innenfor sirkulær økonomi, og utarbeider for tiden en egen strategi for å nå dette målet. Slik Framtiden i våre hender og en lang rekke kjeder, produsenter og organisasjoner ser det, er virkningsfulle insentivordninger for å forlenge levetiden for produkter gjennom reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk en åpenbar komponent i å realisere regjeringens ambisjon. Sverige innførte en redusert merverdiavgift for reparasjon fra januar 2017, og Norge har dermed allerede en vei å gå for å matche ambisjonen om å være et foregangsland for sirkulærøkonomi.
Pris er den største driveren for sirkulærøkonomi-handlinger som reparasjon og leie
En omfattende atferdsstudie fra Europakommisjonen i oktober 2018 undersøkte europeeres holdninger til handlinger knyttet til sirkulærøkonomi. Studien fokuserer på produktene støvsugere, TV, vaskemaskiner, smarttelefoner og klær, og baserer seg på data fra 12 EU-land. Undersøkelsen viser at forbrukere er villige til å engasjere seg i sirkulærøkonomi-handlinger som å reparere produkter, leie, kjøpe brukt og kjøpe mer holdbare produkter, men at den praktiske gjennomføringen er på et lavt nivå. Studien konkluderer med at pris er den største barrieren mot å opptre mer i tråd med strategier for en sirkulær økonomi, og at forbrukere mangler informasjon om produktholdbarhet og reparasjonsmuligheter. En årsak til dette er at markedene for reparasjon, brukte produkter, leie og leasing ikke er tilstrekkelig utviklet. De atferdsøkonomiske eksperimentene i studien viste at bedre tilgang på informasjon ga motivasjon for å opptre sirkulærøkonomisk, men at reparasjonsavgjørelser lett stopper opp om de krever for mye innsats.
Nullmoms på reparasjon er i tråd med utvalgets argumentasjon om avgifters funksjon
Utvalget drøfter i delkapittel 3.3.2 bruken av avgifter som korrigerer atferd, og slår fast at «Avgifter eller støtte som er ment å styre adferd, bør rettes nærmest mot den aktiviteten det er ønske om å endre.» Implikasjonen er en vridning av virkemiddelbruken til andre avgifter og subsidier enn merverdiavgiften for å korrigere markedssvikt. I denne sammenheng er reparasjon et spesielt tilfelle. Det finnes ingen produktspesifikk avgift å lette og er vanskelig å se for seg subsidiestrukturer som vil fungere bedre enn lettelse i merverdiavgiften for å insentivere reparasjon. Det er selve reparasjonstjenesten som avgiftsbelegges av merverdiavgiften, og dersom en skal prise den negative eksterne virkningen av at folk kjøper nytt i stedet for å reparere vil det nærmeste virkemiddelet til aktiviteten være merverdiavgiften.
Framtiden i våre hender ber regjeringen om å opprettholde nullmoms-ordninger og integrere reparasjoner og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk i dette regimet. Dette er etter vår vurdering i tråd med regjeringens egen ambisjon å bli et foregangsland for sirkulær økonomi, i tråd med norske forbrukeres preferanser, og det samfunnsøkonomisk mest effektive virkemiddelet for å vri forbrukeratferd over fra nykjøp av produkter til reparasjon.
Nordmenn vil fra forbruk til reparasjon, i tråd med regjeringens ambisjoner
Norske forbrukere er tydelige på at de ønsker seg et bedre tilbud for reparasjon og utleie. 7 av 10 ville reparert mobiltelefonen sin hvis det lønte seg, og 59 % ville heller ha leid verktøy hvis de hadde et tilbud i nærheten, ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons analyse for Framtiden i våre hender i 2017.
Regjeringen har satt seg en målsetning om å bli et foregangsland innenfor sirkulær økonomi, og utarbeider for tiden en egen strategi for å nå dette målet. Slik Framtiden i våre hender og en lang rekke kjeder, produsenter og organisasjoner ser det, er virkningsfulle insentivordninger for å forlenge levetiden for produkter gjennom reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk en åpenbar komponent i å realisere regjeringens ambisjon. Sverige innførte en redusert merverdiavgift for reparasjon fra januar 2017, og Norge har dermed allerede en vei å gå for å matche ambisjonen om å være et foregangsland for sirkulærøkonomi.
Pris er den største driveren for sirkulærøkonomi-handlinger som reparasjon og leie
En omfattende atferdsstudie fra Europakommisjonen i oktober 2018 undersøkte europeeres holdninger til handlinger knyttet til sirkulærøkonomi. Studien fokuserer på produktene støvsugere, TV, vaskemaskiner, smarttelefoner og klær, og baserer seg på data fra 12 EU-land. Undersøkelsen viser at forbrukere er villige til å engasjere seg i sirkulærøkonomi-handlinger som å reparere produkter, leie, kjøpe brukt og kjøpe mer holdbare produkter, men at den praktiske gjennomføringen er på et lavt nivå. Studien konkluderer med at pris er den største barrieren mot å opptre mer i tråd med strategier for en sirkulær økonomi, og at forbrukere mangler informasjon om produktholdbarhet og reparasjonsmuligheter. En årsak til dette er at markedene for reparasjon, brukte produkter, leie og leasing ikke er tilstrekkelig utviklet. De atferdsøkonomiske eksperimentene i studien viste at bedre tilgang på informasjon ga motivasjon for å opptre sirkulærøkonomisk, men at reparasjonsavgjørelser lett stopper opp om de krever for mye innsats.
Nullmoms på reparasjon er i tråd med utvalgets argumentasjon om avgifters funksjon
Utvalget drøfter i delkapittel 3.3.2 bruken av avgifter som korrigerer atferd, og slår fast at «Avgifter eller støtte som er ment å styre adferd, bør rettes nærmest mot den aktiviteten det er ønske om å endre.» Implikasjonen er en vridning av virkemiddelbruken til andre avgifter og subsidier enn merverdiavgiften for å korrigere markedssvikt. I denne sammenheng er reparasjon et spesielt tilfelle. Det finnes ingen produktspesifikk avgift å lette og er vanskelig å se for seg subsidiestrukturer som vil fungere bedre enn lettelse i merverdiavgiften for å insentivere reparasjon. Det er selve reparasjonstjenesten som avgiftsbelegges av merverdiavgiften, og dersom en skal prise den negative eksterne virkningen av at folk kjøper nytt i stedet for å reparere vil det nærmeste virkemiddelet til aktiviteten være merverdiavgiften.
Framtiden i våre hender ber regjeringen om å opprettholde nullmoms-ordninger og integrere reparasjoner og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk i dette regimet. Dette er etter vår vurdering i tråd med regjeringens egen ambisjon å bli et foregangsland for sirkulær økonomi, i tråd med norske forbrukeres preferanser, og det samfunnsøkonomisk mest effektive virkemiddelet for å vri forbrukeratferd over fra nykjøp av produkter til reparasjon.