Høringssvar fra NAV Agder vedrørende høringsnotat og forslag til forskrift om tilskudd til ekspertbistand
Det vises til Departementets høringsbrev vedrørende forslag til forskrift om tilskudd til ekspertbistand som ble kunngjort på Regjeringen.no den 27.06.19.
NAV Agder ønsker med dette å komme med følgende momenter i høringen:
Vi synes tilskuddets formål er hensiktsmessig. Vi synes også at det er hensiktsmessig at det legges opp til at det er arbeidsgiver og arbeidstaker sammen som skal vurdere hvorvidt sykefraværet har vært langvarig og gjentakende.
Vi mener også at dette punktet er dekkende for det som står i høringsnotatet og de signaler som er gitt i IA-avtalen.
§3 – Innhold i tiltaket
· Vi opplever det er krevende å se HVA som kan søkes om gitt de innledende beskrivelsene av hva tiltaket kan innebære - og beskrivelsene av hva man IKKE kan bruke tiltaket til.
· Vi tror det kan bli svært krevende søknadsbehandling dersom et forvaltningsledd i NAV skal vurdere hvorvidt man har brukt BHT på alt BHT skal brukes til, at man har vurdert og gjort bruk av alle mulige tiltak innen kommunehelse- og spesialisthelse-tjeneste, samt at alle arbeidsmarkedstiltak er vurdert. Vi stiller da spørsmål med «Hva er igjen». Når alt det lovpålagte er gjort – «hva står vi da igjen med?»
· Vi kunne også tenkt oss mer beskrevet hva en «ekspert» skal være. Hva innebærer det å være en offentlig godkjent ekspert? Hvem skal definere hvem som er ekspert? Er det arbeidsgiver, arbeidstaker eller forvaltningsorganet?
· Årsaken(e) til fravær er ofte sammensatte. Vi foreslår derfor å endre til at eksperten skal avgi rapport som «beskriver mulige årsaker».
· Det fremgår at NAV skal/ må vurdere om arbeidsgiver har oppfylt tilretteleggingsplikten, for det er jo det som blir en realitet i alle tilfeller hvor tilskudd skal gis. Dette kan fort bli et krevende arbeid som vil betinge et svært grundig og forsvarlig arbeid, da en slik vurdering fort kan bidra til å svekke arbeidstakers tilsettingsforhold.
Som det fremkommer av høringsnotatet bør ikke tilskuddsbeløpet settes for lavt. Det er vi enig i, og tror derfor 20.000 fort kan bli knapt, avhengig av type bistand og saker, f.eks. konfliktsaker.
Vi tror at det vil være krevende at Arbeids- og velferdsetaten skal være inne i søknadsprosessen og være enige med arbeidstaker og arbeidsgiver om at tilskuddet er hensiktsmessig, for SÅ å behandle søknad etter denne enighet. Hvordan skal dette håndteres i praksis?
§6, 7 og 8 – Vedtaksmyndighet og klageadgang
Vi har ingen ytterlige kommentarer her.
Det vises til Departementets høringsbrev vedrørende forslag til forskrift om tilskudd til ekspertbistand som ble kunngjort på Regjeringen.no den 27.06.19.
NAV Agder ønsker med dette å komme med følgende momenter i høringen:
Vi synes tilskuddets formål er hensiktsmessig. Vi synes også at det er hensiktsmessig at det legges opp til at det er arbeidsgiver og arbeidstaker sammen som skal vurdere hvorvidt sykefraværet har vært langvarig og gjentakende.
Vi mener også at dette punktet er dekkende for det som står i høringsnotatet og de signaler som er gitt i IA-avtalen.
§3 – Innhold i tiltaket
· Vi opplever det er krevende å se HVA som kan søkes om gitt de innledende beskrivelsene av hva tiltaket kan innebære - og beskrivelsene av hva man IKKE kan bruke tiltaket til.
· Vi tror det kan bli svært krevende søknadsbehandling dersom et forvaltningsledd i NAV skal vurdere hvorvidt man har brukt BHT på alt BHT skal brukes til, at man har vurdert og gjort bruk av alle mulige tiltak innen kommunehelse- og spesialisthelse-tjeneste, samt at alle arbeidsmarkedstiltak er vurdert. Vi stiller da spørsmål med «Hva er igjen». Når alt det lovpålagte er gjort – «hva står vi da igjen med?»
· Vi kunne også tenkt oss mer beskrevet hva en «ekspert» skal være. Hva innebærer det å være en offentlig godkjent ekspert? Hvem skal definere hvem som er ekspert? Er det arbeidsgiver, arbeidstaker eller forvaltningsorganet?
· Årsaken(e) til fravær er ofte sammensatte. Vi foreslår derfor å endre til at eksperten skal avgi rapport som «beskriver mulige årsaker».
· Det fremgår at NAV skal/ må vurdere om arbeidsgiver har oppfylt tilretteleggingsplikten, for det er jo det som blir en realitet i alle tilfeller hvor tilskudd skal gis. Dette kan fort bli et krevende arbeid som vil betinge et svært grundig og forsvarlig arbeid, da en slik vurdering fort kan bidra til å svekke arbeidstakers tilsettingsforhold.
Som det fremkommer av høringsnotatet bør ikke tilskuddsbeløpet settes for lavt. Det er vi enig i, og tror derfor 20.000 fort kan bli knapt, avhengig av type bistand og saker, f.eks. konfliktsaker.
Vi tror at det vil være krevende at Arbeids- og velferdsetaten skal være inne i søknadsprosessen og være enige med arbeidstaker og arbeidsgiver om at tilskuddet er hensiktsmessig, for SÅ å behandle søknad etter denne enighet. Hvordan skal dette håndteres i praksis?
§6, 7 og 8 – Vedtaksmyndighet og klageadgang
Vi har ingen ytterlige kommentarer her.