Dato: 31.07.2019 Svartype: Med merknad Høringsinnspill – Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning Helse Bergen takker for mottatt høringsbrev og for muligheten for å sende høringssvar angående nye retningslinjer for paramedisin. Høringssvaret er utformet på bakgrunn av innspill fra klinikkdirektør ved Kirurgisk serviceklinikk samt ledere og fagutviklere i akuttmedisinsk avdeling. Innledningsvis vil vi presisere at det er gjort et godt arbeid og at forslaget til forskrift i all hovedsak er godt og formålstjenlig. Oppsummert ser Helse Bergen positivt på at det etableres en forskrift som skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, og håper dette vil være et viktig første skritt mot en fremtidig felles nasjonal standard for prehospitale tjenester. Vi mener forskriften tar høyde for å fange opp nye fremskritt som måtte komme, både innen forskning, medisinsk utstyr og kommunikasjon (telemedisin). Vi ser imidlertid behovet for at kunnskapen om nødmeldetjenesten, herunder bruk av norsk medisinsk indeks, burde løftes frem for å gi en helhetlig forståelse av utkallingen av ambulansetjenesten og lege i vakt ved akuttmedisinske tjenester. Forslaget til læringsmål kan synes noe omfattende for en 3-årig utdanning, og noen av læringsmålene svært ambisiøse. Eksempel på det siste er § 8a der kandidaten etter avsluttet utdanning skal kunne «anvende kunnskap til å systematisk undersøke og behandle akutt syke og skadde pasienter og gi anbefaling om riktig omsorgsnivå for videre behandling». På tross av et generelt ønske om norsk språkbruk mener vi navnet «paramedisin» ikke er entydig. Paramedisin kan også benyttes i forhold til andre grupper som utøver medisinsk praksis (Wikipedia). Vi foreslår derfor at utdanningen benytter det internasjonale og godt innarbeidete navnet paramedic. Noen videre kommentarer til forskriftens enkeltpunkter: Vi foreslår at det i kap.5 nevnes spesielt barn som pårørende og at dette løftes frem som et viktig moment i utdanningen. Dette er muligens tenkt dekket av kap.2 som går på kunnskap og ferdigheter angående blant annet lovverk (Helsepersonelloven §10a og 10b sier noe om plikt til å ivareta mindreårige barn), men vår erfaring er at dette trenger et mer tydelig fokus, spesielt innenfor samhandling og kommunikasjon. § 7 b: «- har bred kunnskap om de vanligste akuttmedisinske problemstillinger, herunder sykdommer, symptomer, tegn og sykdomsforløp». Akuttmedisinen er i dag preget av at pasientene har stadig flere og kombinerte problemstillinger og sykdommer. En bredere kunnskap om kroniske sykdommer og deres innvirkning på akuttmedisinske problemstillinger ville vært ønskelig dersom det er mulig innenfor tidsrammen. § 23 Praksis: I forslag til retningslinjer omtales aktuelle praksissteder og lengde på praksis, men vi savner vi imidlertid et punkt som omhandler inngåelse av samarbeidsavtaler med praksistilbyderen tilsvarende det som er finnes i retningslinjene for sykepleierutdanningen. Når det gjelder det foreslåtte omfanget av praksis til henholdsvis 20 uker obligatorisk praksis i ambulanse og 10 uker i annen relevant praksis mener vi dette er for lite for å oppnå flere av læringsmålene. Vi foreslår dette endret til minimum 25 uker i ambulansetjenesten og 15 uker annen relevant praksis (totalt 40 uker). Det må også påpekes at sammenlignet med en del andre helsefaglige utdanninger, f.eks. bachelor i sykepleie, har dette studiet vesentlig mindre praksis uten at vi finner dette faglig begrunnet. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
