Det er mange tiltak i NAV-sammenheng som kan gi en god avklaring av helse og arbeidsmuligheter. Hva skal en «ekspert» si til arbeidsgiver og arbeidstaker som et avklaringstiltak, en fastlege, et tverrfaglig rehabiliteringsteam eller en tiltaksarrangør ikke har sagt før? Dette forslaget om at alle andre tiltak og muligheter skal være forsøkt før en «ekspert», valgt ut av arbeidsgiver, skal uttale seg: Da må vi lure på hva denne eksperten skal si noe om.
Dersom det er «konflikt» mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som har med selve arbeidsforholdet å gjøre, så er ikke dette et ekspertanliggende overhode, men en sak for jurister og tillitsvalgte. Men i forslaget om ekspertbistand er det ikke jurister som skal si noe om lover og regler, men helsepersonell som skal gi en uttalelse om helse opp mot arbeidsoppgavene som personen utfører hos arbeidsgiver. En sakkyndigvurdering, som i dag gjøres av leger hos Bedriftshelsetjenester. En slags funksjonsvurdering, som vi håper at fastlegene kan gi NAV når de sender sine legeerklæringer; nemlig funksjon sett opp mot de oppgaver som kan utføres. Så hva skal den autoriserte eksperten si til NAV og arbeidsgiver?
«Du kan ikke løfte med armene over skulderhøyde. Da blir det vanskelig å fortsette i butikkjobben eller som hjemmehjelp. Kan arbeidsgiver tilrettelegge for deg ytterligere enn det de gjør i dag?» Dersom arbeidsgiver sier nei, så leder kanskje dette til en avvikling av arbeidsforholdet? Deltidsarbeid og søknad om gradert uføretrygd? Arbeid hos annen arbeidsgiver? Skal ekspertbistanden trygge en arbeidsgiver til å kunne si opp denne personen som ikke klarer en fulltidsjobb på grunn av helse? Skal det trygge den sykmeldte? Jeg håper at dette eksperttilskuddet ikke blir en bestilling fra arbeidsgiver om å legitimere en avslutning av et arbeidsforhold. Skal det være en vurdering av hvor mye personen faktisk klarer å arbeide uten tilrettelegging av forskjellig slag? En anbefaling om tilrettelegging i et evt. nytt arbeidsforhold? Vanskelig å si, når det ikke skal skrives en rapport ut fra en mal som er lik for alle.
Det er heller arbeidsgivers muligheter for tilrettelegging som bør gås i sømmene. Kan vi heller få en ekspertvurdering av arbeidsgiver? Er alle hjelpemidler forsøkt? Kan ytterligere fleksibilitet gi mulighet til å stå i arbeid? Har arbeidsgiver andre type jobber som kan utføres dersom den sykmeldte får kompetanseheving? Kan kompetansetiltak gjøre det lettere for personen å få en annen jobb internt? Kan arbeidsgiver og NAV spleise på en utdanning som gjør det letter å få ny jobb? Kan det opprettes en egen jobb for å beholde en unik person som tilfører arbeidsmiljøet noe helt spesielt fordi den personen gir et fantastisk bidrag ved å være seg selv?
En ting er ganske sikkert: NAV kommer ikke til å lytte på ekspertbistanden i sin vurdering av videre ytelser. Det har ingenting å si hva en ergonom, fysioterapeut eller psykologterapeut sier om funksjonen til denne personen: Når søknaden om AAP eller uføretrygd kommer, er det kun uttalelser fra fastlege og spesialisthelsetjenesten som gjelder. Det er strenge inngangsvilkår for helseytelser i dag. Det en tidligere arbeidsgiver sier om tilrettelegging eller funksjonsevne har ikke stor betydning for inngang til ytelser. Da blir man en arbeidssøker med nedsatt funksjonevne.
Så der arbeidstaker må bytte jobb: Kanskje ekspertbistanden kunne utløse profesjonell karriereveiledning med påfølgende hjelp til jobbsøk i løpet av en utvidet oppsigelsesperiode med full lønn? En seks måneders periode der man fortsatt hadde et arbeidsforhold, men der arbeidsgiver spanderer lønn mens arbeidstaker finner en ny jobb som passer bedre for sin helse, og kanskje får med seg et lønnstilskudd i starten hos ny arbeidsgiver. Kompetanseheving? En slags sluttpakke som arbeidsgiver og staten betaler sammen, med mål om ny jobb. En vurderingsperiode der den ansatte får se sine egne muligheter opp mot arbeidsmarkedet? Koster det for mye?
Til slutt håper jeg administrasjonen for refusjonen av tilskuddet ikke blir slik det pleier å bli i NAV: En salig runddans fra enhet til enhet som skal godkjenne, behandle, si sitt om saken, og sende videre til neste enhet. Det er ikke så mye penger vi snakker om. La Arbeidslivssenterne få bestemme hvilken «ekspert» som skal benyttes og godkjenne eller ikke godkjenne refusjonen når rapporten har kommet. Så slipper den å vandre rundt. Jeg tror ikke denne rapporten blir nødvendig for andre enn arbeidsgiver slik den er foreslått nå. Og kanskje for de i NAV som jobber med dagpenger.
Dersom det er «konflikt» mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som har med selve arbeidsforholdet å gjøre, så er ikke dette et ekspertanliggende overhode, men en sak for jurister og tillitsvalgte. Men i forslaget om ekspertbistand er det ikke jurister som skal si noe om lover og regler, men helsepersonell som skal gi en uttalelse om helse opp mot arbeidsoppgavene som personen utfører hos arbeidsgiver. En sakkyndigvurdering, som i dag gjøres av leger hos Bedriftshelsetjenester. En slags funksjonsvurdering, som vi håper at fastlegene kan gi NAV når de sender sine legeerklæringer; nemlig funksjon sett opp mot de oppgaver som kan utføres. Så hva skal den autoriserte eksperten si til NAV og arbeidsgiver?
«Du kan ikke løfte med armene over skulderhøyde. Da blir det vanskelig å fortsette i butikkjobben eller som hjemmehjelp. Kan arbeidsgiver tilrettelegge for deg ytterligere enn det de gjør i dag?» Dersom arbeidsgiver sier nei, så leder kanskje dette til en avvikling av arbeidsforholdet? Deltidsarbeid og søknad om gradert uføretrygd? Arbeid hos annen arbeidsgiver? Skal ekspertbistanden trygge en arbeidsgiver til å kunne si opp denne personen som ikke klarer en fulltidsjobb på grunn av helse? Skal det trygge den sykmeldte? Jeg håper at dette eksperttilskuddet ikke blir en bestilling fra arbeidsgiver om å legitimere en avslutning av et arbeidsforhold. Skal det være en vurdering av hvor mye personen faktisk klarer å arbeide uten tilrettelegging av forskjellig slag? En anbefaling om tilrettelegging i et evt. nytt arbeidsforhold? Vanskelig å si, når det ikke skal skrives en rapport ut fra en mal som er lik for alle.
Det er heller arbeidsgivers muligheter for tilrettelegging som bør gås i sømmene. Kan vi heller få en ekspertvurdering av arbeidsgiver? Er alle hjelpemidler forsøkt? Kan ytterligere fleksibilitet gi mulighet til å stå i arbeid? Har arbeidsgiver andre type jobber som kan utføres dersom den sykmeldte får kompetanseheving? Kan kompetansetiltak gjøre det lettere for personen å få en annen jobb internt? Kan arbeidsgiver og NAV spleise på en utdanning som gjør det letter å få ny jobb? Kan det opprettes en egen jobb for å beholde en unik person som tilfører arbeidsmiljøet noe helt spesielt fordi den personen gir et fantastisk bidrag ved å være seg selv?
En ting er ganske sikkert: NAV kommer ikke til å lytte på ekspertbistanden i sin vurdering av videre ytelser. Det har ingenting å si hva en ergonom, fysioterapeut eller psykologterapeut sier om funksjonen til denne personen: Når søknaden om AAP eller uføretrygd kommer, er det kun uttalelser fra fastlege og spesialisthelsetjenesten som gjelder. Det er strenge inngangsvilkår for helseytelser i dag. Det en tidligere arbeidsgiver sier om tilrettelegging eller funksjonsevne har ikke stor betydning for inngang til ytelser. Da blir man en arbeidssøker med nedsatt funksjonevne.
Så der arbeidstaker må bytte jobb: Kanskje ekspertbistanden kunne utløse profesjonell karriereveiledning med påfølgende hjelp til jobbsøk i løpet av en utvidet oppsigelsesperiode med full lønn? En seks måneders periode der man fortsatt hadde et arbeidsforhold, men der arbeidsgiver spanderer lønn mens arbeidstaker finner en ny jobb som passer bedre for sin helse, og kanskje får med seg et lønnstilskudd i starten hos ny arbeidsgiver. Kompetanseheving? En slags sluttpakke som arbeidsgiver og staten betaler sammen, med mål om ny jobb. En vurderingsperiode der den ansatte får se sine egne muligheter opp mot arbeidsmarkedet? Koster det for mye?
Til slutt håper jeg administrasjonen for refusjonen av tilskuddet ikke blir slik det pleier å bli i NAV: En salig runddans fra enhet til enhet som skal godkjenne, behandle, si sitt om saken, og sende videre til neste enhet. Det er ikke så mye penger vi snakker om. La Arbeidslivssenterne få bestemme hvilken «ekspert» som skal benyttes og godkjenne eller ikke godkjenne refusjonen når rapporten har kommet. Så slipper den å vandre rundt. Jeg tror ikke denne rapporten blir nødvendig for andre enn arbeidsgiver slik den er foreslått nå. Og kanskje for de i NAV som jobber med dagpenger.